Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Høgtidsmat ved familiefestar
NEG_39_8931_Op_Østre Gausdal
Transkripsjon av filen #NEG_39_8931_Op_Østre Gausdal
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: A.Fødselen 1: Det var fra gammel tid vært brukelig at \[slekt\] venner og naboer komme med mat. til barselkone\[n\] 2: Begge deler men ofte i grupper paa 3-4 kjærringer og det var ofte \[en\] sterk paakjending for en \[svak\] barselkone. 3: Det gjorde de nok ofte. 4: Efter 4-5 dage efter fødselen ba- gyndte de aa komme. 5: Her gik de aldrig mere end en gang. 6: Rømmegrøt, søtsuppe med svisker og rosiner og kaker. 7: - 8: Rømmegrøten komm de med i ett pent grøtspand eller Amber. 9: Her kaldte de alt de hadde med seg av mat eller kaker for barsels grøt- 10: Nesten altid kona selv og de kaldte her grautkjærringer 11: Mannen kjørte ofte kjerrringa \[s. 2\] naar det var langveg, ellers var mannen aldrig med. 12: Grautkjerringene ble altid godt bevertet. Det var ingen forskjell om det var gutt eller pike, men det sier seg selv at gardgutten var særlig velkommen. 13: \_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_ 14: \_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_ 15: Reglen var vel før at man ikke Skulde gaa til ugifte mødre, men Det ble ofte gjort. 16: Her har de brukt Graut rotsuppe og kaker de siste 80 aar og de bruker rømmegrøt den dag i dag de som er mest gammeldagse. 17: I vaar tid bruker mange aa ta med en ting ett klesplagg eller lignende til barnet, og fremdeles kalder de seg grautkjerringer 18: I vaare dage er det blandt folk sterk uvilje mot grautkjerringene og de .\[avsterer\] i avisene at de ikke tar i mot grautvisitter, men skikken ikke helt avlagt - her enda. 19: Naar det var Barsel, ble alltid fadderne noen faa slegninger og venner \[indbudt\]. 20: Ja, her kaldes daapsselskapet Barsel . 21: Gjestene sendte vel ikke saa ofte sendinger, men de hadde altid en gave til barnet 22: Gjestene ga barnet det de selv \[fand\] \[s. 3\] for godt . 23: Det er vanlig med en gave til barnet. B. Fødselsdag 24: Før i tiden ble fødselsdagen feiret bare av \[nere\] \[vedkomende\] eller kjendte folk, sjelden eller aldrig av smaafolk. Nu feires fødselsdagen av alle baade av barn og voksne . 25: Ved runde tall feires dagen som regel med \[ett\] større eller mindre kalas. De øvrige fødselsdage feires ogsaa i mindre målestokk \[host\] \[avr\] . 26: Til de mindre selskaper kan det bli \[indbudt\] noen faa, slegt venner en nabo eller to . Ved runde tall kommer gjestene ubudne for det meste . 27: Ved runde tall har det de \[seøte\] 25 aar vort samlet ind til ofte meget store gaver. Dette har nok \[vort\] drevet lidt for vidt og det begynnner aa bli noe midre av dette . Ved mindre fødselsdagsselskaper er det nok ofte man gir en liten gave, en pipe, litt tobakk osv 28: Nei 29: Det er meget alminndelig med sjokolade, kringle og Bløtkake . C. Konfirmasjon 30: Hos almindelig jevne folk var det ingen feiring i det hele tat, men litt hos noen av de større bønder 31: Det er vanlig med konfirmasjons \[s. 4\] selskap baade hos høi og lav i vaare dage . Det var vel efter hundreaarskifteet det ble alminnelig at ogsaa smaa folk holdt slike selskaper . 32: Presten og læreren er altid med i konfirmasjonsselskap. Ellers bad de slegt . venner og naboer . 33: Det var ikke vanlig med sending i konfirmasjonsselskap. 34: Alle innbudne i et konfirmasjons selskap gir konfirmanten en gave. 35: Nei D. Bryllup 36: Ja det forekomm bladt de mere \[velstilte\] bønder . 37: Det var flere slike selskaper før end nu. 38: \_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_\_ 39: Sendingen bestod av matvarer smør ost , Kjott flesk og kaker . Det var en æressak aa ha en pen sending . 40: De la smørret i fint utskorne smørformer eller smør kopper og da var overflaten paa smørret fint dekorert med en ske . 41: Aldrig her . 42: Her sier vi ”\[Senning\] ” og den var ofte lagt i en stor vid kurv med laak. Disse sendingskurver var nydelig flettet av fine teger . 43: Ofte ble sendingene sendt kvelden før selskapet skulde vore, for da \[s. 5\] fik Reikjærringene bedre oversigt over hvad de vilde faa aa kokke med . Ellers var det også almindeleg at man tok med sendingen naar man gik til gaarden . 44: Alle som komm med sending kvelden før, ble godt traktert . 45: Nei 46: Bygda hadde sine profesjonelle Storkokker og reikjerringer som hadde lang erfaring aa bygge paa – 47: Det ble slutt med flere dagers bryl Lupp ved aarhundreskiftet eller noe før 48: I vaare dage er det ofte at bygdefolket baade bønder og arbeidere holder kvelden paa hotell . 49: Noen reiser til byen og blir viet uten bryllupp ogsaa . 50: Naar noen vier seg uten aa ha bryllupp blir det selvsagt minimalt med brudegaver . 51: Det blir meget sjelden til det at man feirer aarsdagen til bryl Forts. side 5 Forts. sp.mål 51) lupsdagen her paa bygda . Mann og kone minnes nok ofte dagen, men gjør aldrig noe væsen av det. E. Gravøl 52: Til et gravøl ber man altid det tradisjonelle grendelag som har sine bestemte grenser og ellers slegten og noen venner utenfor grendelaget \[s. 6\] Folket ble bedt gjennem trykt brev i konvolutt med svart kant. 53: For 50-60 aar sien var det altid 2 dagers gravøl paa en gaard og den 3. Dagen var for Reikjærringe ne og noen faa andre . I vaare dage er det en dags gravøl og andre dagen litt for Reikjærringene og noen andre . 54: Middagen var hovedmaaltidet efter at man komm hjemm fra kirken Maten ble servert paa lang bord og som måltidene bestod ofte maten av fersk ørret fra Vestfjeldet og oksestek. Det var vanlig aa sende ett par karer tilfjelds for aa ta fisk til ett gravol eller bryllupp 55: \_\_\_\_\_\_\_\_\_ 56: Hovedmaaltidet var middagen 57: Man fik holde gravølet hos en velvillig nabo som hadde mere rumm 58: Det vanlige har vært aa ha sending den ble enten send kvelden før gravølet \_ eller man tok den med selv . 59: Ikke saa meget nu men i gamle dage var smørret fint formet eller dekorert i smørrkoppen 60: Den som komm med sending kvelden før gravølet fik altid traktering 61: Nei 62: Enten var det 2 dagers gravøl og 3. dagen for Reikjærringene og andre eller det var 1 dags gravøl med 2 dagen for Reikjærringene \[s. 7\] 63: Efterat det var helt slutt med aa brygge maltøl ble det vanlig for denn som ønsket det aa kjøpe bayer oll eller Pils til middagen 64: De brygget nokk maltoll til begravel ser lenge efter at det praktisk talt var slutt med bryggingen og det tradisjonelle med sending har holdt seg godt til vaare dage . 65: Ja det er nokk fersk ørret og oksestek som for 100 aar siden mang en gang og ofte en overdaadig desert med blotkaker krem og puddinger saa noe enklere er ikke traktementet end i gamle dage . 66: Et glass bayer eller pils til middagen er ofte brukt men meget sjelden brennevin For 80 aar siden kunde de vore temmelig paaseilet 2 . likferdsdagen 67: I de siste 15 aar er det svort mange \[isor\] smaafolk med lite hus\[rummer\] som holder begravelsen paa bygdens hotell. Folk synes imidlertid bedre om en begravelse i hjemmet, det blir gjerne noe kaldt over en begravelse paa et hotell. Praktisk og billig er det imidlertid . 68: Antagelig omkring 1890 69: I 1890 aarene F. Nye fester 70: Ikke paa bygden, men paa de to store tuberkulosesanatorium her Kornhaug og Granheim har det \[s. 8\] i lang tid vort tradisjonell med Lax , Kalvesteik og Eggedosis med brennevin i, 17 mai 71: De fleste her som har en mor feirer nu morsdagen . De begyndte med det i 1930 72: Nei 73: Altid en fin kake morsdage 74: Bakeren i bygda lager paa bestilling en mengde kaker til morsdagen 75: For en del gjennem avisene
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste