Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Gifteferdig ungdom
NEG_71_14417_Te_Gjerpen
Transkripsjon av filen #NEG_71_14417_Te_Gjerpen
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: 1 Ein var ikje så noye om det 2 Sambygdingane lika det mindre 3 Ja 4 Ja 5 Nei, sjelden 6 Ja 7 Nei 8 Nei 9 Helst ynskje om å få større garder 10 syskinbarn 11 Det var vel likt 12 Ja. 13 Helst bruke en det som trussel 14 Det hente, vedk. rodforte seg m. andre venner 15 Nei 16 Nei 17 Tenestefolk. Arbeiderar og småkårsfolk 18 Det traff seg nok at enker fridde. 19 Gutar sto friare og valgte vel tildels jenter som hadde noe medel Ellers var det vel kjærligheta, som rådde 20 \[-I aldre tier bruka ein vist slikt som kjærleiksdrika, når guten eller jenta ikke var lysten pa å få \[?vedbs\]\] \[s. 2\] 20 Det er meg fortalt at jenter tildels «sat» julekvellen for å \[\_se\] sin tilkommende brudgom. Ho sette da fram 3 glas: 1 med mjølk, 1 med øl, og et m. vann Kl 12 skulle mannen komme og drikke av 1 av glasea. Tok han melkeglaset, ble det rikdom, av ølglaset, en dranker. – av vannet blir det armod og fattigdom. På en plass i Luxefjell kaldt Lialøkka sat ei gjente v. namn \[*Guri\] en julekvell på denne måten. Hun sat til henimot kl. 12, da hørte hun rasling og skramling av kjepp eller stokk i gangen. Hun ble \[*«redd»\], slokte lyset og krøp til sengs. Abr. Godal som fortalte historien kjente jenta – Hun ble seinere gift med en mann som gikk med krykker, da han. – 21 Jeg har hørt at særlig jenter i aldre tier ga gutten kjærleiks- drikk for å få ham til a elske seg. Muligens den sk. Hugvenningsdrikke hadde samme virkning, eller for 22 å stanse forelskelsen, når den ikke falt i vedk. smak. 23 Nei, har ikke hørt det \[s. 3\] II Nattefriing Hverken kongelig forbud eller andre rådjærder har kunnet stanse nattefriing. eller natteløperi Den menneskelige natur \[?tevdser\] eller finner veger til å omgå forordningen i så måte. Så skikken holder seg nokk ennå, særlig på landsbygda og avsidesliggende steder. At en gutt eller to gikk dit, der var et par jenter og lå hos dem om natta - bare for moro, var ikke sjelden, og at de forlot hverandre like \[*rene\]. som de kom, var nok mye alminndelig. Ungdommene hadde i seg sjøl «age» for utskeielser og folk i vår – \[*«opplyste»\] tid har en helt feilaktig opfatning om disse forhold. Sjøl har jeg mang ei natt sovet i armen på unge – pene jenter, uten å «røre» dem, inn til jeg traff den, som skulle bli min trofaste ektefelle gjennom nå 58 år – 24 Det er enna ikke slutt 25 Frier. – 26 Nattefriing resulterte vel i at gutten ble mottat. Nattelauparen fikk fortsatt «laupe».- 27 Gutane gikk sjelden fra gard til gard ihvertfald ikke i store flokker. Slike gutteflokker reket mest langs vegane, og kunne da tildels vere \[\_fulle\] av medbrakt brennvin 28 måtte vere konfirmert \[s. 4\] 29 helst fra same grend 30 forekom sjelden; - helst av samme lag 31 Forekom nok helst i høgtidene men sjelden gutter fra sk. \[\_høiere\] samfunns lag. – 32: Det opsto ofte krangel mellem gutter fra forskj. granne eller bygdesfolk. – 33 Gikk som oftest sammen. 34 Nei 35 Særlig laurdagkvellen og tildels søndag – 36 Nei 37 Ettersom tilhøva lå tilrettes 38 Det nytta ikke – 39 «Vi du vera kjærring, ska eg væra mann vi du bæra ved, sa ska eg bæra vann»- 40 Ja. 41 Enkelte foreldre og husbondsfolk stengte jentene inne, men det virket som regel mot sin hensikt i alm. lot folk ungdommen rusle sammen som de ville. 42 Enkelte gjorde seg nok «kostbare» \[-sil\] ex. fra Tormond Knudsens vise: Belar har eg og hatt heile tylta full at eg bei kje gift, det var mi eiga skull. Mangen snodig kar, ga eg bysgske svar som eg ofte no beklagar» \_ 43 Begge deler 44 Ja. Mjølk, fløte eller lekker mat. 45 Det ble vel mest «minespil» eller løynde tilnermelser 46 til frampa mårrasia. – \[s. 5\] 47 Det hendte nok. 48 Kom helst allene, en annen kvell. 49: Bare jenta skulle vita det 50 til de ble trulova 51: Det kunne vere ting som slengte hoseband, ei sølje (brystnål) e l. 52 Dei forsmådde friarene gjorde tildels fantestykke, ved å fjerne skoa til frieren, som tildels var satt frå seg ute, eller de hengte opp ei bjelle som ramla når døra eller vinduet ble opna. Det hente også at folka på gården gjorde slikt 53 Helst ungdom like etter konfirma sjonsalderen. 54 Så det som moro 55 var friaren likt, var det vel bare gilt 56 antagelig 57 Begge deler III 58 Nei 59 Nei 60 Nei 61 forekom ikke 62 måtte vere med minespill. 63 Nei, det var ikke skikk her. 64 Nei 65 Nei 66 Nei \[s. 6\] B. Gjestebud 67 i ældre tid var der faste «Bålag» eller Bl, lag. hvortil visse garder eller ei lita grænd var knytta. ved gjestebud gikk båmannen til alle i laget og ba høitidelig til lag. Eks. Brudlaup, likfærd ol. Barnedap og konfirmasjon derimot var bare for nære slekt- ninger. Likeså Jule og poske- \[?jestebu\]. 68 Det falt seg nok av seg sjøl 69 En kjenner ikke til slike høve her 70 Stabbedans var ikke kjent her 71-72-73 bortfaller C. 74 dugnad slutta som regel med mat eller opvartning – kanske tildels med dans 75 Ja. 76 Ja Vintermarknad og Mikkelsmess i Skien. 77 Honningkake eller andre små ting 78 I slike lag, var det helst ungdom som la sammen til mat og kaffe slike lag kaltes \[\_kaffilag\] og det var mest for dansen de kom sammen 79 se ovenfor. \[s. 7\] 80 til 92 er lite eller ikke kjent i vor bygd. 93 Ja 94 Ja \[-95\] begge deler. 95 Nei \[-100\] 97 Før ungdomslokalene kom, var det nok skikk å holde dans på enkelte gårder, der det var bra med husrom.101) Ungdommen 102) tok seg av a laga til dansemoro og fikk tak i speleman. 103) Guttane betalte moroa mens jentene sto for bevertning, og reinhold etterpaa 104 Trekkspelet avløste fela 105: Det var mest pa isen at ungdommen møttes og holt moro tildels og i ski og kjælkebakke. Kappkjøring var helst aldres sport. 106 Ungdom som var i tjeneste matte sporre husbondsfolka om lov ellers var det intet hinder 107 Nei 108 sjelden 109: Religiøse og økonomiske helst 110 til vanlig retta de seg etter forbode \[s. 8\] IV Sporsmåla om Juletråd osv frå 111 til 127 er ukjent her 128 Ja, i skottåret hadde jentene lov å fri 129 Nei
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste