Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Baking
NEG_4_393_He_Nes
Transkripsjon av filen #NEG_4_393_He_Nes
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Indtil for 80-90 år siden ble nok det allermeste korn malt på bekke- kverner i bygda. Håndkverna var i bruk noe lengre og brukt som maltkvern for ølbryggning til slutten av 90 årene. Den ble av vanvare øde- lagt her på stedet. Det er neppe noen som har bevart den på bygda. Sammalt, sikte, rasa til matmel, gryn og grøp. Kverner og melet har gjerne samme navn. Bygdemøllen eller de gamle bekkekverner var enklere, men tørke hadde de, én sten d.v.s. to over hinanden og håndsikte. Da farten ble liten med vandhjul måtte kornet tørkes godt for å få fint mel. Til brømel tok man sjelden vegge- ranna, men 2 sort, 3 sort og lettkornet gikk til \[?høns\] og griser etter den gammeldagse gode rensning med kasteskove Trods rensemaskin som ble anskaffet her for en to år siden ble kastning be- nyttet for frøkornet \[s. 2\] Til flatbrøbakning brukte man blandkorn, havre eller sikte bygg mel til finbrø. 2: Melet ble oftest siktet til finbrø og kaker. Det grove mel som ble utsortert ble gjerne dyremat. 3: Til flatbrø har det liten betydning om melet er ferskt, men for gjæret brø og kaker bør det lagres. Tørt mel er ogsaa uheldig for ovnsbrø det er alm. og opbevare melet i varmt rum før baksten. Kvernvarmt mel er nokk uttrykket herover ogsaa. 4: "Grøn" og "mjølmat" blei brukt som fellesnavn for flere slags korn og mel 5: Det var tidligere lett og få leid en bakstekone, så det var sjelden denne vilde ha byttearbeide. Enkelte levet av dette arbeide og var tildels i nabobygden. Foruten penger skulle de ha \[?sendinger\] i løn. De mest alm. kaker før var: Tårnterter, skriverbrø, tynn- kaku, goro, smultringer, fløt- kaker, fattigmann, deigoro, terter, lefsklining, kranse- kaker og sukkerbrø. Foruten flere av fisse er det nå mere bløtkaker, sandkaker, berliner- kranser, tebrø, pleskener, serinakaker, sirupkaker m. fl. \[s. 3\] 6: Te flatbrø brukes nå mest potetbrø eller tørket og raset byggmel med kokte poteter i. Til helg og fest er det havrekjeks for brø. Erterbrø og hverdagsbrø har gått mere ut. Det er samme slags brø til alle på gården. Hårdagsbrø er det ca 40 år siden kretsen her sluttet med. Bakstekonene er i senere år død ut, det er få unge som be- gynner, trods kurser. Kona selv må bake 7: Flere av ovennevnte slags kaker har gjerne en husmor på lager for uventede gjester, helst goro, sand- kaker og småkaker som holder seg. Fellesnavn har man ikke. 8: For å prøve den gjerede kakudeig om den var ferdig la man en deig- klat ned i eldmørjen hvor den fort ble stegt. Deigen ble tillaget som til ovnsbrø. Ellers er glokaku lite kjendt 9: Besvart i spørgsm. nr 80. Det fremgår at det var flere slags flatbrø. Forskjellen lå mest i \[?maleringen\], groft og fint mel. Det grovmalte melet har nokk sine fordele, men ble sterkt foraktet. Klibrø var forresten en sjelden gjev vare under krigen. Fikk vi \[?lurd\] nokk kli ble det \[?sakt\]. Det holt seg sprøt og ble sjelden så mygt og \[s. 4\] seigt å tygge som byggbrø. Rent kli var forresten vanskelig å bake av, det holder ikke bedre sammen end barke- mel sa bestemor. Begge dele måtte helst blandes blitt med rugmel. Flatbrø ble tidligere benyttet omtrendt hver dag, tyndbrø og erterbrø mere til høgtid og fest, likesom det meget dyrere fabrikkbrø nå. 10: Knekkebrø blei helst kjøpt. 11: Leiv kaller man helst det ferdige brø etter steikinga. Kakeskive og brøskive er til- dels ogsaa nevnt som leiv 12: Lefse brukes mest til niste Se Maries lapp. Til klining i lefse brukes smør, sukker. Lefsa legges sammen eller man gjør kremmer- hus, å får da navnet lefse- klining. Uten klining er det bare lefse. Lefsa er myk ikke så hårdstekt som flatbrø 13: Se medf. papir 14: Hadde man ikke ølgjær eller gamel surdeig ble det lånt fra naboer. Ølgjær benyttes til ovnsbrø, kringler og jule- kaker. Surdeig fra gjæret brø ble gjemt i mel eller i korn- bingen. Ølgjær (gang) på flasker. 15: Surdeig ble brukt under siste krigsåra, da det tildels ingen \[s. 5\] gjær var å få. Deigen ble oppløst i lunkent vand før bruken 16: Ved å rive i en fyrstikke og stikke den i et hull i deigen har man et merke på at deigen er ferdig i det fyrstikken da slukner Til førdugurs og oftest til kvelds brukes ovnsbrø (gjæret brø). Før var det gjerne sild og poteter og mosmør velling eller byggmelsgrøt til kvelds. Folka liker bedst ferskt brø og det kan ikke ligge over længe heretter. Det gamle brø er drøyere i bruk. Nå må man ha fersk loff i blandt i kjøkkenet 17: Kvinderne her mener at steik- inga tar omtrent like lang tid etter gjær og surdeig. Brødet er ferdig stekt på én time. Grovt og mindre lagret mel tar meget længre tid til gjering end fint og tørt mel 18: Mindre kjendt herover. 19: Steikinga foregikk før i kjellerstua, hvor steikovna gjærne var bygget ved siden av pipa, nå stadig i kjøkkenet, elektrisk eller i ved komfyr, som oftest har steik- ovn. Bakerovner utenfor huset forekommer ikke, men særskilte bryggerhus forekommer og har ofte bakerovn. Et lite prøvebrø ble satt ind til- \[s. 6\] dels 22: Oska ble sopt vel ut fra steikovnen med kost eller ogsaa med en våt fille på en staur. Halm i bunden er neppe brukt herover, men ovnen skulle pudses godt. 23: Det hendte at man tørket bakste- veden etterpå i steikovna. 24: Selv de ælste små stuer hadde peis og en liten bakerovn før, men nå sjelden, å steike mellem to takker eller ovnslokk er ukjendt for de gamle herover. Var steikovna eller bakerovna i ustand så gikk man på gården ed kakudeigen. I de sidste 40-50 år er det kjøpebrø i stuene fordetmeste. 25: Griselbrø er mest å få kjøpt. Det er sjelden kvinden tillaver dette. Det er av og til man med kniv gjør renner ovenpå brødet og heller kålfedt eller annet fedt og kaller dette grislebrø. 26: De færdige deigevner blei ofte dampet for å heve sig, men ikke kokt herover. Dampningen skjer over en kokende vandgryte 27: Vandbakkels og velskringle lagres i kister og bokser på tørre steder. Kaker lagres oftest fra jul til påske og fra påske til \[?pinte\]. \[s. 7\] 29: Bløtkaker og kringler blei ofte prydet med figurer og navn av sukker og mellis (glassur). Med en \[?pou\] horn det er hul i enden gjør man de navn, fødselsdagsdato og figurer som man ønsker 31 og 32: Mere ukjendt for kvinden her. 33: Vaffel, goro, kromkaker og før skriverbrø er ofte brukt. Oppskrifter etter kokebøker som neppe behøves og nevnes her. Nødbrø Kakebaksten ble indskrenket i nødsåra, simplere kaker eller krisekaker som man sa ble brukt, men neppe no nytt surogat ble brukt. 34: Barkebrø har man ikke i mands minne bruke på Nes. Sidste gang under krigen 1807-14. Bestemor f. 1795 d. 1892 fortalte adskillig om dette som barne- barna ikke lett glemmer. Det var de indre dele av furu, bjørk eller almebark som kunne brukes, den ble tørket og malt på håndkverna, men måtte blandes med annet mel, helst rugmel for å holde sammen Det var nok næring i det, men smaken var ikke god - bedskt. I en kornbygd som Nes var det etter froståret \[s. 8\] 1812 kun 2 å 3 gårde som kunde hjelpe folk eller sælge korn, særlig Helgeby ble nevnt og et par andre ved Mjøsa Barkemelet havde neppe lett for å æsa (gjære) og ble brukt til flat- brøbaking. Blandingsforholdene var avhengi av tilgangen paa alm. mel. \[figur: lefsebretting i fem trinn\] Nistebrød eller vike brød. \[Figur: lefsebretting i fire trinn\] Festlefse av bygmel og lit rug. Denne stekes på varm takke, og snues meget åfte så den blir fort stekt. Legges på bordet og kjevles med et glat kjevle, og legges op slik. \[Figur: Lefse med rutenett tegnet på\] Festbrød. Sjeres i ruter da det legges på takken, - mens det er så vit varmt. Dette skal ikke snues. Firkantene legges i en eske. Tegnet ut efter brettete papirleiver. Mars 1951. R.F.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste