Transkripsjon av filen #NEG_3_353_Ak_Vestby

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1:) Bryne er det vanlige ord for det hvesse-  
redskap av naturstein eller kunststein som  
brukes eller er blitt brukt til ljåen. Dog  
har også ordet "Senne" (ett senne) vært kanskje  
like meget brukt. Ordet hein har jeg aldri  
hørt. Bruken av senne eller bryne kalles å bryne.

2:) Senne var av naturstein. Naturlig bryne-  
stein fins ikke i bygda. Jeg kjenner ikke til  
hvor naturstein kom fra i eldre tid. "Sennene"  
ble kjøpt hos landhandleren.

3:) Alle redskaper har i den tid jeg kan huske  
først blitt slipt på slipestein og etterpå hves-  
set med senne eller bryne.

4:) At ljåen ble tynnet ut med hammer  
har jeg aldri hørt, jeg hørte aldri i min barn-  
dom - for mere enn 60 år siden - at gamle slåtte-  
karer nevnte noe slikt.

5:) På gårdene her har jeg aldri hørt om  
at det skulle eksistere en større stein som  
ble brukt på en særegen måte. Der er her kun  
blitt brukt slipestein av rund fason som  
\[s. 2\]  
alltid står hjemme ved gården.

6:) Ljåen er ikke skarpslipt ved kjøpet.  
Den må staks slipes på stein. Hvis en  
da er flink til å bryne kan en nokk greie  
sig i 2 a 3 dage før en behøver å slipe igjen.

7:) En hadde forskjellige bryner til ljåen.  
For det første hadde vi "senne" som en brukte  
å finhvesse ljåen med etter slipingen. Dette  
senne av naturstein vejet ca 2 kg. og det ble  
brukt som regel en gang i hver økt. Slåtteka-  
ren hadde som regel med sig sennet på jordet  
for tilfelle steinhogging, men ellers ble det brukt  
hjemme på gården før han gikk ut til hver økt.  
Denne bryningen kunne da gjerne ta en 1/2 times  
tid.  
Så hadde en strykestikker av tre. Gamle  
eikestokker som en kunne finne i myrene  
var ettertraktet hertil. Disse strykestikker var  
ca 60 cm. lange. Der var laget rifter i dem  
og disse var fyllt med fin sand. Strykestikkene  
var festet til ljåorvet og ble med korte mel-  
lemrum brukt til å hvesse opp ljåen. I den  
senere tid er det for det meste blitt brukt stry-  
kestikker av kunststein. Dette er små lette bry-  
ner ca 30 m lange. Slåttekaren har dem med sig  
i lommen.

8:) Det beste er nok å ta ljåen av orvet  
når det slipes men begge dele har vært  
brukt. En holder eggen mot sig under sli-  
pingen i begge tilfelle

\[s. 3\]  
9:) Jeg har ikke hørt at slåttekaren hadde noen  
kopp med sig som senne ble båret i.  
Når ljåen ble brynt med senne satt slåtte-  
karen på marken med unnersiden av ljå-  
eggen vendt fra sig. Når denne siden av ljåen er  
brynt ferdig vendes ljåen og den annen side brynes  
med eggen vendt mot. Stuttorv har ikke vært brukt her.

11:) 12.) Besvarelse bortfaller.

13:) Både bryner av naturstein og kunststein blir  
fuktet med vann. Sand på trebryner som før nevnt.

14:) 15.) 16.) Kjennes ikke.

17:) Herom har jeg alldri hørt noe.

18:) Slike fortellinger kjennes ikke.

19:) Nei.

20:) Nei.

Som det vil sees har jeg vesentlig gitt be-  
svarelsen i fortid. Grunnen er at ljåslått her  
på disse kanter nu snart er en saga blott.  
Bekkekanter og \[?åkerrimer\] ble simpelthen ikke  
slått de siste år. Manglende arbeidshjelp.  
Følgen er da også at de unge gutter nu  
hverken kan slipe eller bryne en ljå. De  
har heller ikke spor av interesse for dette.