Transkripsjon av filen #NEG_39_8939_Ak_Nordre Høland

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: I eldre tider var skikk at nabokoner og  
slekninger kom med graut til barsels-  
konen  
2: Mest alminnelig enkeltvis  
3: Som oftest ikke  
4: 14 dager à 3 uker  
5: Brukte ikke å komme flere ganger.  
6 For 50 år siden – og tidligere – var  
skikken å komme med fløtegraut  
Forekommer også av og til nu – på spøk!  
Nu er vanlig med kake, og desuten  
oftest med presang  
8: Barselsgrauten ble alm. fraktet i  
steintøiterrin eller fat.  
9: Før var benevnelsen barselsgraut,  
nu mest kalt for «å gå i barselsvisitt»  
10: Som regel alltid kona selv som gikk  
11: Før brukte ikke mannen å være  
med. Nu forekommer at mannen  
er med, særlig til slektninger.  
12: Har vært – og er alm. å få traktering.  
13: Har ikke hørt noe særlig navn på.  
14: Har ikke kjennskap til at slikt har  
vært alm.  
\[s. 2\]  
15: Før: bare til gifte. – nu: ingen  
forskjell  
16: Skikken har forandret sig efterhvert  
i de forskjellige deler av bygden –  
fra sist århundreskifte til for 25-30 år siden  
17: Vites ikke å ha vært alm. her i  
gamle dager.  
18: Noen gir gaver til barnet, andre  
til moren  
19: Ja. Fadderne og nermeste slektninger  
20: Ja.  
21: Var visstnok ikke alm. regel med sendinger til barsel  
23: Noen sender kake. – Er alm.  
med faddergave

24: I eldre tider ble visstnok fødsels-  
dagen gjort lite vesen av blant  
størstedelen av befolkningen – d.v.s  
de mindre bemidlede.  
25: Noe selskap i anl. fødselsdagen  
blir i alm. holdt bare ved runde tall.  
26 Nermeste slektninger og nermeste  
omgangskrets blir i alm. bedt. Også  
andre kommer for å lykkeønske.  
27: Først og fremst de budne gir  
gaver  
28: Ikke kjent her  
29: Visstnok ingen alm. regel.  
\[s. 3\]  
30: Høist forskjellig efter stand og  
økonomi. – Den 30 sept. 1832  
ble konfirmert en datter på en  
av de største gårder i bygden.  
Her vites at endel av familiens  
omgangskrets var innbudt.  
Det falt sig slik at gjetergutten  
på gården også ble konfirmert  
samtidig. Han gjorde tjeneste  
som skjyssgutt fra veien til og fra  
kirken. Han fikk ikke annen  
servering enn salt og poteter  
ved enden av kjøkkenbenken.  
\[32\]. Det er alm. å be til sig nermeste  
slekt og venner  
\[Figur: tegning av pil opp og ned mellom de to spørsmålsnumrene\]  
31: Nå holdes i alm. konfirmasjons-  
selskap. Å be til sig sine nermeste  
har vært skikk i hvertfall i de siste  
60-70 år selv om det var i meget  
enkle former.  
33: Sender nå kake (de som er budne)  
34 De som er budne gir også presanger  
35 Ingen bestemt rett.  
36: Ikke kjent her.  
41: - - -  
42: Fønn  
43: Ingen bestemt – men en fra huset.  
44: Ble kalt «fønnekvelden» - ble da  
traktert med kaffe og smørbrød  
og muligens også med kaker  
45: Ukjent her  
46: Kokkekonen  
\[s. 4\]  
47: Flere dagers bryllup vites ikke kjent  
her. Men har forekommet enkelte  
tilfeller at kjøkkenpersonalet og  
oppvarterne og noen av gjestene er  
blitt bedt om å komme igjen dagen  
efterpå.  
48: Mange gjør det på den vis  
49: Mange gjør det også slik  
50: Gaver blir gitt umiddelbart efterpå  
51: Bare ved runde tall: (25.-50.-60 år)

52: Først og fremst slektninger og  
desuten bedelaget – som forresten  
Har holdt sig helt til nå.  
Var alm. at en fra sørgehuset  
gikk til hver som ble buden  
53: Ingen kan huske å ha hørt  
omtale flere dagers gravøl her.  
54: Mest alm. ved langbord  
55: Ukjent.  
58: Ble alm. sendt kvellen før (Fønne-  
kvellen  
60: Ble alm. bevertet med kaffe og smørbrød  
61: Nei.  
65: Mest alm. middag. Noen bruker  
kaffe og smørbrød og kaker .  
66: I enkelte tilfeller akkevit til maten  
Ellers ikke alkohol  
67 Begravelses-sammenkomst holdes av og  
til på bedehuset. (I nærheten av kirken)  
68 Var blitt alm. for 50 år siden. Muligens noen år før  
69 For omkr. 40 år siden ble det helt alminnelig.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste