Transkripsjon av filen #NEG_3_485_Ak_Hurdal

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:

1: \[\_Ja bryne\] (et) brukes til ja (Værdalsbryne)  
rau-aktig bryne var best. Blått mindre godt.  
\[\_Kniv-bryne\]. \[\_Oljebryne\] til barberkniver.  
2: Begge deler. Naturlig brynestein  
finnes ikke her. Værdalsbryne bruktes før.  
3: De fleste redskaper blir fyst slipt  
på slipestein, rund, og så kvesset  
med bryne; men barberkniver  
og treskjærerkniver blir bare brynt.  
4: 80 årige folk her kan ikke huske  
annet enn at rund slipestein  
har vært brukt, så lenge de har levd.  
5: Sennestein har vært brukt og  
brukes ennå i skogen til å bryne  
økser med. Øksa må da finbrynes  
med et alminnelig bryne etterpå. På setervanger og utslåtter har  
en i uminnelige tider hatt  
med seg slipestein når folk  
dreiv med slåtten. I Brattlia  
brukes det ennå.  
6: Folk har som regel med seg  
2 slipte jaer, og de skal vare  
ei økt. Noen bruker bare 1 ja i økta.  
\[s. 2\]  
7: Da Johan Løvli var smågutt  
brukte de \[\_smekastikke\] (ei) av  
eiketre. Om våren ble eikestikkene  
lagt i stallmøkka i stalldæmma.  
Utpå sommeren ble de tatt fram  
og laga istand. De var da blitt  
mjuke og fri for kvae. Etter at de  
var blitt telja og pussa ble de  
hakka med en knivodd slik:  
\[Figur: Tegning av blivende smekastikke\]  
altså på langs. Så måtte tre-  
stikka stikkes inn i ei øytu-maur-  
tue eller eite-maurtue og gnis  
fram og tebars til høla etter  
knivødden var fullstappa med  
fin sand. Nå var  
smekastikka ferdig, og var den  
god, skulle det gnistre i jaen  
når de smeka. "Da blir jaen  
så skarp at en ratt kunne  
bruke den til barberkniv."  
Og det kan trenges når en ska  
ta finnskjeggen.  
Noen lager smekastikke av order-tre  
på samme måte, men det er ikke  
så bra.  
8: Jaen sitter på orvet når de  
sliper i slåttonna; for jaen er  
festa med et jatog (viu) Ved  
meiing i kønnaker´n tar de  
den av og sliper da med  
\[s. 3\]  
eggen imot seg  
9: Når de bryner jaen, holdes den  
under armen der hvor orvet  
sitter, og med ødden i fra seg.  
Her brukes bare langorv. \[Figur: Illustrasjon av ljå\]  
Det skal væra så langt  
at det rekker opp under armen på  
slåttkar´n.  
10: Koppen som brynet bæres i kalles  
brynebutt og er laga av en  
ut-høla bjørkekubbe, eller av  
never, eller mest et trespann  
laga hos en lagger i bygda.  
12: Den ble før båret bakpå i  
belte; men vatnet skvalp  
over så de blei blaute  
13: En sputter på både natur-  
og kunstbryne før de bryner og  
sier bare: "tvi!"  
14: Mjølet etter bryning kalles slipsteinsand  
15: Det blir brukt til å pusse kniver  
med. De kunne au blande mjølet  
med vann til ei sverte og  
smøre på sår.  
16: Men til noe annet blei ikke  
sverta brukt.  
17: Ikke brynesteinen, men jaen  
blir passe mjuk når vi  
legger den i ei myr et års  
tid.  
18: Bryne taler ikke her.  
19: Når en spytter på bryne sier en: Tvi!  
20: Unggutta kunne nok ta en stubb  
når de brynte; men jeg får ikke tak i det ennå.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste