Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Gifteferdig ungdom
NEG_71_14475_Øs_Spydeberg
Transkripsjon av filen #NEG_71_14475_Øs_Spydeberg
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
I. Nei – det var ingen given regel. 2: Det var ingen sjeldenhet at de giftet seg med noen utenbygds fra, og har aldrig hørt noen fannt det så merkelig – eller hadde noe å si om den ting. 3: Ja – det var en gammel regel som tilsa at en bonde- gut eller jente skulle helst gifte seg med en som var oppvokset på \[-ladet\] landet og kjennte yrket, men ingen regel uten unntagelse. 4 I første rekke gjallt dette for gutter som hadde tenkt på å bli bonde. Med jenter var det jo en annen sak. 5: Før i tiden hente det nokk av og til – men heldig- vis svert sjelden. Helt ukjennt er det ikke enda. 6: Det var vist så forsjellig med det. Det var vist like ofte – og vel så det – at det var mindre gårdbrukere som blandet seg opp i slike ting. 7: Nei – det er ukjennt. 8: Nei - « « « 9: Ukjennt. I0. At søskennbarn giftet seg med hverandre hente – men slikt var seet på som meget uheldig. «De vil ældri komma te å gå bra,» - kunne en høre flere av de gamle si. II. Ja – I2. Kjenner ihvertfall til et tilfelle fra den siste tid. Noen flere fra \[\_eldre tid\]. Dette gjeller jenter som ofte senere er gåt ugifte al sin dag – eller trodset foreldrene. x) 13: Ja – en kan vel til en viss grad si det. For 60 år siden var det nok mange – men langtfra alle – som syntes at denslags ikke var som det burde være. x) Det ser ut som moderen er den som oftest blander seg opp i slike ting. – \[s .2\] II. \[\_Gifteferdig ungdom.\] I4. Ja – det finnes døme på slikt. I5. Nei – slikt er ukjennt her. I6. Ja – den ting er ikke ukjennt. I7. Til det må jeg svare – at det var vist så forskjellig med det. I8. Ser en tilbake på slekterne her i bygden viser det seg ofte, at ikke så få før i tiden var gifte både to og tre gange. Når det gjeller gårdenker, så var det vanlig, at de giftet seg når «sørgeåret» var omme. Ikke så sjelden var det da den gut som drev gården for dem som vart den nye mannen på gården. I9. Ja. – Penger spilte ganske sikkert ofte med, når det gjallt ekteskapene før i tiden. 2o. Somme trodde, at når de gjikk til brønsvåka nytårs kvellen kunne de der i vannet få se den de skulle bli gift med det året. Fikk de se en likkiste kom de til å dø før året var omme. 2I. Har hørt om signakjerringer fra før i tia som kunne hjelpe jenter til å få den gutt de ville ha. Husker jeg ikke feil fikk de en rød tråd som de uten at gutten viste om det skulle puttes i en av hans lommer eller syes fast i hans klær. 22: De allerfleste lo sikkert av slike midler. 23: Ja. – Det var nokk slik en gang, men – her i bygden vart det for vel 60 år siden bygd et større forsamlingslokale for ungdommen og den ting forandrer så mange ting.x) \[\_II. Nattefriing\] 24: En kan vel si at \[\_den tid\] de fikk lokalet hvor de kunne sammen fallt det som her vart kallt»natteflying» bort. Ungdomslag, avholdslag, skytterlag og flere andre for- eninger som vart stiftet hadde sine møter og fester på lokalet, hvor da al ungdom kunne komme sammen. 25: Natteflyer. 26: Nattefrieren gjikk vel helst åleine. 27:- 3I: Slike følger som gjikk fra gård til gård er her ukjennt. Slikt vart ikke regnet for god folkeskijjikk. Men at gutter og jenter gjikk seg en tur når det var fint vær det var ingen sjeldenhet. Somme tider kunne tilmed bli store følger. Fikk de så tak i en spillemann Samtidig \[vart\] ungdomslag og avholdslag, og flere andre foreninger kom i gang. \[s. 3\] III. så var det å dra til de gamle danseplassene på «Bråtån.» (Det var lørdags eller søndagskvellene slikt hennte.) 32: Uvenskap mellem gutter gjalt mest bygderne imellem. 33: Når det som før nemnt var»dans på bråtån» så kunne alle være sammen. Forøvrigt kom det ann på hvordan tjenestefolk skikket seg – oppførte seg. 34: Ukjennt. 35: Lørdagen var frierdagen i gammel tid. 36: Ukjennt. 37 – 46. At en liten flokk kunne fare gårdimellem en løedags- kvell for «å holde litt leven» hente nokk – men slikt vart regnet for noe en helst ikke ville være bekjennt med. \[\_Den einslege nattefrieren\] 48: Han gjikk nokk åleine. 49: Ja. 50: Det kan ikke svares på. Var friingen ærlig ment så er det jo greit – hviss ikke – ja så ble det vel noe tilfeldig. 5I. Friergaver var ikke så sjelden, ofte vakkert forarbeidede syskrin, eller utskårne mangletrær med jentens navnetrek. Dette gjeller tiden omkring I840 – 50 årene. 52: Joda – medbeilere kunne finne på de mest umulige ting. 53: Ukjennt. 54: Vel så måtelig. 55: Likeså. 56: Når en bra gutt stadig var sammen med samme jente – så het det – «at det var nokk noe mellem døm», og de vart regna for å væra forlova. 57: Ukjennt her. \[\_III. Andre måter som førte ungdommen sammen.\] 58: Ja. 59 – 60 Ukjennt her. 6I. Nå – det var nokk begge dele med det. Det var ikke så sjelden at folk sa: «Det er nokk ho som har fridd, - han kom se nokk ente te det.» - 62: Slikt kan jo en jente vise på så mange måter – selv uten direkte å si noe. 63: Ukjennt her. 64: Ukjennt her. 65: Nei. 66: Nei. \[s. 4\] B. \[\_Gjestebud sammen med eldre.\] IIII. 67: Julelagene – påske og pinse –(St. hans kvellen – men det var noe ungdommen selv lagde til. Gravferd og barnedåp, samt bryllup, 68: Nei. 69: Slikt er ukjennt her. 70 – 73. « « - « - « C. \[\_Andre høve der eldre var med.\] 74: Aldri dans etter dugnad. 75: Ja – tildels dans, men ingen regel. 76: Ja – Christianiamarken – men det var ikke vanlig regel å reise dit for ungdommen. Bare sån tilfeldig. 77: Ukjennt. 78: Ja – «Kastball» var kjennt og brukt – men det var ungdom som da møttes og hollt disse sammenkomstene. 79: Kastball – Gutterne hadde med å betale for husrom og spillemann Jentene hadde med å sørge for maten. D. \[\_Sammenkomster av ungdommen. a. Om sommeren.\] 80: 82. Nei, det er ukjennt. og 83 – 87. - « - 88: St.hanskvellen har det altid vert fest og er det den dag i dag. Alle er den kvell velkommen til bålet og dansen. St. Halvards dag er ikke feiret her. 89 -90 Ukjennt. Men om så var, var det mere tilfeldig 9I. Ja – var det fint vær – så var det ikke så sjelden»dans på bråtån.» 92: At eldre var med for å passe på er ukjennt her. 93: Ja – de gjikk turer på veiene – eler drog ut på roturer. 94: Gutter og jenter gjikk i lag. \[\_b. Om vinteren.\] 95: Det hennte nokk men var ingen regel 96: En gang imellem – særlig i Jula fikk tjenestejenter som godt likt av husbondsfolket lov til å be til seg andre ungdommer. 97: Nei – om så var var det tilfeldig. 98: Nei- det er ukjennt. 99: - « - I00 - I03. Somme kveller om vinteren når det de hadde fått husrom et eller annet sted hadde de dans. Gutterne hadde med det samt betale spillemannen. Jenterne hadde å sørge for mat. \[notat: 101 se 100 102 se 100 103 se 100\] \[s. 5\] V. I04. Trolig – det vart da flere spillemenn. I05. Ungdommen møttes på isen eller i kjelkebakken og når det var kappkjøringer. Skiløping var lite brukt her for 6o – 7o år siden. I06. Ja – men det var nokk foreldre som ville ha noe å si. Tjenerne stod i så måte friere. I07. Gutterne stod friere. I08. Nei. I09. Mest religiøse grunner – det var synd både det ene og det andre. II0. Det var nokk \[\_så fors\[-j\]kjellig med det.\] \[\_IV. Juletråd.\] III. Her er kun navnet «Sopemann» kjennt. Det var den første mann som kom til gårds etter nytårshelga. II2 -- I27. Skikken var at når han kom skynnte en av jenterne åseg å ta limen å drev og feide når han kom inn, \[\_hvis de likte\] den gutten som kom da. Han vart da sopemannen hennes og var pliktig å skaffe henne en ny lime. (PÅ en måte var det noe – om en si kan friing fra jentens side.) Derfor var det noe av en kapping om å få sope først. – De som brukte limen sea fikk ta den sopemannen som kom når det passet i rekkefølgen deres. For alle skulle ha sopemann, men det var ikke altid«de gjorde krav på limen.» I28. Ja, det var det, og det var skjikk at jenterne hadde skudårsballer de år. De var da jenterne som bad gutterne med seg til dans. Helst skulle det være 29 feb. Men det var ikke så nøie. I29. At en jente frir direkte – «med reine ord» var ikke sømme- lig, men jenter har jo til alle tider – bestandig – \[\_kunnet den kunst\] å fri – få sagt det uten å si det.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste