Transkripsjon av filen #NEG_39_8865_Te_Holla

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
A. Fødselen  
1: Som svar på dette spm. må nevnes  
at fra gammelt av og framleis er dette  
en vanlig skikk.  
2: Nabokoner, slektninger og venninder  
kommer enkeltvis eller 2-3 sammen. De  
siste har avtalt samtidig besøk. Dette blir  
mere morsomt og mere selskapelig.  
3: Ja, de avtalte innbyrdes, hva de skul-  
le ha med seg. Dette gjelder især de siste  
40-50 år. Før var det vesentli alltid graut.  
4: Omlag den 5. dag.  
5: Hver enkelt kom bare en gang.  
Nær beslektede kunne komme flere ganger.  
Men der menes at de kom med mat bare  
en gang. De øvrige besøk var tilsyn med mor og barn.  
6: Den gamle barselmat var graut.  
7: Se svar på spm. 5.  
8: Barselmaten ble båret i «grautebøtte»  
(amber) og ved sia en flaske med smør-  
fett. Amberen kunne være vakkert ut-  
skåret eller rosemalt. Videre bar en i  
steintøyterrin med lokk.  
9: All mat til barselkona ble kalt «bar  
selgraut».

\[s. 2\]  
10: Det var vanlig at kona selv gikk med  
maten. I sykdomsforfall en datter, en tjeneste-  
jente, - ja endog mannen. Det erindres  
at en svoger av mor kom med barselgrauten  
da en yngre søster eller bror ble født. Han satte  
maten fra seg på kjøkkenbenken og gikk  
uten å hilse på mor.  
11: Mannen kunne bære barselmaten et  
stykke på vei. Men han skulle ikke være  
med helt tilgårds.  
12: Sendingsfolket skulle ha traktering.  
Øl og bakels. Seinere kaffe med guro, fattig-  
menner og andre kaker. Om barnet  
var gutt eller jente syntes ikke å ha noe  
å si i dette matspørsmålet.  
13: På de små feststunder i barsel-  
stua kjennes intet navn uten «barsel-  
visitt» som vel er av nyere dato.  
14: Det antaes at der ikke ble holdt noe  
«konemåltid» for forsømt traktering.  
15: Barselgraut ble neppe båret eller  
sendt til ugifte mødre. En ville «skjemme  
seg ut» og frimodigheten var for svak.  
16: Den første barselmat i form av søt  
suppe kom her i bruk omkr. 1885. Etter  
hvert ble det så kaker, kringler og  
blomster.  
17: Fra gammelt av hadde konene  
ingen gave til det nyfødte barn.  
18: Nå kan barnet få strømper og  
andre klær som skjørt, kjole o. lign.  
Svigerfar kan også sende med et penge-  
beløp.  
19: Der holdtes allti dåpskalas. Med  
i dette var fadderne og den nærmeste slekt.

\[s. 3\]  
20: Dåpsselskapets navn er barsøl.  
21: Ingen matsendinger. Vanlig søn-  
dagsmiddag, kaffe med kaker og kveldsmat.  
22: Ved dåpen fikk barnet gaver  
først og fremst av fadderne, men også  
av andre gjester. Eks. En bestefar var  
fadder til sin dattersønn i 1864. Gutten  
fikk av ham en stor sølvskje med inskr.  
23: Her fortsettes med dåpsgaver  
til barnet – mere rikelig enn tidligere.

B. Fødselsdag

24: «Gebursdag» ble hverken feira for  
barn eller voksne i eldre tider (før 1900).  
25: Gebursdag for voksne har en begynt  
å festligholdt ved runde tall (50, 75, 80 og 90).  
26: Ingen blir bedt. Dagen omtales og  
naboer, slekt og venner innfinner seg og  
ønsker til lykke. En del som fyller de runde  
tall lar det bli kjent at de reiser bort  
den dag. Dette for å slippe innrykket.  
27: Ved de runde år gis gaver av de som  
kommer.  
28: Noen spesiell rett er ikke kjent. Nå  
vanlig «kvelds»: Kaffe med smørbrød, suk-  
kerbrød, kringle og kaker. Heimelaga øl  
og vin + epledrikk.  
29: Se spm. 28. Bløtkake med lys på  
forekommer – især ved feiring av fødselsdag  
til barn.

C. Konfirmasjon  
30: Konfirmantens faddere venta en,

\[s. 4\]  
og de var nærmest de eneste som sammen med  
foreldre og søsken feira dagen.  
31: Nå feires større konfirmasjonsselskaper.  
De kom i bruk like etter 1900.  
32: En ber naboer, slekt og venner til  
konfirmanten. Læreren blir bedt av den  
heim som står ham nærmest. Presten  
likeså.  
33: Sendinger til konfirmasjonsdagen  
er ikke vanlig.  
34: Alle som blir bedt til gjestebudet har  
med gave til konfirmanten nå. Et pas-  
sende bord gir inntrykk av å høre til  
en gullsmedforretning. Anderledes ved  
min konfirmasjon i 1890. Jeg fikk en gave –  
en lommebok. Det var alt og vakte opp-  
merksomhet.  
35: Ikke egentlig noen bestemte retter.  
Bra med bløtkaker. Disse kjøpes helst  
hos en baker. Og en ser dem nå i forholds-  
vis stort tall ved alle festligheter.

D. Bryllup  
36: Forlovelsesgjestebud er ikke kjent nå eller  
i allefall en sjeldenhet.  
37: I meget gammel tid – før 1900 – da  
«trolovelse» ble lest fra kirkens kordør skal  
der være blitt holdt festarøl. En del for-  
telles å være tilfreds med dette og sparte  
bryllup. I lengden gikk det dog ikke.  
38: Det er meget lenge sia fleire dagers  
bryllup ble holdt i Holla. Vi kjenner bare  
endags bryllup. Middag: Fersk suppe med  
eggeboller, kjøtt med div. grønnsaker og dessert.  
Kaffe med bløtkaker og småkaker. Frukt.

\[s. 5\]  
39: Sendingene i eldre tider var graut og  
smør. Grautebøtter fra en middels stor  
gård var på om lag 5 liter. Tradisjonen  
sier at grautebøtta gikk fra gjest til gjest  
ved langbordet, og den ene bøtte fulgte på  
den andre. Meget moro fulgte ved be-  
merkninger om grauten. Bøttene var kjendt.  
40: Smøret skulle være støpt i en  
utskåren form. Smørform.  
41: Ikke trolig i vår bygd.  
42: Gjestenes mat kaltes her «senning».  
43: Senninga hadde gjestene selv med  
til bryllupshuset.  
44, 45 og 46 kan ikke svares på for Holla.  
47: Det er sikkert over hundre år sia fleire  
dagers bryllup.  
48: De først kjente brylluper på hotell  
ble holdt i 1902. Da var her 2 par som  
reiste til Oslo og gifta seg der. Sia  
holdes av og til festen på hotell i Skien.  
49: Reiser forlovede til en by for å  
la seg vie, så er det gjerne bare 2 vitner  
(forloverer) som er med i bryllupslaget.  
50: «Ekteparret» får da bryllupsgaver  
bare fra den nærmeste slekt og «beste-  
venner» samt vitnene.  
51: Som regel holdes ingen fest på  
årsdagene til bryllupsdagen.

Det bemerkes at mange er av den  
mening at det lønner seg å holde bryl-  
lupsfesten i brudens heim, som var  
det vanlige fra gamle dager. Brudepar  
får nå verdfulle gaver i husgeråd av  
forskjellig slags, - ja endog møbler – og penger.

\[s. 6\]  
D. Gravøl  
52: Bedemannen kaltes og kalles kjømesteren.  
Han er en framtredende bygdemann og  
helst sanger. Han bør ikke være i slekt med  
den døde.  
Naboer, slekt og venner av den bort-  
gangne ble bedt. Kjømesteren kjørte med  
hest fra gård til går og det ble da munt-  
lig «innbjoing».  
53: Det er nok mer enn hundre år sia  
at gravøl varte i fleire dager.  
Slekt som kom langvegs fra overnatter  
hos naboer, sin slekt eller venner og kom-  
mer ennå gjerne til gravøl 2. dag. Da  
skal der «etes rester» sier man.  
Tre måltider var og er vanlig ved gravøl.

54: Alle måltider ble servert ved langbord.  
Foruten gårdens langbord hadde en krakker  
som tjente som underlag for sammenspikrede  
bordlemmer. I en vanlig stue kunne  
40 - 50 personer få mat samtidig. Mål-  
tidet (iallefall middagen) begynte og sluttet  
med bordvers. Kjømesteren var forsangeren.  
55: Hverdagskost kunne ikke nyttes.  
56: Hovedmåltid var «medda».  
57: Gravølet blei allti holdt i avdødes heim.  
Liten heim – lite av gjester.  
58: I eldre ti til om lag 1880 hadde  
gjestene selv med seg sending. Dette var  
graut eller søtsuppe med risengryn. Maten  
var godt issolert mot kulden. Gjerne flere  
omslag av «ulltepper» samt en hvit duk  
utenpå grautebøtta eller terrinen. Denne  
mat ble nytta ved første måltid (meddan).  
59: Se spm. 58’svar.

\[s. 7\]  
60: Bare kranser ble og blir sendt dagen  
før gravølet. Da ble der gjerne holdt et lite  
«kalas» med øl og kaker.  
61: Ukjent hos oss.  
62: De mere beskjedne former for gravøl  
synes å blitt innført omkr. 1850.  
63: En del slutta med heime-maltøl  
litt før 1900. Noen kan brygge dette øl  
den dag i dag. Brennevin ser en ikke  
ved gravøl etter hundreårsskiftet. Vin  
kom isteden – helst heimelaga (ripsvin,  
plommevin, stikkelsbærvin).  
64: Grautsending synes å holde seg lengre  
ved gravøl enn ved andre gjestebud.  
65: Øl, vin og kaker.

66: Ikke mere alkohol enn der er i  
den ofte alkoholsterke vin – heimelaga  
eller også ofte kjøpt vin.  
67: Nei – aldrig holdes gravøl – middag  
på hotell. Men av og til på bedehus – sjelden.  
68: Skriftlig innbydelse til gravøl er  
ikke kjent her. Derimot er dette vanlig  
både til konfirmasjon og bryllup.  
69: Fra omlag 60 år sia er dødsfall  
avertert (og omskrevet) i Skiensavisene.  
Når der averteres for 2. gang er tilføyd  
begravelsesdagen og gjort merksam på  
at alle som vil delta er velkommen.  
De som «følger» den døde blir vanlig  
fra gravstedet ved kirken bedt til å  
minnes den avdøde ved en festlig tilstel-  
ling enten i heimen eller i et bedehus.  
Av bedehus har vi 7 stykker rundt om i bygda.  
NB! Gravøl kalles her «begravelse».

\[s. 8\]  
F. Nye fester  
70: De fleste deltar i festligheter 17. mai.  
Disse ledes vesentlig av ungdommen.  
De eldre samles gjerne om kvelden til  
en fest hvor sang og guds ords forkynn-  
else er underholdningen. Ved alle  
fester er der sjokolade, kaffe, smørbrød  
og kaker.  
71: Har mor barn i by, så merkes  
en sprett feiring av morsdagen.  
En leser om dagen i avisene. Og de  
første feiringer har vi fra om lag 20 år  
tilbake.  
72: Jeg er selv far men har hittil  
ikke merket noen farsdag av årets  
365 eller 366 dager. Det samme er  
tilfellet med bygdas andre fedre.  
73: Mor kan bli sendt bløtkaker  
eller andre gode kaker. Av og til  
en liten gave til personlig bruk.  
Mor får den dagen lov til å ligge  
noe lenger enn vanlig og far oppvarter  
henne med «kaffe på senga».  
74: Der er tilskyndelser i aviser, i  
ukeblad og radio til å være oppmerk-  
som mot mor på «morsdagen». Og dette  
synes både barna og far å ta ad notam.  
Kaker kjøper disse hos nærmeste baker.  
75: Morsdagen ble kjent gjennom  
avisene.  
Ytterbøe 4. februar 1954.

Simon Ytterbøe

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon