Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Brynet
NEG_3_3206_Øs_Rygge
Transkripsjon av filen #NEG_3_3206_Øs_Rygge
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
Det har ikke vært mulig å opspore noen vesentlig forskjell på bryne og slipe- metoden i de siste 100 år. Forandringen lig- ger mest i materialet brynet er laget av. Før slåmaskinens tidsalder sliping og bryning av sigd og ljå en viktig ting å kunde utføre riktig. Likeså annen redskap som måtte være skarp. Slipesten til å dra rundt fantes på hver gård, ofte to og av forskjellig finhets- grad. Disse var hugget til av sandsten. (Sedimentær bergart) og er brukt mest til å tynne ut eggestålet. Slipestensmateriale finnes ikke her i bygda men måtte kjøpes annetsteds fra. Andre måter å tynne ut eggen på, f. eks. med hammer, har ingen her sett eller hørt om. Senne er brukt i umindelig tide\[-r\] og brukes ennå. Ikke store flate som lå stille, hvorpå redskapet ble ført frem og tilbake, men mindre stener av bestemt form (se riss), og det var om å gjøre at nettop formen på sennet blev holdt vedlike fordi den krumme stryke- \[s. 2\] siden gav en bedre egg, enn om denne strykesiden fikk\[-e\] en annen profil ved feil- aktig bruk. Dette sennet veide ca 2,5 kg og blev vesentlig brukt til sigd og ljå. Til disse redskaper brukte man slipesten minst mu- lig, mens sennet blev brukt minst en gang om dagen i slåtte og skjæretiden, dog uten å ha med sig dette til arbeidsstedet. Bruk av sennet foregikk som oftest i hvile- tiden og blev utført på den måten at man la orvet på bakken med ljåspissen opp, og førte sennet frem og tilbake over eggen fra spissen og ned til orvet. Til finstrykingen brukte man strykestikka (ei). Den eldste type av strykestikker vi kjenner, var laget av eiketre. De blev pre- parert til denne bruken ved og graves ned i jorden og ligge der en tid, så de fikk\[-e\] en bestemt mykhet. Derefter blev de laget til og var 30 cm. lange 3 cm brede og ca. 1cm. tykke og ofte med utskjæringer på håndtaket. Strykestikka hadde man alltid med når ljåen skulde brukes, og måtte holde for at eggen var god mellem hver senneop- setning. Strykestikka ble satt på orvet ved å tres gjennem 2-3 smygestoler av lær eller skind. For å få stryke stikka "skarp", blev den stukket inn i en tue hvor det var jordmaur, her blev så det fine sandmaterialet ved hjelp av maurråne hengende ved. og det hele viste sig effektivt. Senere har strykestikka gjennemgått forandringer. Det vesentlige er belegg påsatt sidene. Man brukte senne- melet eller slipestensmelet sammen med et bindemiddel (ofte en blanding av olje og tjære) \[s. 3\] og smurte på. I våre dage blir strykestikker fremstilt fabrikkmessig. hvor strykeflatenes belegg består av smergel. At stryke ljåen var litt av en kunst og måtte læres, man regnet 20 strøk som det ideelle. Til strykingen blev ljåen reist, med orvenden i bakken, og ljåbladet ut fra slåtte- karen. Strykestikka blev så ført \[\_med\] eggen, fra orvet og ut mot ljåspissen (motsatt senne). Av andre slag bryner er de spesielle hardbryner brukt ned gjennem tidene. De hadde en regelmessig form og strykefla- tene var plane. De blev brukt til opp- setning av alslags redskap. Var det sær- ig god egg om å gjøre, som barberkniver, treskjærekniver o. l., blev strykeflaten påsmurt olje. \[Figur. Tegning av senne, sett fra siden og strykeflaten, og strykestikke
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste