Transkripsjon av filen #NEG_39_9544_VA_Kvinesdal

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
1: Det har alltid vært og er skikk at  
nabokoner slektninger og venninder  
kom med mat til barselkona.

2: De kom helst enkeltvis.  
3: Har ikke hørt om at de avtalte  
seg innbyrdes hva de skulle ha  
med seg.  
4: De begynte 2 – 3 dager etter fødselen.  
5: De kom bare en dag en gang.  
6: I gammel tid kom de med  
klinte lefser med ”skonning” på  
eller et fat gomme eller grøt.  
Var det nygifte uformuende folk, så  
fikk de gjerne et lite jordstykke i  
fødselsgave.  
7: De gav bare en gang.  
8: De kom med barselgrøten i  
emaljerte fat.  
9: De talte om å gå med barsel-  
mat.  
10: Kona gikk selv med barselmaten,  
bare i sykdomstilfelle sendte de  
større døtre eller tjenestejenter.

\[s. 2\]  
11: Det ble regnet som usømmelig  
dersom mannen fulgte med.  
12: Sendingsfolket skulle få traktering  
13: Har ikke hørt noe navn på  
slike gjestebud  
14: Barselkonen holdt et konemåltid  
som de kaldte barsøl.  
15: Ugifte mødre fikk også barsel-  
grøt det smakte av sensasjon.  
De skulle se hvem som barnet lignet  
på.  
16: Den gamle skikken med grøt  
eller gomme og lefser holdt seg  
lenge til bortimot 1920, da ble  
det konditorkaker, serlig kringler,  
blomster.  
17: Konene hadde en liten gave  
til den nyfødte gjerne krus eller  
skeier. Jeg har sett skeier i bygda  
med årstall som er over 100 år.  
Gamle. De gav også klær til den  
nyfødte.  
18: Man har samme skikken  
enda.  
19: I dåpskalaset ble alle de  
nærmeste slektninger innbudt.  
Fadderne kom da med sin fadder-  
gave. En av de store gardene i  
bygda ”Faret”, skal en gang  
være gitt som faddergave sier  
sagnet.  
20: Gjestene hadde sendingene med  
seg når de kom. Det var  
ingen bestemt spiseseddel.

\[s. 3\]  
Dåpsselskapet het barsel.  
22: Fadderne kom alltid med de  
største gavene.  
23: Den gamle skikken har holdt seg  
til nu om enn formene har skiftet.

B  
24: Fødselsdagen har blitt feiret for barn  
i over 70 år, men jeg har ikke hørt  
om at de voksne feiret dagen i eldre  
tid.  
25: Man holder en liten familiefest hvert år,  
men bare ved runde tall f. eks. 50 år, 60.  
70, 75, 80, 90 år kommer det i blad.  
Etter man blir 90 år feirer man fødsels-  
dagen hvert år. Ganske nylig var vi  
gjester hos en 99åring.  
26: Bare noen få blir bedt eller  
slett ingen, men gjestene kommer  
ubudne for å ønske til lykke med  
dagen.  
27: De fleste har en gave med, gjerne  
en blomst eller en bok, andre gir  
bløtkaker eller kringler.  
28: Det kjender jeg ikke til.  
29: Det skal være middag for de  
innbudne, senere er det kaffe eller  
sjokolade med kringler og bløtkaker  
for alle som kommer.  
C  
30: Konfirmasjonen har alltid blitt  
feiret som en stor høitid så langt  
tilbake det går sagn.  
31: Man har like stor tilstelling til

\[s. 4\]  
et konfirmasjonsselskap som til et  
brøllup. Det har nok vært i bruk  
siden konfirmasjonen ble innført.  
32: Man pleier å be nærmeste slekt  
og venner. Den som er tidlig ute  
får kanskje både prest og lærer til  
gjester.  
33: I gammel tid kom de med  
sendinger, nu kommer gjestene med  
gaver.  
34: Det er en gammel skikk å gi  
gaver til konfirmasjonen. De ubudne  
gir også gaver.  
D  
36: Har ikke hørt om forlovelsesgjestebud,  
festerøl kalte man det.  
37: Skulle det være noe til bryllup  
måtte det vare i minst 3 dager.  
Men det er ca 70 år siden det ble holdt  
et 3 dagers bryllup i bygda. Går man  
100 år eller lenger tilbake i tiden så  
feira de bryllup både i 8 og 14 dager.  
Til et slikt stor-bryllup brukte man  
3 anker brennevin og opptil både 10 og  
12 tønner øl.  
38: Til middag skulle det være ertesuppe,  
den skulle være så tykk at skeia  
skulle stå uten å falle. Til de  
andre måltider var det kaffe og  
klint lefser, hellekaker og brød. Siste  
måltid om kvelden var graut eller  
velling.  
39: Alle gjester kom med sending, økono-  
mien avgjorde sendingens størrelse.

\[s. 5\]  
40: Smøret skulle pyntes på en spesiell  
måte.  
41: Det er ukjent her.  
42: Har ikke hørt annet ord enn sending.  
43: Gjestene brakte sendingen.  
44: Har ikke hørt noe om det.  
45: –”-- -”-  
46: –”-- -”-  
47: Det siste 3 dagers bryllup ble holdt  
22\\3 1887. Ved denne tid sluttet man  
med å brygge malt-øl til store  
”veitler”  
48: De som ikke har hus sjøl, holder  
gjerne bryllup på hotell, eller  
49: reiser til en by og lar seg vie  
uten å holde bryllupslag.  
50: De får bare bryllupsgaver av  
de få innbudne.  
51: De fleste har gjerne et lite fest-  
måltid på bryllupsdagen hvert  
år og stor fest ved runde tall  
f. eks. sølv- gull- og diamantbryllup.

E  
52: Nærmeste slektninger blir budne.  
Hele bygda var inndelte i  
”belag”. Alle voksne visste hva for et belag  
de hørte til og alle i belaget var  
sjølbedt.  
53: Gravølet varte bare en eller 2 dager.  
Som regel skulle man ha mat  
3 eller 4 ganger den første dagen.

\[s. 7\]  
eller to matbid nå.  
66: Den som nyter alkohol nå blir sett  
på som et ”utskudd”.  
67: Det er blitt en fast skikk å holde  
begravelsesmiddag på bedehus.  
68: Det er ca 20 år siden de tok til å  
sende skriftlig innbydelse til gjestene.  
69: Det ble vanlig å avertere dødsfall i  
avisene i 1910 – 20 årene.  
F  
70: Det har ikke dannet seg noen tradisjon  
om hva en skal ha til mat 17. mai.  
71: Alle i bygda feirer morsdag,  
det har man gjort siden dagen ble  
stiftet.  
72: Enkelte feirer farsdag, men ikke  
så alminnelig som morsdag.  
73: Vi har ingen bestemte retter  
på disse dagene.  
74: Noen bestiller kaker hos bakerne.  
75: Mors- og farsdagen ble  
kjent gjennom avisene.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste