Transkripsjon av filen #NEG_3_363_Ak_Nordre_Høland

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Det vanlige navn er bryne.  
Hvis brynet brukes til å kvesse eggen  
på en ljå kalles det vanlig her for \[\_"å  
smæka"\]. Denne benevnelse går igjen fra  
den tid da en brukte "smækastekke" (ei)  
Hvis en bruker brynet til å kvesse  
øks, kniv o.l. kalles det for å bryne  
øksa, kniven o.l.  
2: Har ikke de siste 20 år set andre  
bryner vart brukt her enn av kunst-  
stein. Naturlig brynestein finnes  
ikke her i bygda. - Har fått opplyst  
at det før i tiden var i bruk her bryner  
som ble kalt for "Korporabryner" (eller  
noe lignende) og at disse vistnok  
skulde være fra traktene ved Selby  
3: Blir alltid slipt på en rund  
slipestein først, og efterpå kvesset  
med bryne. Unntatt bare hvis red-  
skapet er ubetydelig sløvt - da  
kvesses bare med bryne.  
4: Har ikke hørt om denne  
fremgangsmåte her.  
\[s. 2\]  
"Senne" (ei) var noe brukt her  
inntil for omkr. 50 år siden. Bruken  
kaltes vistnok "å senne".  
Slipesteinen brukte en (og bruker  
fremdeles) å ha stående hjemme  
på gården.  
6: De som vilde ha skarp ljå  
brukte å slipe næsten hver gang  
de var hjemme til måltid.  
En brukte slipestein.  
7: Inntil for omkr. 70 år siden

- før den tid ble all slåing og skjæring  
    her i bygden gjort med ljå - var  
    vistnok alminnelig først å slipe  
    på slipestein, derefter av enkelte  
    også på senne, og tilslutt  
    finpusse med "smækastikka".  
    "Smækastikka" ble i alminnelighet  
    gjort av or- eller gran-ved og en  
    vilde ha veden "lurvet" for å få  
    "smækasand" til å feste sig bedre  
    på den. - "Smækasand" ble  
    fortrinnsvis hentet fra "Nissesmyua"  
    (bokmål: Nissesmien) - en liten grotte  
    eller berghylle ved "Langtjern"
- et avsidesliggende sted i  
    skogstrekningen mellem Høland  
    og Setskog herreder.  
    På ljå-orvet var innslått 2 haker  
    der tjente til å holde "Smækastikka"  
    fast på orvet. Den fulgte således  
    alltid med ljåen. Den var ca 35 cm.  
    lang, ca 4 cm bred og knapt 1 cm tykk.  
    \[s. 3\]  
    8: Ljåen tas fra orvet, når den skal  
    slipes (å la den sitte på orvet ved  
    sliping betraktes som hastverksarbeide)
- eggen vender en fra sig - mot  
    slipesteinens omdreiningsrettning.  
    9: Stuttorv er ukjent her. Orvet  
    holdes omtr. loddrett ved venstre  
    side, venstre hånd holder ljåen  
    i ro og "smækinga" utføres med høire hånd.  
    10: Her vites ikke å være brukt noe  
    å bære brynet i - det har vært  
    alminnelig å ha i bukselommen.  
    Den gang "Smækastekka" var i  
    bruk - inntil for 55-60 år siden -  
    var det vistnok alminnelig å ha  
    med sig (og sette på åkeren) en liten  
    treholk med vann og "smækasand"  
    i. I denne fuktet en så "stekka".  
    11 og 12. Gitt svar ovenfor.  
    13: Har vært alminnelig å fukte  
    brynet (både av kunststein og natur-  
    stein) til kvessing av redskaper -  
    unntatt til kvessing av ljå.  
    Til dette bruk har det ikke vært  
    alminnelig å fukte brynet.  
    14: Har vistnok vært kalt for  
    "brynesverte".  
    15: Har før vært trodd på som  
    middel mot ringorm - ble  
    vistnok blannet med spytt.  
    16-20. Er ukjennt her.

(I løpet av de siste 40-50 år er bruken av ljå  
stadig avtatt - er nu lite brukt. Er avløst av maskiner.)

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste