Transkripsjon av filen #NEG_71_14544_Ak_Kråkstad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:

1-2.  
Det mest alminnelige var at man  
fant sin ektemake i bygda, men det har  
hendt rett ofte at den er funnet i en  
av grannebygdene.

Om man fant hentet sin ekte make  
fra et fjernere sted, ble dette ikke ille  
omtalt, bare betegnet som en sjeldenhet.

3-4.  
Ja. Befolkningen har bestått så å  
si utelukkende av tre stender: gårdmanns-  
folk, tjenere og håndverkere. Mellom disse  
er der svært sjelden forekommet noen blanding.

5  
Nei. Direkte avtale eller avgjørelse for-  
eldre imellom er ukjent, men påvirkning eller  
forskjellig slags taktikk for å få til et  
ønsket giftermål har nok vært anvendt.  
Som f. eks selskapelig omgang.  
6-9  
?  
\[s. 2\]  
10:

Ekteskap mellom så nære slektninger  
som søskenbarn har forekommet, men  
man har vært litt skeptiske overfor slike.  
Om slike ekteskap har det vært den tro  
at de kunne ha uheldige følger for av-  
kommet. \[Mot\] ekteskap mellom fjernere  
slektninger enn søskenbarn kjennes ingen  
innvendinger.

11-16  
Ukjent.

17:  
Tjenestefolk hadde et friere valg.  
Kunne f.eks. en tjenestegutt få en gårdmanns  
jente, sa man at han var heldig.  
Eksempler på at en tjenestejente er blitt  
gift med en gårdmannssønn kjennes dog ikke.

18  
At en enke giftet seg igjen med s  
in gårdsbestyrer eller en bra tjenestegutt  
ble ikke ille omtalt.

20 – 22  
Ukjent

23  
Ja, ble der noe større av den slags,  
begynte folk snart å tale om kjæreste-  
forhald. \[Note: Forts side 3\]  
\[s. 3\]  
II Nattefriing.  
24-57

Nattefriing i den forstand som  
nevnt i disse spørsmål er ukjent for meg,  
og jeg har heller ikke noen gang hørt  
slikt omtalt av eldre personer.

III

Til spørsmålene 58-129 har jeg  
intet å svare. Forhold som nevnt i  
disse ligger sikkert flere hundre år  
tilbake når det gjelder vår bygd.  
\[Note: (Ubesvart se svar 87)\]

Kråkstad 15/7 – 59

Med hilsen

Osc. Nordby