Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Høgtidsmat ved familiefestar
NEG_39_8762_Øs_Spydeberg
Transkripsjon av filen #NEG_39_8762_Øs_Spydeberg
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
A. 1. Ja. 2: De gik mest enkeltvis; men de kunne jo au hende at to eller fler hadde avtalt an vis dag de skulle gå på barselsvisit. – 3: Det var vel så forskellig me det – for de var ingen regel. – 4: Besøket skulle jo helst være mens barselskona enda lå tilsengs \[-og\] har\[-d\] hørt om visit alt andre dagen, men som regel var det nå helst noe seinere. – 5: Som regel bare en gang – «døm ville nå se ongen». – 6: «Barselsgraut» - rømmegraut – vart mest brukt før i tia – seinere vart det kaker av et eller annet slag.- 8: Steintøisterrin – med lokk – vart mest nytta; men de var jo ente sikkert at alle hadde det, og da kunne det nokk bli brukt både det ene og det andre. 9: Det het seg «å ga med barselsgraut» \[s. 2\] om det så var med noe helt annet. – I seinen tid heter det å gå på «barselsvisit». – 10: Som regel kona – men ingen regel uten untagelse. – 11: At mannen var med er helt ukjennt – og ville vel trolig «blitt ledd att.» – 12 Trakteringen var kaffe. At det var noen forskjel om det var gutt eller pike er ukjennt. – 13 Noen serskilt navn er her ukjennt. 14: Ukjennt – («Barsøl» kaltes (det) den dagen barnet kom til kjørka å vart døpt.) – 15: Ja, har aldri hørt noe annet – At ei ugift fikk barn var jo set på som noe skammelig. – 16 De gamle skikker begynte å forandre seg omkring 1890 – Dette gjeller også for\[,\] barselsgrauten som etter den tid er blitt til kaker og blomster. – 17 Nei – det er ukjennt – men 18 At de har med barnetøi henner nok, og hente vel også før i tia. 19: Barnedåpen var en familiefest – 20 «Barsøllet» som den kaltes. Det var sjelden stort flere en fadderene som vart budne. Sølvskje var en ofte nytta gave. 21: Sendinger til barsøllet er ukjennt og noen bestemt spiseseddel var det ente. 22: Det var ingen regel at det skulle være gaver – men alt som blev gitt \[s. 3\] var til barnet, og «ho som bar» - gumora – var det som gav sølv skjea – Var det en pike så kanske et halssmykke 23 Noe av det samme gjeller delvis enda B. \[\_Fødselsdager\]. 24: Det var nokk helst sjelden med det, før i tia, og en måtte bli mye gammel før det vart tale om slikt 25: De runde – 50 og oppover som teller 26: Det var familien og grannene. Før var det de budne som kom. – Idag henner det nok at slekt eller kvenner kan komme uten å vere bedt, for å ønske tillykke med dagen 27: Gaver – presanger – er vanlig skikk Dette gjeller for såvel budne som ubudne. – 28 Nei det er ukjennt 29: – Varm aften-, kaffe, kaker m.m. hører med når en kommer opp mot de 70 år og de skal være gebursdagsfest. Men det er nokk mange , som lar dagen gli forbi i stilhet uten fest - eller i i roligere former. C. \[\_Komfirmasjon\]. 30 Faddere og nermeste slekt var budne. Men sjelden noen større sammenkomster. – Kanske en helst kan si – ingen den dagen. – \[s. 4\] 31: De siste 20 – 30 år er det blit mere på mote å halde komfirmasjonslag, 32: hvor da lærer og prest er bedt skal det være riktig gromt. – 33: Ingen senning\[er\] hverken før eller nå. 34: Ja – er det lag skal gjestene ha med presanger. 35: Ingen bestemte retter. – D. \[\_Bryllup\]. 3\[-5\]6. Festerøl var brukt for ca. 100 år siden.- De som var buden til festerøl vart også buden til brylluppet. – 3\[-6\]7. Nu er det gått av mote – idag er slikt noe ting, som gjeller bare for de to. \[-38\] snaktet engang med en gammel mann –\*) Johan Klausen – om de gamle brylluskikker. Han fortalte at det alm. vart slaktet en kvie eller okse til brylluppet og at retterne var \[\_fersk suppe, Kjøtt) og litt av hvert ellers som vart servert (men noe fast bestemt uten- om de to nemnte retter var det ente.) Ved bryllupper vanket det jo bestandig brendevin og øll, ofte i store mengder. Det var dans og atter dans «og vi gik nå og åt, mest når det passet», - sa Johan Klausen. Brylluppet varte i 3 dager. Retterne var de samme alle 3 dager, men tredjedagen var det hjelperne som skulde ha opvartning. 1779 - Wilse forteller at retterne var: Suppe, Kjøtt, Stege (alle slags), Langkål med røget Kjøtt og flesk, fisk, grynpølser, gryngrød, (sukkerbrød?) senningsost, terter vafler og hvad eller de kunne være i senningene. – \[notat: \*) f. for over 120 år siden\] \[s. 5\] 38: a. Middag. – Kaffe m/ kaker – aftens, \[dess./deser\] – fire serveringer (- Maltider.) b. Middag: Fersk suppe, \[-stek\], fisk stek, \[dess/deser\]. Efter steken ofte nok en varm kjøtret. c. Ja – fersk suppe d. – Retterne annendag ofte de sam- me som første dag men da ferre gjester - mest familien og nu sat også hjelperne med tilbords. Tredagers bryllup har jeg aldri vert med på og de er nu helt avmote de siste 50 år. – 39: Senningen – «fønna» bestod av 6 vørter kaker og 4 merker smør samt små- kaker av forskjellig slags. 40 Hver husmor hadde sine bestemte merker hun pyntet – smøret med. 41: Ukjennt – neppe brukt her. 42 «\[\_Fønn\]. 43: En av husets døtre, eller en tjenestejente. 44: «Fønnjentene» skulle ha servering. De fik karbonadekaker som fast rett på «\[\_fønnkvellen\]».- 45 \[\_Nei\] – Det var først noen dage seinere fønnkørja vart sent tebars eller den vart sennt med gjestene når de 46: drog og da var det kokka som la i kørja «smakebiter» av det som var blitt til overs. - 47: Nu er det slutt. Skikken døde bort for (40) – 50 år siden. – \[s. 6\] 48 Det er begge dele, men ikke sjelden blir brylluppet hollt på hotel. – 49 Det henner – 50 men gaver er da ikke almindelig. 51 Nei – det er nu helst først på 25årsdagen det blir holdt fest E \[Gravøl\]. 52 Bealaget og slekten. Det var beamannen som bød til gravøl 53 Gravølet varte ofte i to dage idet \[\_slekten lå over\]. – 54: Retterne var da helst de samme som i bryllup. – Likeså maltiderne. – Servering ved \[\_langbord\] 55: Det er ukjennt, men slikt som graut ville jo vere uhørt. – 56 \[\_Middag\] (\[\_Mædda\]) 57 – Som regel altid i hjemmet, men nu i senere tid på forsamlingshus o.lg. 58 Fønna vart sent kvellen før – Fønnekvellen. 59 Senningen kom i fønnekorja – vid flettet kurv med låkk. – 60 Alle som kom med fønn fikk servering. 61: Ukjennt. – 62: I gravølene omkring 1900 og noe før var det jo en overdådighet med mat og drikke – \*) brendevin øl og de to slags vin sjerry og madera som hørte med til deserten. – Efter denne tid forsvinner fønna – «Kurvsending frabedes» stod det på beabrevene som kom og litt efter hvert forsvinner den varme middag og \[notat: \*(suppe, og 3-4 varme retter til middag.)\] \[s. 7\] nu i dag er kaffe smørrebrød og kaker de alm. brukte. Varme retter øl vin og den slags er borte. – 63 Bayer og Pils eller «Potøl» vart kjøpt likeså vin og brendevin. – 64 Senninga «fønna» - ved bryllup var avleks lenge før en den vart det ved gravøl. – 65: Kaffe smørrebrød og kaker – annen- gangs servering – Småkaker, bløt- kaker og Kaffe eller \[chokalde/chokolde\]. – 66: Praktisk talt aldrig 67 Det hender, men sjelden. Derimot heter det \[often\] «alle som følger med til graven er velkommen» (til et eller annet forsamlingslokale) til kaffe. – 68 Omkring 1890 – 1900. – De første år gik det beamann rundt med disse beabrevene Senere sentes de med posten. – 69 \[-De samme gjentok seg\] Da lokalaviserne ble alm. omkr. 1910 – 1920 kom den skikk å avertere dødsfaldene i avisen, likeså begravelsesdagen og det da \[alm\]: «Alle som følger til graven er velkommen til hjemmet til kaffe». – E. \[\_Nye fester\]. 70 Nei. – 71 Jo – da aviserne satte morsdagen isving – og radioen \[-med\] hvert år stemte i med vart det en skikk eller kanske heller en uskikk at mors- dag skulle vere en enkelt bestemt dag i året, om mor kanske ellers var glemt. 72 Vistnok få. – \[s. 8\] 73 Det skal jo være kaker til morsdagen ellers ingen bestemte retter. – 74 Det mangler jo ikke på opfordring fra bakere og handelsmenn om kaker og gaver til morsdagen – 75 Gjennem aviser og radio er disse to – mors og senere farsdagen satt i sving.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste