Transkripsjon av filen #NEG_71_14445_VA_Oddernes

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
1: Det var regel å gifte seg på øya, og en  
regnet det for et minus å måtte  
søke annetsteds hen for å finne  
gifte. Av skiftebreve fremgår det at  
enkelte giftet seg med utenbygdsbo-  
ende, men det viser seg at det var  
familieforhold i de tilfeller jeg kjen-  
ner til. Folk fra fastlandet hadde  
slått seg ned på øya, og så giftet  
barna seg med slektninger fra foreldre-  
nes hjembygd. Ellers var det et  
ordtak at “Våre gutter skal ha  
våre jenter,” men det gjelder for nokså  
mange øyer, så vidt jeg veit.  
3: De sosiale forhold var nokså like.  
Det var små gårdsbruk, fiskeri, losing  
og sjøfart, men likevel var det  
som litt forskjell \[-likevel\], og det  
kom mere fram i eldre tid enn nå.  
I et bryllup sa en i talen (han  
var riktignok noe animert): “Du  
store xKilebrekk som datt ned i  
det fattige xHoleberget!”  
(x To grender på Flekkerøy)  
\[s. 2\]  
5: Foreldrene avgjorde ikke giftermålet,  
men de blandet seg gjerne i det og  
øvde til dels press på barna. En  
kjenner til tilfeller da forlovelser  
blei oppløst av hensyn til for-  
eldrene.  
6: Planer på langt sikt forekom ikke  
7: Ikke eksempler på avtalte ekteskap.  
8: Kjenner ikke slike uttrykk.  
10: Det blei nokså vanlig å gifte seg  
innen familien. Nærmere enn til søs-  
kenbarn gikk en ikke, men der var  
mange av den slags, og det er ikke  
så sjelden enda. Forholdet er slik at  
det har vært talt om at det reint  
arvemessig kan hatt uheldige følger  
mens andre hevder at det er de  
inngiftede familier som er de ster-  
keste da de er mere akklimatisert.  
Noe som gjorde at familieforholdene  
kunne bli rett så innviklede, var  
at de i eldre tid oftere giftet  
seg om igjen enn nå. At menn var  
gifte tre ganger var ingen sjelden-  
het.  
12: Åpent kjenner en ikke til at barn  
satte seg opp mot foreldrene, og heller  
ikke inngrep fra utenforstående.  
19: 20. 21. 22. Ikke kjennskap til noe slikt.  
23: Ungdommen var ikke sammen om  
dagen, var mer på avstand.  
11: Nattefriing.  
Den slags har ikke forekommet  
her på øya  
\[s. 3\]  
III Andre måter -  
58: I eldre tid rodde en til kirken, og  
når kirkefolket var kommet til land,  
var de inne i et losjihus og byttet  
klær før de gikk til kirken. Dette knyt-  
tet jo ungdommen sammen. De hadde  
også mat med i ei tine, så det blei jo  
som et fellesmåltid i losjihuset. Hva  
som kunne foregå på kirkebakken kjen-  
ner jeg ikke til.  
B. Gjestebud.  
Det var gjestebud ved de store  
høytider. Ungdommen kunne være  
fritt sammen, men som regel var  
ikke ungdommen med i slike selska-  
per, bare barna.  
69: Hvis bryllupet varte mer enn en dag,  
kunne de unge gå hjem, avstanden er  
ikke større.  
70: Stabbedans har ikke forekommet her.  
74: Den form for dugnad som har vært  
vanlig her, var “spafolk”. Når åkrene  
skulle spas om varen, bad en sam-  
men ungdommen. Etter middagen skul-  
le det være en pause, og da var ung-  
dommen i løa. Til å begynne med var  
det gjerne litt moro med kasting av  
høy på hverandre og forskjellig annet,  
men så blei det som vanlig at gutter  
og jenter parret seg rundt omkring i løa.  
76: Markeder og kast ikke kjent her.  
D. Samkomer -  
80: Ikke jentegjestebud.  
90: Paltorskturer har vært alminnelig  
og er det enda, bare at krabbene  
nå er så små mens de i min barn-  
dom var fullstore på rua.  
\[s. 4\]  
91, 93 Til visse tider har gutter og jenter  
vært sammen og slått ball på  
søndags ettermiddager  
100: Dans var det meget av. Det foregikk  
alltid ute på visse faste plasser.  
Det var vanlig om lørdags- og  
søndagskveldene året rundt.  
Men ungdommen gikk også på religi-  
øse møter. Søndagskveldene kunne  
galleriene på bedehuset være fylt  
med ungdom, men når så møtet  
var slutt, gikk de på danseplassen.  
Etter de store vekkelser etter århundre  
skiftet blei det slutt med dansen  
så nå forekommer den ikke.  
Etter dette omskifte pleide ung-  
dommen etter møtene å spasere fram  
og tilbake på veiene og så “slo guttene  
an.” Denne form for parring varte vel  
omlag en menneskealder  
IV. Juletråd. Ukjent her.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste