Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Baking
NEG_4_638_Øs_Spydeberg
Transkripsjon av filen #NEG_4_638_Øs_Spydeberg
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
Av møller fantes her etter presten Wilses optegnelser 1779 – 24 med 34 par kvernsteiner. Desuten 6 sikter. – Av de 34 par var 7 for maling av malt og gryn. Her fik da bygdens folk malt sit korn, men det var bare et sted det var ågjens vann\[Kommentar: forstår at det skal være et ord for forsyning hele året\] , alle de andre bare brukelige i flommen høst og vår. – Handkverne fantes i gammel tid nor sakt på hver gård, og de er enda ingen sjeldenhet å få se dem, men de gik vel av bruk for langt inpå 200 år siden, - når en untar malning av malt. – Malingsmåterne var: 1: \[?Grøypning\] – grovmaling 2: «Samaling» - noe finer men x) såene malt med 3: Skrening – kornet gik da fyst gjennom grynkvernen før de blei sammalt 4: Siktning – for rug, byg og hveite. - Kliet blei, da ved sikteduken skilt frå finmjølet. Kliet oftest brukt til dyrefor. Det var «vaggranna» - de tyngste, som blei malt te mjøl. – x) agnene \[s. 2\] Av møller er her idag bare en – men nu helt moderne mølle. Mjølkvaliteten – finheten har fulgt – (har fulgt) utviklingen. 2: Om siktning av brødmjøl – og sold – kan vanskelig svares på da det var eksisteret møller her så lang tid med sigter. – Men jeg minnes far fortalte at den tid da de dreiv med håndkværnen skulle di ha brukt drøftetraug te de bruk. - De grove mjølet – kliet oftest brukt te dyrefor. – 3: Nymøli mjøl best te baking. – De er alm. å ta inn bakemjøl kvellen før – især vinterstid når de er kalt. – 4: Grøn – «De fanns ette såinge som såa att Få Guds grøn i huse.» - 5: Bagstekjerringer som det før fantes mange av i hver bygd er nu utdøde. Det var dengang alm. at de var to gange hvert år på gar,n. – Høst og vår. – Og da ble det bakt såmye – slik at det råkk te neste gong. – Enkelte av de flinkeste bakstekjer- ringer – de som kunne bake de tynneste sprødeste \[-brød\] fladbrød var reint navn- gjetne og kunne bli brukt i flere bygdelag Var de to om baksten kjevla den ene ut leiven den andre hadde å passe steiken -og laga «Knoa» \[figur: pil til høyre\] brøddeigen. Av brødslag var det: 1: Havrebrød - .av havremjøl – skredd 2: Tunnbrød – « bygmjøl (eller rugmjøl - eller blanding) \[s. 3\] 3: Ertebrød – bl.av byg og ertemjøl brukt til spekemat. 4: Møljebrød – av rug i blanding – bruktes jule og nytårskvellen. – 5: Lefse. – lagd . av blandingsmjøl byg – rug. – Alle disse brødslag stekes på takke. 6: Likeså – Lompe. – Denne kunne lages av alle slags mjøl tilsatt poteter. Blandingsforhold mellom mjøl og vann avhænger av mjølets egen- skaper – hvormye det bløtner – derfor er det helt en sjønssak – slik -, at deigen er passe fast. - \[-7\]6. Ovnsbrød – Kaku, som nu er det ene- rådende, og nermest har vært det de siste 50 år – har været brukt her i omlag 150 år. Før alm. bakt av rugmjøl, nu i den senere tid av hveitemjøl – siktet – hveitemjøl. Sjeldnere grøypet hveite. Vørterkake som før hørte med i «fønna» til gravøl og bryllup blei bakt av rugmjøl tilsat vørter. – Hvad det gjeller for flatbrøddeigen blandingsforhold vann – mjøl, - gjeller også for ovnbrøddeig. – Ovnsbrøddeigen «sattes» enten kvellen før bakedagen eller tidlig neste morgen tilsattes gjær, - nu presgjær. I gammel tid surdeig – eller skav fra «gangstokken», - \[s. 4\] Deigen sto så noen timer til hevning før bakingen tok til. Så blei brødene bakt – sto litt til hevning før de kom inn i bakerovnen. Disse var før i tia alm. på hver gård. nu brukes steikeovnen i komfyren som oftest. – Gangststokken (blei) var en rund kavle av lautrævirke. Unner ølbryg- ningen blei den vekselvis dyppet i Gjerkarret (øllet) så rullet i mjøl, tørket lit for så igjen at gjenta det samme til den hadde fått et tykt belag. Av dette skavdes det litt , av, bløttes opp og tilsattes brød- deigen – eller de hadde skover igjen i brødnuen fra forrige bakst. – eller de også gjemte surdeig – deiklump opbevaret i mjøl til neste bakst. – Noe serlig forskjel på ovnsbrød er det som regel bare til «jul og påske» som de heter – de større høitider. – Heller \[\_fin\] ette finns de mange slags brød eller – avvikende navn – om så er er det etter opskrift fra kokebøker. 7: Gjestvon er et ukjent navn – men det henner nok at de finnes småkaker i kakeboksene til husmora «på vona» om det skulle komme noen. – \[s. 5\] 8: Glokake har jeg hørt vert brukt, men framgangsmåten ved steikning kan jeg ette gjøra rede fer. – 9: Av flatbrød baktes: Alm. havrebrød av Skred havre Tunnbrød « byggmel Erterbrød – blandning av byg og ertemjøl Møljbrød – « - byg og rugmjøl Lefse – men den her lite brukt. Noe serlig skilnad på flatbrød for tjener og husbond synes de ette å ha vårt. – men tunnbrød og erterbrød var mer sån te høgtidsbruk, - og møljbrød te jule og nytårskvellen. – 10: Knekkebrød ette brukt her. – 11: Leiv sier en om de utkjevla emne, og de samme kæller vi brødleiven når den er stekt. Brød kaller vi kaku – kakua – kakuskive. 12: Lefse har vårt lite brukt, mens lompe før var alm. ret som det var – bakt tå kokte stampa poteter og bygg, rug eller havremjøl og stekt på takka eller ommen. 13: Flatbrød, ældri bretta, men lefsa blei bretta fire gonger \[figur: illustrasjon av bretting av lefse\]. Leiven te lefsa blei bretta på takka. 14: Gjær fek di tå - «gangstokken» - en 15: runn kavle tå lauved, som de vek- selvis duppa i gangkare, - når de brygga øl – og så rulla den i mjøl. Slik hollt di på te det blei et tykt lag på -gangstokken og så hængte di den opp te tørk. Når di så skulle baka skav de noe tå gangstokken som de bløita opp og hadde i kakudeien. Eller de brukte surdeig – deiklump som de hadde gjømt fra forrie baking som de så blan,a i deien. Gang – sa bestan- dig gamle følk om gjær. – Skulle vørterkaku bakas - den blei brukt i «Fønn» - måtte di ta mælt og laga vørter og ha i deien. – \[s. 6\] Surdeig var mest brukt – den ei lita knoe blei gjømt i et kjørel (og) lagt i mjøl men måtte ente fryse. – 16: Når ti deien var \[?fæli\] te baking – ja se de – \[\_de så\] hver eneste kjerring uten prøving. Ho så (me straks en gong) enten «han gikk» eller ei Gjærbrød – kaku har vårt brukt her daglig de siste 70 år. Før den tid var flatbrød mye mer i bruk. nu er det snart ingen som kan bake det – eller har tid te det. – 17: Grisling blei nesten bestandig brukt når di brukte surdei(g) for at \[-de\] kakua skulle heve sei bere 18: Ukjennt. – 19: Kakua blei stekt i bakerom,n Den var murt ve sia tå peisen i kjøkene eller helst i bryggerhuse der slike fann,s 20: Vel sjelden, men de hente nokk. – 21: \[?Baksteved\] var finkløvd favneved. De bruk- tes helst to ellinger før kakua kom i om\[-m\],en. fysti steikning, men så bare en elling te andre steikning. Når ti om,en var passe - værm de prøvde di enten me mjøl (blei bront straks de kom inn i om,en) eller «di kjente» de med handa. (skønssak) 22: «Sopa» var ei stong som det ved skrue- innretning vart festa fast en stor dott me bjønnemåså te, og denna vart brukt te feiing av bakerommen. All åska måtte utt. Sopa vart duppa i vann før bruken. Grovt mjøl vart brukt fer å døive unnervarmen – kasta inn før brøa blei sætt inn. Bruk av hælm – ukjennt. – \[s. 7\] 23 Etter baksten blei ved til neste gangs elling kasta inn te tørk. – 24 Olava Abrahamsen Glenne \[notat: til venstre på linje: født 1864\]. kunne fortelle at mor Vrangen bestandig bakte kaku mellem to takker – «å ingen hadde så go kaku som henner». Takkene blei lagt opp i peisen på brandjern mellem unnere og øvre takke blei det lagd murstein runnt kanten. Etter oppeldingen blei så brøa lagt mellem takkene og glørne blei lagt oppå den øvre takke fer å hølle vermen.Bruk tå gryte ukjennt. – 25 Grisling av brød mye brukt før den tid surdeig var alm. Når værmen i ommen var brennt ner, blei glørne kara te to si,er og brøa lagt på brøspaen og hålt inn i ommen ei ti fer å heve sig. Blei så tåen ut igjen, sætt bort me en feia ommen og så sætt inn te steiking. – Andre brukte grislevær me. De kasta inn på glørne noen spilrer før de hølt brøa inn i ommen. Grisslebrø – blei det kalt. – 26 – 27 ukjent. – 28 Alm bakes hver veke. Kakukista sto på bua (eller i tør kjeller) Brød – vørterkaku – frå julebaksten blei gjømt i kønnbingen te vårånna. Plau,karen skulle da sitta på plaugstyre å ita opp ei skive tå det brøe. Ja hestene skulle eu ha en bit ellers gikk di trøtt i vårånna. – 29 Te jul skulle hver unge bake sin bulle – lite brød. – Høner – figurer – blei lagd og sætt på. – Stempler ukjennt. 30 – 31 – 32 Ukjennt - - \[s. 8\] 33 Vaffel. goro – (kromkake) Karve alm. brukt i grislebrød. – Poteter mye brukt i brø,e unner siste kriger. Surrogat for mjøl ukjennt. – Potetlompe mye brukt – stekt på takke eller på ommen. – 34: Min farmor som kunne minnes krigen 1809 – 14 hadde aldri sjøl spist barkebrød, men de blei nok dengong brukt av mange etter det ho kunne fertelle. Seinere ette 35 brukt herover. Bork av alm og lind skulle væra best. Blei tatt om våren. Tørka og malt te mjøl – Den nevnte almeoske har enkelte her brukt te bakst. – 36 Noe om bruken tå borkemjøl ukjennt. 37: Sunt blei nok ette borkebrød rekna for å væra. – «De ga sug unner bringa og hart liv», var omkve,e. – 38 Ukjennt. – 39 Brødmåså blei au brukt i «svenske» 40: krigen – 1814. Kokt og hat i brød eller i annen mat. – 41: Ukjent. \[Kommentar. Det er også i denne teksten ofte en understreking av første bokstav i enkelte «viktig» ord, disse understrekingene har jeg ikke gjengitt\]
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste