Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Baking
NEG_4_443_He_Grue
Transkripsjon av filen #NEG_4_443_He_Grue
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Det meste av kornet ble malt på bekkekvenn det hente at de mol på håndkvern. Det fins ennu enkelte handkvenner. Det var bare to måter skre og sammaling. Skremjøl og sammalt Til skremjøl tog mann det beste kornet (bygg) veggerand Det var til å begynne med bare to kornslag bygg og rug. Rugen ble bestandig sammalt og bruktes mest til brød. Det ble bedre mjøl på de mere moderne bygdemøllene. 2) de brukte å sikte tur det grøvste under bakinga, det som ble tilbake ble blanda i grovbrødet. Til sikte bruktes små sikter som var flettet av fine tiger (bjørkerøtter). 3) Det er betre å bake av nymalt mjøl. Det er vanlig å sette inn mjøl om kvellen ved ovnen så det skal bli varmt til bakinga 4) Mjøl eller grøn. 5: Heime på Lindtorpet som ligger like ved grensen var det almindelig at grannekona fra svenskesia kom og var med i bakinga. Hun bakte og stekte alt sit brød på norske sia da vi hadde betre stekeovn. Det er ennu mange flinke bakar- kjerringer som reiser runt og baker utenbygds. Kaker kalles de store flate kaker og brød er de tykke runde Trysilbrød kalles etslags brød som stammer fra Trysil \[s. 2\] 6: På enkelte gårder brukte de mest kake og på andre garde brukte man brød. For å skifte på så pleiet mann å\[-t\] byte brød. Det var almindelig grov- brød til daglig til helg er det nu som regel jule- kake. Det gamledagse grovbrødet er nu for det meste ute av bruk. 7) Det er vanlig at mann har litt finere brød til gjester og fremmede 8 Før ble steikt kake på gjør, men nu er det sjelden. Man blanna deigen foruten gjær og steikte kaka med det samme. Det var tunne usyra kaker som ble steikt slik 9: Man bakte flatbrød til hverdag og finere brød som bruktes til gjester, det var ikke forskjel på husbod og tenar. Ertebrød var noe i bruk føre den første verdenskrig, men er sent slut 10) Jeg har aldrig hørt at det har vært smort noe på flatbrød 11) Leiv brukes lite av her Brødskive, kakeskive 12 Til lefse kokes poteter som skrelles og males to ganger på kjøtkvern og klannes i deigen, lefsa bakes til jul, Påske og Pinse. Lefsa legges i hop til en trekant \[Figur: tegning av trekant\] flatbrødet legges opp i store ranker. 14: Mann måtte passe på etter ølbryggin å ta vare på gjæret som ble tatt av sur- deigen og baka til små kaker som ble oppbevart til neste gang, de ble løst opp i vann. Disse kaker som ble kalt gangkaker \[-og\] ble oppbevart på forskjellige steder på små hyller like under taket i kjøkenet, 16) De kjente på deigen når den var ferdiggjære. Somme brukte å smake på den. Nu bruker man mjukt gjærbrød daglig, mann vil helst eta brødet ferskt \[s. 3\] 17/18 Steikinga var forskjellig, det minste et par timer. Det var noen bakarer som brukte veik varme. Det var mange som tog ut brødet og vetet det og la et klæde over det da de tog det ut tur ovnen 18: Man brukte å kjevle de med kjevle med skårne ringer eller med spiker i Ja, mann brukte å rive de opp med en trekam eller å stikke de opp med en trepinne 19: Før brukte mann de gamle røykstueovner (\[?Tørte\]) til å steike alt muligt i. Nu bruker mann på de større garder murede bakarovner, på mindre bruk steiker mann i komfyrer. 20: Det var ofte at flere brukte samme bakarovn leiga ble betalt med et brød. 21: Tør fin granved er best. Vedmengden var forskjellig. For å se om hvor varm ovnen var brukte mann å steike et lite prøvebrød Gamle prøvde bakersker stakk hand inn og kjente om ovnen var varm nokk 22: Til å sope ovnen rein brukes frurukvister som tres gjennom en jernring som er festet til et langt skaft så det blei en stor kvast som dyppes i vann og med den sopes ovnen rein for aske. Mann er nøye på for å få alt urent ut. 23: Knatrauget ble skrapt rein og av det ble det bakt en liten deig tunne brød som delte opp i små terninger, knupp som de kaltes. Det finske navn på de var, knalli. Det ble satt inn i ovnen til tørk. Etterpå ble de brent i en kaffebrenner malt og brukt til kaffetilsetning. 24 De steikte brødet med undervarme og vente kaka fleire gange \[s. 4\] 25: Det bruktes å grisle brødet. Brødet ble satt på en fjøl og holt over varmen. Det ble gjort for å få finere brød, nu brukes det sjelden 26) Nei 27) Nei 28: Flatbrødet legges opp i store hauger på to underlag som henger fritt, omtrent en fot fra gulvet. Brød og finbrød oppbevares i holker eller kasser i stabburet. 29: Som smågutt husker jeg at vi fikk figurkaker til jul. Detvar mange slags figurer \[Figur: fire tegninger, dame, dyr, mann, dyr\] 30) De var laga av finere deg til jul. De ble skåret ut med kniv eller trinse. 30: Slike kaker lager mann da det blir slut på brødet. De er flate og runde og kalles for flatkake. De ble ikke lavet flere enn det gikk med med engang 32: Ja, det er etslag som knas i handa og kalles for næverensere. De ble brukt mange slags surogater under siste verdenskrig. Det var enkelte som prøvde med bark, men det bli ikke til noe større. De aller elste vet å fortelle at de har spist barkebrød i nødårene på 50 talet. Da det var svære uår over Finnskogene. Det ble brukt furu- bark. Det var den fine sevjebarken som ble brukt, tørket knust og malt og blanna inn i deigen etter at det var kokt. Det var vanskelig å bake av bare borkemjøl. De første innvandrerne brukte meget blade av selje og pil til å blanne i mjølet 37: Barkebrødet vart rekna for usun kost. Det var mange sjukdommer som fikk skylla for det. Hardt liv, sott \[s.5\] 38 \[?\]Brødmore, lav og rein nok\] og dyregras det seige lagt ble flekket av og det lyse, møre ble brukt. 4: Beinmjøl har jeg aldrig hørt om å ha været i bruk til brød \[Figur: fotografi av røykovn\] Grue Finnskog, Røykovn, Tvengsberget. Røykstueovnen på Tvengsberget som for 30 år sia ble brukt til å steike brød og alt muligt i.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste