Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Gifteferdig ungdom
NEG_71_14933_Ak_Ski
Transkripsjon av filen #NEG_71_14933_Ak_Ski
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: 1: Vår bygd ligger slik til geografisk at det fra gammel tid har vært en livlig gjennemgang av folk fra andre bygder og av andre bygders skikker. Noen tanke på at et gifte frem for alt skulle finnes innen bygda kan ikke spores her. 2: Et gifte til grannebygda eller fjernere bygder ble god- tatt som like fullverdig som et gifte innen bygda 3: Vår bygd har som andre «bonde bygder» vært underlagt kravet om «godt gifte». Man kan følge dette i slektene her. Sønner og døtre av «bra bønder» giftet seg oftest inn i «bra bondeslekter» enten i bygda eller i andre bygder. Slektene her og i nabobygdene Ås, Kråkstad, Enebakk, Spydeberg og Askim henger da også sammen. Man må abso- lutt kunne si at gifte «under \[s. 2\] sin stand» var lite aktet. Deri- mot ser en ikke så få tilfelle av at embedsmannsdøtre ble giftet inn i ansette bondeslekter. Likedan at Oslo-gutter giftet seg inn i bondeslekter her ute. 4: Jeg tror trygt å kunne si at det ihvertfall for bønders ved- kommende gjaldt både for sønner og døtre at et gifte utenfor sam- me sociale lag gjaldt for noe mindreverdig. Men bedre var man vel ikke enn at man lot dette gjelde spesielt for gifte «nedover» i samfunnslagene 5: At foreldre skulle avgjøre gifter- målene er helt ukjent her, ihvert- fall i manns minne. 6: Men at bøndene la visse planer eller hadde visse ønsker for barna sine, kan man nok si. Disse ønsker og planer var diktert av delvis praktiske (eiendoms praktiske), delvis standsmessige forhold. Men som sagt, noen autoritær inngripen er ikke tenkelig. Slike forhold som omtalt her gjaldt nok mest for de større gårdbrukerne, men heller ikke hos disse noen autoritær inn- gripen i giftermålene. 7: Noe slikt eksempel kjennes ikke. Det er helt fremmed her. 8: De nevnte begrept kjennes ikke. 9: Som sagt i 6) eksisterte neppe «avtaler». Ønskemål og mer og mindre \[s. 3\] «dulgte» planer har nok eksistert og da av årsaker som nevnt i 6) At årsakene skulle ha vært ønsket om å styrke slekten er usannsyn- lig. Av grunner som er nevnt i 1:, var ikke inngifte så fremtreden- de at slektene forfalt av den grunn Dersom De med «å styrke slekten» mener rent økonomisk, mener jeg be- stemt at slike hensyn har spilt inn med ønskemål og planer for barnas gifte. 10: Jeg tror ikke det har vært noen særlig betenkelighet ved ekteskap mellem slektninger. Ekteskap mellem fir- og tremenninger og mellem søskenbarn har vært nokså al- mindelig. Når det gjeller søskenbarn tror jeg nok det gjeller en viss, noe tåket oppfatning av at det ikke skal være bra. Det tenkes da på den arvelighetsmessige følge av slikt gifte, ikke på noen moralsk. Noe minne om den tid da myn- dighetene satte forbud mot gifter- mål mellem slektinger av temmelig stor fjernhet (tre – firm.) finnes ikke her i bygda. 11:) Noen slik differensiering har jeg aldri merket. 12:) Ja, absolutt i de tilfelle hvor press ble øvet og hvor barnas ønsker gikk i en annen retning. Men dette er jo vanskelig å svare på. Jeg mener å kunne si at tendensen og «leg- ningen» her i bygda har vært av en slik art at barna ikke lot \[s. 4\] seg påvirke i særlig stor grad av foreldrene. 13:) Dersom De her mener at det skulle komme over barna en straff av «nemesis»-art, kan jeg si at en slik oppfatning er nokså fremmed. At det nok av praktiske forhold, («dårlig» gifte) kunne spås barna en elendig fremtid økonomisk, \[-kan\] har nok vært tilfelle. 14:) « 15: Dette er helt ukjent her i bygda. 16: « 17: Den sosiale struktur her i bygda var når det gjeller befolkningen slik: Før jernbanens tid ca 1875-80: Bønder tjenestefolk, embedsmenn. Efter jernbanens tid også handel, håndverk og jernbanefolk. Av alle disse mener jeg rent prinsipielt at valg av gifte var fritt, selv om det for bøndenes vedk. gjorde seg gjeldende med gifte innen standen. For embedsmenn også selvfølgelig. For de andre sto det helt fritt. Ser vi på forholdene her \[\_idag\], kan man si at tendensen til \[-sta\] gifte bondestanden seg imellem stort sett er den samme som før om enn på andre premisser. Det ansees ikke sosialt mindreverdig med et gifte bonde – håndverk eller bonde – jernbane. 18: Det kan ikke ha vært tilfelle her. 19: Dette med at gutten skulle kunne «velge seg ut» ei jente synes meg \[s. 5\] fremmed her. Og når det gjaldt dette med «jente med bok» var nok det mer i foreldrenes interesse enn i guttens. 20: Jeg kjenner her to måter som jeg har fra gamle folk i bygda. uten at jeg dermed tør si at de har vært i vanlig bruk. Den ene er jo en gammel kjen- ning: en speil, et mørkt værelse, kun 2 talglys mellem speilen og den som står foran speilen, nytt- årsnatt kl 12, den tilkomne ville da vise seg bak den som sto foran speilen, slik at de to kunne sees som par i speilen. Dersom man var i tvil om valget, kunne man la en fyrstikk brenne ned. I den retning den nedbrente fyrstikk bøyde seg, bodde den man burde velge. 21: Her er jo uendelig mange midler nevnt hos Reichborn- Kjennerud. Jeg har snakket nokså mye med gamle om dette, men utbyttet er rent magert. Jeg får vel nevne hva en gammel mann sa at kunne en få en firkløver inn i underbenklærne på jenta, da hadde én henne for evighet! Selv har jeg opplevet to ganger at unge gutter har kom- met på apoteket (mitt yrke) og bedt om løpekuler (Boletus cervinus.) At løpe- kulene også ble brukt som brunst- \[s. 6\] fremkallende middel hos dyr, er jo kjent, men i de to nevnte tilfellene er jeg sikker på at de skulle brukes som afrodiciacum på menneske. Den ene gutten røbet at han aktet å smugle kulene opp i kaffe- kjelen i sin tilbedtes hjem. Nu er jo løpekulene (som er inn- tørket sopp) selvsagt uvirksom, så noen skade var vel ikke skjedd. 22: Det jeg kan spore, har ikke fornuftige folk trodd på noen slike midler eller hatt noen mening om det. Som nevnt finnes det jo ingen tradisjoner om slikt heller. 23: Noen avholdenhet fra å tale sammen eller å ha følge om dagen var i tilfelle bare diktert av sjenanse, ikke av noe hen- syn til «god tone» Mer kan jeg ikke si om spørreliste 71.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste