Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Brynet
NEG_3_660_Øs_Rakkestad
Transkripsjon av filen #NEG_3_660_Øs_Rakkestad
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Det vanlige ordet er bryne og å bryne. Ordet heim brukes ikke. 2: Nå for tida brukes mest bryner av kunststein. Carborundumbryner er vanlige. Naturlig brynestein fins ikke her i bygda. Den har alltid måttet hentes annensteds fra. 3: Nå blir nesten alle redskaper først slipt på en rund slipestein og etterpå hvesset med bryne. Til barberkniver brukes særskilte bryner og slipegreier. 4: Det fins ingen tradisjon her om at eggen på ljåen eller sigden ble tynnet ut med en hammer. Iallfall må det være lenge sida. 5: Den eneste måte å slipe ljå og sigd på var å bruke se(n)- ne. Senna var en litt større, lang- aktig brynestein, som var tyk- kest på midten og smalnet bue- formet over i endene. Se(n)na \[s. 2\] måtte ikke være større og tyngre enn at en kunne holde den i han- da, for den ble ført frem og til- bake på redskapet. Det ble kalt å bryne. Nå slipes ljåen nesten all- tid på en rund slipestein og sida hvesset med bryne. Slik er det med andre eggjern også. Senna er lite brukt. Det var ikke vanlig å ta med senna utover jordene. En brynte gjerne bare to ganger om dagen, morgen eller kvelden før og middag. Annerledes i utmarka når en var borte hele dagen; da måtte en nok ha med senna. 6: Nå kan det ofte gå både en og to dager mellem hver gang ljåen slipes på slipestein. Forresten er ljåen lite brukt her i bygda. Det blir ofte bare grøftekanter og lignen- de steder hvor en ikke kommer til med slåmaskinen. 7: Når ljåen var grovbrynt med se(n)ne, ble den sida fintbrynt med sandstikke. Sandstikka var gjort av hardt tre, f.eks. eik eller ask, ofte gravd opp i moser og myrer. Den var gjerne påklint ol- je sammen med sennegrus. Sand- stikka var ca. 60-70 cm. lang, ca. 4-5 cm. brei og ca. 1 cm. tykk. Den ble festet i bøyler på orvet, såleis at en alltid hadde den med seg. \[s. 3\] 7: Den ble brukt på den måten at en satte orvet på bakken med ljåen opp. Så ble ljaen avvekslende strøket på begge sider. En begynte innerst og gikk så litt etter litt utover mot odden, samtidig som en flyttet handa med. Ofte måtte en også grovbryne i marka. Til det ble brukt et \[\_smék\]. Det var gjerne ei utbrukt sen(n)ne. Smeket ble brukt på samme måten som sandstikka, men ikke så ofte. 8: I den tid grovbryninga ble gjort med senne, ble ikke ljåen tatt av arvet. Som festegreier ble brukt tynne, kløvde granrøtter, surret omkring og strammet med tre- kiler. Under bryninga ble eggen alttid holdt fra en. 9: Så vidt vites har en alt- tid brukt langorv her. Grovbry- ninga med senne ble gjort i sitten- de stilling, mens stykinga (sand- stikka) og smikinga (smeket) ble gjort stående. 10: Foruten sandstikka ble de øvrige brynegreiene ikke båret med. Grovbryninga med senne ble gjort hjemme på gården middag og kveld. Til smeket trengtes vann, så en måtte ha med ei vannbøtte. Noe særskilt navn på den ble ikke brukt. Brynebøtte var ei \[s. 4\] trebøtte. På større gårder hvor fle- re skulle bryne samtidig, ble ofte brukt ei lang tretro. 11: Okse- eller kuhorn har vært brukt her, men bare av inn- flyttere. Det var enten festet til orvet eller båret i ei rem over skulderen. 12: - 13: Brynene både av natur- stein og kunststein ble fuktet med vann, mens de nyere karborundum- bryner brukes tørre. Som før nevnt, ble sandstikka innsatt med olje og sennegrus eller fin sand. 14: Mjølet som framkommer ved bryninga, blir kalt bryne- grus. 15: Jeg har hørt at brynegrus sammen med andre ingredienser er blitt brukt som middel mot ringorm og annet utslett, men det er visst lenge sida. Hva de blandet grusen med, er jeg ikke helt sikker på, men jeg synes å huske at det var fett eller tjære. 16: Mot hold og sting har jeg hørt om en lignende sam- mensetning. 17: Noen over levering om at brynesteinen ville bli bedre ved å ligge i ei maurtue eller i jorda vet jeg med sikkerhet ikke om. 17: Jeg har nok hørt noe slikt, men det kan kanskje være fra andre steder, men derimot husker jeg godt at gamle folk for en 50-60 år sida, mente at sandstikka ble best når den var gjort av jordfunne materialer. 18: Noen fortellinger om at brynet taler, kjenner jeg ikke her fra bygda. 19: Å spytte på brynet ble brukt, men jeg vet ikke at de sa noe. 20: Noen ramser eller viser som ble brukt under hvessinga, kjender jeg ikke. Jeg trur at det aldri ble brukt.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste