Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Brynet
NEG_3_293_Øs_Spydeberg
Transkripsjon av filen #NEG_3_293_Øs_Spydeberg
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
Slipestein - rund med sveiv - har vori kjent og brukt her sålangt tebars noen kan mins eller har hørt fortelt. Bestandig, når eggjern skulle settes opp, blei slipestein brukt fyst. Så blei eggen finpussa med senne eler bryne. - 1: Namnet hein brukes ette her istelle for bryne. - Ei Senne - Senna - kaltes de store bryner en før i tia brukte når en skulle setta opp eggen i ljaen etter at den var slipt. - Senna var mye større en de alm. brukte bryner. Den var av sandstine ca. 1 fot lang, 5" brei og omlag 3" tykk på mitten. \[Figur. Tegning av senne sett fra oversiden og fra siden\] Når så senna var mye slitt og det var lite igjen av den bruktes den som bryne og var da mere høvelig til alslags bruk. - \[s. 2\] 2: Nå er det sågodt som slik at nersakt alle bryner er lagde på kunstig måte - "smergelbryner". Bare te rektig fint eggjern brukes nå sandsteinsbryner. - Sandstein finns ette her i bygda. Slipesteiner, senner og bryner blei før i tia kjøpt hos "Grønseth i Krestiania" Hvor de var kommen frå kan ette gjøres rede for; men naturstein - sandstein - har altid vøri høllt for de beste vørkje te bryner og slipestein. 3: Nersakt alt verktøi og redskap blei og blir fyst slipt på stein før finpussen med bryne (unntatt barberkniv) 4: Ukjennt - likså 5. - 6: Ljan måtte slipes når den blei fer "runn i eggen" som de gamle sa (på grunn av bryningen) 7: Foruten senna som de hadde me sig \[-når\] ute på jordet når de dreiv me slatten, brukte de smekastikke - stykestikke. Den var lagd av eikeved og blei strødd me fin sand. Smekastikka var med krampe og krok festa te ljaørvet. - \[Figur. Tegning av smekastikke og ljå med smekastikke festet på orvet\] Stuttørv ette brukt her - ukjennt. \[s. 3\] 8: Sjelden blei ljan tien tor ørvet før slipning. Eggen holler en mot sig unner slipningen, men jeg kan min\[-a\]s noen brukte å ta ljaen tor unner slipningen dersom den var rektig steinhøggen. 9: Når de hvessa ljaen me senna enten sat di eller di sto på kne. Ljaen la di på bakken. Me vinstar hånd holdt de runnt ryggen på lja- blae, i høgre brukte de senna. Når de hvessa oversia på ljaen hollt de eggen mot sig, - unner- sia frå sig. 10: Ukjennt. 11 og 12 likeså. 13: Senna blei fukta me vann unner bruken. Detta bar de me sig i ei bøtte ut på jordet, nar di dreiv me slåtten. (Dersom de ette var bekk i nerheta.) Smekastikka som var festa te ørvet blei fra tid te annen fukta og sandstrødd. Sand bar de me sig i lomma eller i et eller ani - kopp o. lgn. Dissa smekastikkene som var av eik lagde en Johan Eriksen en masse av og solgte i Oslo. - Han grov fram gamle eikestokker som han fant i bånn på ei myr - (Kjempetrær - 300-års konservering men bare bedre til smekestikker.) \[s. 4\] 20: (Ukjennt & 14-15-16-17-18-19. -) I gamle dager brukte di å si at smekastikka tala. Når ho blei brukt, sa ho: "Fillegut å fillelja, - fillegut - å fillelja" - Dess fortere en strauk des iltrere låt det: "Fillegut å fillelja - fillegut å fillilja!" -
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste