Transkripsjon av filen #NEG_3_293_Øs_Spydeberg

metadata sjå spørsmål | sjå fil

Slipestein - rund med sveiv - har  
vori kjent og brukt her sålangt  
tebars noen kan mins eller har hørt  
fortelt. Bestandig, når eggjern  
skulle settes opp, blei slipestein  
brukt fyst. Så blei eggen finpussa  
med senne eler bryne. -

1: Namnet hein brukes ette her  
istelle for bryne. -  
Ei Senne - Senna - kaltes de store  
bryner en før i tia brukte når  
en skulle setta opp eggen i ljaen  
etter at den var slipt. - Senna  
var mye større en de alm. brukte  
bryner. Den var av sandstine  
ca. 1 fot lang, 5" brei og  
omlag 3" tykk på mitten.  
\[Figur. Tegning av senne sett fra oversiden og fra siden\]

Når så senna var mye slitt og det  
var lite igjen av den bruktes den  
som bryne og var da mere høvelig  
til alslags bruk. -  
\[s. 2\]  
2: Nå er det sågodt som slik  
at nersakt alle bryner er lagde  
på kunstig måte - "smergelbryner".  
Bare te rektig fint eggjern brukes  
nå sandsteinsbryner. -  
Sandstein finns ette her i bygda.  
Slipesteiner, senner og bryner blei før  
i tia kjøpt hos "Grønseth i Krestiania"  
Hvor de var kommen frå kan ette  
gjøres rede for; men naturstein -  
sandstein - har altid vøri høllt for  
de beste vørkje te bryner og slipestein.

3: Nersakt alt verktøi og redskap  
blei og blir fyst slipt på stein  
før finpussen med bryne (unntatt barberkniv)

4: Ukjennt - likså 5. -

6: Ljan måtte slipes når den  
blei fer "runn i eggen" som de  
gamle sa (på grunn av bryningen)

7: Foruten senna som de hadde  
me sig \[-når\] ute på jordet når  
de dreiv me slatten, brukte  
de smekastikke - stykestikke.  
Den var lagd av eikeved og blei  
strødd me fin sand. Smekastikka  
var med krampe  
og krok festa te  
ljaørvet. -  
\[Figur. Tegning av smekastikke og ljå med smekastikke festet på orvet\]  
Stuttørv ette brukt  
her - ukjennt.  
\[s. 3\]  
8: Sjelden blei ljan tien tor ørvet  
før slipning. Eggen holler en  
mot sig unner slipningen,  
men jeg kan min\[-a\]s noen brukte  
å ta ljaen tor unner slipningen  
dersom den var rektig steinhøggen.

9: Når de hvessa ljaen me senna  
enten sat di eller di sto på kne.  
Ljaen la di på bakken. Me vinstar  
hånd holdt de runnt ryggen på lja-  
blae, i høgre brukte de senna.  
Når de hvessa oversia på ljaen  
hollt de eggen mot sig, - unner-  
sia frå sig.

10: Ukjennt. 11 og 12 likeså.

13: Senna blei fukta me vann  
unner bruken. Detta bar de me  
sig i ei bøtte ut på jordet, nar  
di dreiv me slåtten. (Dersom de ette var bekk i nerheta.)  
Smekastikka som var festa te  
ørvet blei fra tid te annen fukta  
og sandstrødd. Sand bar de me  
sig i lomma eller i et eller  
ani - kopp o. lgn.  
Dissa smekastikkene som var av  
eik lagde en Johan Eriksen en  
masse av og solgte i Oslo. -  
Han grov fram gamle eikestokker  
som han fant i bånn på ei  
myr - (Kjempetrær - 300-års konservering  
men bare bedre til smekestikker.)  
\[s. 4\]  
20: (Ukjennt & 14-15-16-17-18-19. -)

I gamle dager brukte di  
å si at smekastikka tala.  
Når ho blei brukt, sa ho:

"Fillegut å  
fillelja, -  
fillegut - å fillelja" -

Dess fortere en strauk  
des iltrere låt det:

"Fillegut å fillelja -  
fillegut å fillilja!" -

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste