Transkripsjon av filen #NEG_3_2129_He_Trysil

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
1: Det vanlige ord i Trysil er:  
“\[\_et bryne\]” “\[\_å bryne\]” (ljåen, øksa o.s.v.)

“\[\_Hen\]” (ei) er det vanlig å si om øks- og kniv-  
bryner. I eldre tid var det bare “\[\_blå-hen\]” som  
var godt nok til det bruket. Disse brynene var av   
en vakker blåfarget natur-sandstein fra Rørostrakta.  
De siste 25 år er de blitt borte. I Engerdalen  
og Trysil er det senere mye blitt brukt “Rødals-  
hener” til øks og kniv. Namnet har det sikkert   
fått etter finnestedet: oppmed ei lita fjellå i  
herredsgrensa mellom disse bygdene.  
“\[\_Maskin-hen\]” kalte og kaller de bryner av  
kunststein som var beregnet til ljå eller slåmaskin-  
kniv.  
2: Nå brukes omtrent bare kunststein av svært  
forskjellig art. Slike er å få kjøpt i nær sagt  
hver landsens avkrok. - De siste 5-6 år er flere  
og flere i Trysil begynt å bruke \[\_smergel-bryner\]  
til ljå, øks og kniv. Før 1890 brukte mange  
tryslinger å kvesse ljåen med et heimlaget bryne:  
et trestykke påklint sand og tjære. (se 7!)  
\[s. 2\]  
\[\_Naturlig brynestein\] fins på i alle fall 2 steder  
innen Trysil.  
a.”Rødals-hen” (se foran i 1!)  
b. “Trysil-bryne”, en vakker rødlig sandstein fra  
grensetraktene østi Lørdalen. Det meste ble nok hentet  
på svensk side i ei ødemark lagt langt fra folk  
(Bare bjørnen, jerven og elgen rusler omkring i de traktene  
ennå.) Her var det en nordmann som for sin levetid  
hadde fått tillatelse av svensker til å bryte og  
selge disse brynene. - Som et lite sidesprang kan  
fortelles at firmaet O.A. Hall, Oslo ca. 1915  
forsøkte å sikre seg eneretten til disse utmerkete  
ljåbryner “Trysil-bryner”.  
Denne gamle grenseboer er død for ei  
årrekke attende, men brynene hans fins og brukes  
av mange ennå i dag.  
(Jeg skal gjøre hva det er mulig for å skaffe  
Etnologisk Gransking eksemplarer av disse naturbrynene  
fra Trysil til sommeren).  
Brynene ble brutt om sommeren og hogget  
til. De ble hentet med hest og slede på  
vinterføre.  
3: De fleste redskaper slipes først på rund  
slipestein og etterpå kvesset med bryne. Barberkniver  
ble omtrent bare kvesset på ei “blå-hen”. De  
siste 25 årene også på ei slags amerikansk hen som  
de brukte olje til.  
4:  
Ingen husker dette lenger. (skal bli undersøkt  
nærmere.)  
\[s. 3\]  
5: Ikke kjent. Men slipestein tok de med   
seg til større utslåtter. Det vanligste var at slipe-  
stein sto ved huset.

6: Ljåen brukes vanligvis et arbeidsskift, 3-4 timer,  
før det slipes på ny. Dog varierer det sterkt med  
hvor steinet og tuet enga er; men også slåtte-  
karens evne til å kunne bryne ljåen. F.eks.  
en gammel Trysil-gubbe (død for ca. 20 år sida) slipte  
ljåen sin da han begynte slåtten og greide seg  
senere hele slåtten bare med “Trysil-bryne” -  
til tross for at han slo alene ca. 30 dekar  
steinet og vanskelig natureng med bl.a. mye “finn-  
skjegg” i enga. Navnet på denne var Per Nordvi,  
Eltedalen (se Trysil-boka, kommer til jul 1948, bind 2!)

7: Bryner tas med heimefra. (Artene, se 2!)  
De gamle brukte trebrynene kalte de enten:  
“\[\_brynstikke\]” eller “\[\_smekastikke\]”. Dette siste navnet  
tror jeg å ha hørt de fikk fra \[\_Stange\] (Hedmark).

8: Under slipinga sitter ljåen i orvet, men de  
sliper ofte en eller flere løse reserveljåer.  
Eggen holdes mot sliperen.

9: Bare \[\_langorv\] brukes. -  
Øvre ende av orvet settes godt mot bakken.  
Venstre hand holder langt framme på ljåen  
med et fast grep, høyre hand fører brynet  
med lange, bestemte drag ned og fram mot egga  
først på ljåens underside, så skiftes grepet, og  
den andre sida (oversida) brynes.  
\[s. 4\]  
10: Koppen kalte de “brynbutt” (noen få sa også  
“brynstokk”. Den var av tre og delvis fylt med  
vatn.  
11:  
Ikke kjent tradisjon lenger.

12: “Brynbutten” var med en krok eller rem  
bundet til beltereima karfolka holdt boksa  
oppe med. Den hang enten foran eller bak, noe  
individuelt, men i alle fall meget sjelden ved  
sida, for det var tolleknivens plass.

13: Før fuktet de bestandig med vatn enten  
de brukte “butt” eller ei bøtte (“brynbytta”).  
Men flere og flere er begynt å bruke tørre bryner.

14: Mjølet av brynet: “brynsand”.

\[\_15-16-17-18\]. Ikke meg bekjent, skal dog bli  
nøye undersøkt.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste