Transkripsjon av filen #NEG_3_1079_Ak_Skedsmo

metadata sjå spørsmål | sjå fil

Ad 1: Det vanlige ord er "et bryne" og "å bryne".

" 2: Det bruktes bryner både av naturstein og  
av kunststein. Det fins neppe naturlig bryne-  
stein i bygda, og det er uvisst hvor bryner av  
naturstein kom fra i eldre tid.

" 4: Det er ikke bevart minner om den tiden  
da ljåen ble tynnet med en hammer.  
Sigd og skyru behandles likt.

" 5: Det er intet minne om en stilleliggende  
slipestein. Slipesteinen sto alltid hjemme

" 6: Ljåen ble brukt en økt, d.v.s. 3-4 timer.

" 7: Man har: a \[\_bryne\] av stein og b: \[\_sme-  
kestikke\] av tre. Smekistikka er flat, fir-  
kantet ca. 30 cm. lang og 6-7 cm. bred.  
\[s. 2\]  
Den var laget av hardved, men treslaget nå  
ukjent. Man hadde den med hjemmefra.  
Man hadde med sand i et \[\_kuhorn\] med kork  
i enden. I hornet var en liten løkke, og hornet  
\[\_hang i beltet i en lerrem\]. Man strøk smeke-  
stikka langs ljåens slipeflate, først på den ene  
og så på den andre siden, og fortsatte slik inn-  
til man var ferdig.

Ad. 8: Før tok man alltid ljåen av under sli-  
pingen, nå sitter den oftest på orvet. Når  
man sliper, holder man ljåen \[\_mot seg\].

" 9: Man snur orvet opp ned og støtter den øver-  
ste enden mot jorden. Orvet holdes slik at  
slåttekarens underarm hviler på ljåens  
rygg. Både langorv og stuttorv - som i Skeds-  
mo kalles "\[\_unnerorv\]" blir visstnok holdt likt.

" 10: Ukjent nå i S.

" 11: Smekestikka satt på orvet i en åpen  
krampe øverst og var stukket ned i en luk-  
ket krampe nederst, idet smekestikka her  
var tilspisset.

---

" 13. En spyttet på brynet både når det var  
natursten og kunststen.

" 14: Ukjent

" 15: Heimelsmannen synes han har en dunkel  
erindring om slik bruk, men kan ikke  
\[s. 3\]  
nu lenger gi nærmere opplysning om dette.

" 16: Ukjent

" 17: Ukjent; likeledes de 3 siste spørsmål.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon