Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Brynet
NEG_3_234_Øs_Rømskog
Transkripsjon av filen #NEG_3_234_Øs_Rømskog
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1:) Det vanlige ordet er bryne. Hein er et ukjendt ord herinne i Rømskog. 2: Her finnes vist ikke den slags stein saavidt mig bekjendt. De vi bruker kjøpes i Oslo og er vistnok av forskjellig slags stein. 3: Paa gårdene her brukes først slipesteine siden brynes de med et bryne. 4: Kan ikke huske at jeg har hørt \[?alle\] en annen måte at hvesse ljaaen eller andre redskaper paa, end med slipestein og bryne. 5: Har aldrig set en slik stein noget sted her i Rømskog. Slipestein har alltid hatt fast plads etsteds paa tunet. Kan ikke si hvorlenge slipestene er brukt her; men at den bruktes her i 70 og otteti årene. 6: Det beror paa hvorlenge den biter; thi blir den sløv maa den slipes og brynes. Her brukes ogsaa "smekestikke" av træ. I mit barndomshjem her paa Rømskog trak de op av en sjøvig like ind til eiendommen store eikestokker, som rimeligvis var meget gamle, da der ikke finnes eik i bygden; Men av disse skar de lange stykker som de saa brukte til "smekestikker". Disse blev festet til orvet med en krampe i nederste del og noget, som liknet en stålfjær øverst. Disse eikestokker laa alle med toppen ut fra land og var saa falt for en alders- grense. Mit barndomshjem ligger paa østere \[s. 2\] side av en liten vik av Rømsjøen ca 200 meter lang og en 100 bred. Paa vestre siden ligger gården Høgebøl. Mit hjem heter Høgenes. Av dette fremgår det jo; at her har skogen gaaet - ned til sjøen. Her er ingen store jordeiendommer, neppe nogen over 100 dekar. Vaar levevei er skogen. 8: Nei, det ville falle for tungvint. De bruker begge deler. Det beror jo paa hvilken vei slipestenen går til. 9:) Orvet støttes mot jorden og gjelder for begge slags orv. 10:) Her brukes ingen seregen ting, det ville falle for tungvint, de stikker den i en av lommene paa bukse eller overals. 11: 12:) 13:) Bryne kan fuktes med vand når det er for haanden. 14:) Brynesværte kaldes her det mel, som frem- kommer ved bryningen. 15: Nogen anvendelse av brynesverte kjennes ikke 16:) Nei. Ikke kjent her 17:. Nei 18: Nei, desværre, her tier alle bryner, enten de blir spyttet paa eller paa andre måter dårlig behandlet. 18:. Jeg skulle ikke holde det for umulig, at en eller anden bygdeskjald skulle trallet lidt naar ljåen ikke ville bite paa finskjeggen. Men desværre, var der vel ingen, som viste, at ta våre paa ord eller rytme. Med hilsen. Constance Hansen Rømskog 22/2-47
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste