Transkripsjon av filen #NEG_44_9446_Øs_Spydeberg

1: Til mannsklær bruktes vadmel. Bokse, Vest og trøie var vevd av vadmel - "tohovels", - som det her vart kallt, istedetfor å si to skaft. - Vadmelsklær bruktes såvel søkten som helg. 2: Kvinneklær til hvedags var lagd av hverken - bomullsrenning og ull i veftingen. - Kvinnedrakten var skjørt og liv samt unnerskjørt av verken. Unnertøiet - serk og bokse av lerret eller bommesi. - Lerret - tohovels - to skaft Bommesi - firehovels fire -"- 3: a. Unnertøi for menn: Skjorte - vanligvis av lerret eller - den var av strie "Striskjorta og havrelefsa" var til hverdags. Unnerbukser av lerret - tohovels eller lagd \[-som\] av firehovelstøi = bommesi. 4: Sengeomheng vart lagd av \[?entrennings\] vev, men det bruktes farvede tråde i renningen og oftest \[s. 2\] også i vevtingen slik at de dannet ruter i tøiet. 5: Sengetøi - laken og putevar av lerret - (eller) sengeteppet oftest av verken - men dette hadde nersakt bestan- dig innslag av farvede tråde i vevtingen som gav renner i tøiet. Bunnfarven var grå med røde gule, grønne eller blå innslag. 6: Duker og servietter var dreielsvev- ning - 8 hovels eller mer. - 7: Håndklær av bommesi eller dreiels- veving. Dreielsvevning helst av lin. 8: Aaklædvevning. Det er av de ting som nokk enkelte i sei- nere tid har lært på vevskole; men som må sies å ha vårt lite brukt før i tia. - Derimot vevning av filleryer var mye brukt - Ja tilmed i seinere år levde det gamle koner som drev med det. - Men vevning av tøier, lerret og den slags til eget bruk er her gått helt av mote for 60 -(80) år siden. "Det lønner seg ente å karde, spinne eller sitta i veven", - folk har ente tid til det, - og det faller billigere å kjøpe tøiet. - Dette vart nokk dårlige oplysninger. Selv er jeg analfabet og alle som har vevd er snart en saga blott. - Lagre Lagre og merk som ferdig

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste