Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Høgtidsmat ved familiefestar
NEG_39_8846_Tr_Storfjord
Transkripsjon av filen #NEG_39_8846_Tr_Storfjord
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: Fødselen Det har alltid vert og er fremdeles fast skikk her i bygda å bringe barselsmat ved fødsler. At noen bestemt skulle bere denne maten var ikke men- ingen, men som oftest var det husmora selv som gikk med barselsmaten, eller en eldre datter på gården. At menn har gått har visstnokk ikke forekommet her. Andre og tredje dagen etter fødselen begynner besøkene, og ofte kommer fler på samme dag. Det var forskjellige sorter mat som bruktes og brukes til barselsmat. Det kan være rømmegraut, svedskergraut, kjøttmat, av ferskt kjøtt helst, men okså fiskeretter brukes. Om sommeren ofte ferskkokt laks med dertil hørende poteter og el- lers grønnsaker som til kjøttretter. I gamle dager da treskåler ble meget benyttet til å ha mat i ble disse også nytta ved slike høver. Nå er jo disse blitt borte og erstattet med krusskåler, allu- minium og glasstøy som det høver. Kaffe og kaker får sendingskona som oftest ved besøk hos barselskona, men noen benevnelse som sengematkomme, eller annet uttrykk for festlighet var og er ikke skikk her. Heller ingen forskjell om barnet er gutt eller jente. Også i de tilfeller hvor mora ikke er gift blir det båret barselsmat. Noen bestemt tid for overgang fra tyngre til lettere mat som bares til barselskoner kan jeg ikke oppgi, men rigtignokk er det blitt mer av letter mat nå enn før. Rømmegrauten er blitt mer borte og erstattet med for ekc. svedskergraut. Gave til den nyfødde bruktes ikke ved denne anledning, heller ikke nå. Det var først ved dåp- sgilder gavene ble gitt, det samme nå. Det er da i før- ste rekke fadderne som gir gaver, og ikke bare ved dåps- gildet, men også ved senere gebrursdager. Fadderne har navnet gudfar og gudmor (uttales her gu’mor, gu’far). Nærmeste slektninger er alltid gjester ved fødselsgilder- dagsgilder sammen med gu’foreldrene. Også slektninger gir ofte gaver. Konfirmasjon var en stor høytidelig handling i de eldre tider. Jenta eller gutten skulle bli vaksen da. Det var da helst nermeste slekt som var innbudt, men også venner. Konfirmasjonsselskaper holdes også nå, men det er liksom ikke så høytidelig lenger med komfirmasjon, især på lands- bygdene. Gaver gies også ved slike anledninger, men bare av de budne. Venner utenom senner telegrammer. Før bare gaver av de budne. \[s. 2\] Bestemte sorter kaker kjenner jeg ikke til har vert brukt ved slike gilder, heller ikke nå. Forlovesesgjestebud holdes fremdeles, men ikke så almin- delig som før i tida. Dette gjestebud var før i tida som liten brylluppsfest, den ble avsluttet på kortere tid en selve brylluppet som vanlig varte 3 til 4 døgn, alt ettersom økonomien tillot det. Sammenkomsten hette forlovesesfest, samme nå. Maten ved bryllupper som varte flere døgn varierte for hver dag hvad middagsmaten angikk. Kjøttmat av forskjellige sort- er en dag, rømmegraut med elvefisk, helst litt saltet, fiske- mat av flere sorter, så som lutefisk, spekelaks og fersk fisk. Siste bryllupsdagen var det gjerne servert rester av tidlig- ere middager. Noe fast program for matsortene ved de forskjel- lige brylluper var det ikke. Oftest hadde de budne med seg matsorter av forskj. slag. Det var da helst smør, fløte, kaker pålegg m. v. Smøret var lagt i utskårne former så det var rene stasen ved smørbutlene. Innsamling av mat av bedemannen kjenner jeg ikke til her, men det var og er vanlig regel at naboer tar med seg som nevnt ovafor. Ved alle større bryllup- er var det en kjøkenmester og en skjenker. Disse hadde da an- svaret for at alle ble forsynt med mat og drikke. Dette var viktige personer som måtte passe godt på at ingen ble «satt til sides» som det kaltes. Da fikk dem nokk høre det lenge etter. De lange bryllupers tid er nå forbi. Brylluper nå er mer som en familiefest med middag, kaffe- og dramserving og varer sjelden over en dag, eller ikke over et døgn. Det hender også at brudeparret ingen bryllupsfest holder etter vielsen. Hotel- ler benyttes bare i enkelte tilfeller til avholdelse av bryllup- er her i bygda. Bryllupsgaver blir også sjeldnere da de glade givere er de budne gjester ved slike anledninger. Det er ikke vanlig at det holdes fest på vanlige årsdager til bryllupsdagen, men sølv- og gullbrylluper holdes fremdeles her. Ved gravøl var det stort sett samme skikk som ved brylluper i eldre tider hvad angår beding, medtaking av forskj. mat m.v. Gravøl var den gang mer av en folkefest sammenliknet med gravøl nå. Mat, drikke og brennevin skulle det være nokk av til alle. Det var ingen forskjell på maten enten den avdøde var gift el- ler ugift. Men var det en eldre og aktet avdød, varte gjerne gravølet lenger enn ved gravøl over en yngre person, og gjerne var i første tilfelle servering og stell for øvrig flottere an- lagt. Føllet til kirkegården var også størst ved eldres bortgang. Føllet til kirkegården vart oftest reknet etter antall hester som kjørte. Fleredagersgravølene ble borte her ved hundreårsskiftet, men alkohol bruktes ennå en tid etter ved gravøl. Dette er nå helt kommet bort, og et gravøl nå er en stille og høytidelig sammen- komst av slektninger, venner og bekjente av avdøde. Selve begrav- elseshøytideligheten holdes i avdødes hjem, oftest er soknepresten tilstede og forretter. Kaffe, smørrbrød, schokolade og kaker er vanlig servering før gravferden til kirkegården. De fleste av de frammøtte farer direkte hjem fra kirkegården. Andre kann gå inn i gravølsgården og drikke kaffe etterpå gravferden. Alt er avviklet på en dagstund. Det bedes ennå til gravøl her i bygda, men fler og fler går over til innbydelse ved å avertere dødsfall i avisen. Skriftlig innbyd- else til gravøl har litet vert nytta her, likeså ved brylluper. 17: mai har ikke lenger det tradisjonelle høytidspreg over seg som før, særlig på landsbygda. Dagen feires vel uten at det arbeides, men det er betydelig større sus over 1. mai nå. Morsdagen og farsdagen feires her i bygda med en fest på ungdoms- huset. Det utdeles mors- og farsdagsgaver, holdes taler og er blitt en festlig sammenkomst av bygdefolket. Begge disse festdager er nye her, og jeg vil huske at første morsdagen som ble feiret med fest var i 1949. Det var en sanitetsforening som først tok opp feiringen av morsdagen, mens farsdagen ble tatt opp som festdag av Signaldal arb.ungdomslag i 1950.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste