Transkripsjon av filen #NEG_39_8648_Te_Sannidal

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
A. Fødselen

1: Det var vanlig skikk å gå med mat til barselkoner.  
2: De nærmest boende kom enkeltvis, de som hadde len-  
ger veg første søndag etter fødselen, ofte noen  
dager etter, men helst ei veke.  
3: Det var ingen avtale om maten.  
4: Ikke noen bestemt dag, men temmelig snart etter.  
5: Bare en gang skulle de komme.  
6: Det var graut, fløtegraut var en raritet. Det  
var helst risengraut (gryngraut), men den flaut i smør.  
8: Det er lenge sida de brukte trebutter, det  
var blekkterriner, fint utfasa på sidene, eller  
stentøy.  
9: Det bruktes ikke annet enn graut det folk husker.  
10: Når de kom enkeltvis var det alltid kona sjøl,  
men ellers mann og kone og de barn som ikke kun-  
ne være aleine heime.  
11: Ingen har hørt at det var usømmelig at mannen var  
med.  
12: Sendingsfolket fikk kaffe, julekake og lefse.  
13: Det var «reine gjestebodet» - grautgjestebod kalla  
de det. Alle måtte smake på grautene og kyte av  
de. «Det er ingen graut så god som bærkjerring-  
graut» hermer de etter en liten gutt på Dobbe.  
14: Ukjent.  
15: De nærmeste konene gikk også til slike som hadde  
fått barn ugift, men der var ikke gjestebod.  
16: Skikken var i hevd til første verdenskrig, siden  
er det stadig blitt mindre. Men ennå holder en-  
kelte den gamle skikken oppe.  
17: Det var ingen gaver ved siden av grauten.  
18: Nå gir en et stykke tøy til kjole til barnet,  
et glassfat o. l. De siste årene blir de fleste  
født på fødehjemmet i Kragerø og da sennes gjer-  
ne blomster.  
19: Det var svært lite av dåpskalaser før, mer nå.  
Det var fadderne og aller nermeste familie.  
20: Ikke noe serskilt navn, - det var et lite lag.  
21: Det var ikke sendinger, gudmor hadde en gave,  
og det hendte at karfadderne og ga en gave,  
men ikke skikk.  
22: Det er serlig gudmor i dag som må gi gave, med  
de andre så ymist.

\[s. 2\]

B. Fødselsdag  
24: Fødselsdag for barn ble ikke feiret, for voksne av  
og til, helst når de var i høg alder.  
25: Bare ved runde tall, men er de over 80 hvert år.  
Det har rent tatt overhånd under og etter siste  
krig, og flere er «bortreist på dagen».  
26: Før i tida bad de slekt og venner og naboer, men  
nå blir ingen bedt. De kommer ubudne.  
27: Det er skikk å ha noe med, også ubudne har det nå.  
28: Ukjendt.  
29: Sjokolade og kaffe, kringle, lefse og bløtkake,  
men ikke lys på.

C. Konfirmasjon  
30: Det var ikke fast skikk med gjestebud på konfir-  
masjonsdagen før i tida. Men når de hadde lag bad  
de de nermeste.  
31: Nå er det vanlig med lag, det kom i bruk under og  
etter første verdenskrig.  
32: En ber familie og naboer, og ofte lærer og prest.  
33: Det var ikke sendinger, «det ville vært en for-  
nermelse», og de gjør det ikke nå heller.  
34: De som er bedt gir gaver, før ga ingen andre, men  
nå møter de ved kirken og overdynger konfirmanten  
med gratulasjonskort. (A.)  
35: Det kjennes ingen bestemte retter.

D. Bryllup

36: Forlovelsesgilde kan en ikke huske noe om. Alt  
«gikk så hemmelig for seg» til bryllupet stod.  
37: Det holdes ikke noe serlig forlovelseslag nå hel-  
ler. Forlovelsen kunngjøres i avisene før  
lysingen som regel. (A.)  
38: Be’armannen kom gjerne 8 dager før bryllupet.  
Han måtte be før han satte seg, og fekk så dram  
og kaffe. Skulle han be mange hendte det de måtte  
kjøre han heim  
38: Første dagen kom gjestene tidlig om morgenen, det  
var gjerne fredag. Hver enkelt ble ønsket velkom-  
men av kjøgemesteren, fekk dram og ble bedt inn i  
bryllupshuset. Når alle var samlet kom kjøgemesteren  
og sendte rundt en stor ølbolle som alle drakk av.  
Så var det tilbords , i høysetet sat brudefolkene,  
nest dem brudekonene, brudgomsmennene og de to bru-  
desvennene med hver sin pike. Spillemannen hadde hele  
tida stått ved døra og spilt dem inn. Nå fikk de:  
a) mat og kaffe og kaker, og så bar det til kjerka.  
b) når de kom fra kjerka var det fersk suppe, kjøtt,  
kake og øl. Drammeglass og flaske gikk rundt.  
Til kveldsmat var det kaffe, smør og brød, øl og melk.  
c) faste retter var fersk suppe og kjøtt og risen-  
graut.  
d) Andre dagen kokte de risengraut i bryggerhuset,  
alle gikk med sin tallerken for å hente graut,  
de para seg med spillemannen foran, og dette kalla  
de «bruregrauten».  
Tredje dagen mest tura og drakk de, om bryllupet  
varte så lenge.  
39: Sendingene var mest lefse og julekake.  
40: – 45. Ukjent her.  
46: De hadde ei til å koke, det var «kokke».  
47: Det er slutt med flere dagers bryllup, det kom  
vekk under første verdenskrig.  
48: En sjelden gang på hotell.

\[s. 3\]

49: Når det er eldre som gifter seg, hender det at  
de reiser til et annet sted, eller reiser bort  
straks etter kontorvigsel. (A.)  
50: Da får de ikke noen gaver.  
51: Bare sølv og gullbryllup, diamant og jern.

E. Gravøl  
52: Be ‘armannen gikk rundt og bad til begravelse.  
Det var be’arlaget som ble bedt, og familie.  
53: Det hendte gravølet varte to dager, men sjelden.  
54: De fikk dram når de kom, og siden gikk ølbollen  
rundt. Så sang de ut liket. Når de kom fra kjerka  
var det fersk suppe, kjøtt, øl og dram. Så kaffe  
og kaker. Servert ved langborder.  
55: Ikke kjendt at det var mat en ikke måtte ha.  
Men etter den store kristelige vekkelse i 1885-1887  
ble det jamt slutt med øl og dram i gravferder.  
Det holdt seg lenger i bryllup.  
56: Det kalltes bare «medda».  
57: Alle gravferder ble holdt i heimene.  
58: Gjestene hadde sendingene med.  
59: Før hadde de lefse og julekake med, så bestilte  
kaker, begynnelsen av århundret og utover til  
1920årene var det toppjulekake, tre eller fire  
svære lag, bred nederst, mindre oppover, som ei trapp  
og navnet på den døde sto rundt i sukker.  
Nå er det kringle, sukkerbrød, litt lefse fra  
enkelte.  
60: – 61. Ukjent her.  
62: Det var forrige verdenskrig som gjorde slutt  
på en del, men i 1920 og 30 årene var det på går-  
dene skikken å samles kl. 10: smørbrød og kaffe,  
så tilbake til middag: Ferskt kjøtt og suppe, og  
sviskegrøt eller aprikosgrøt, og så senere på kvel-  
den kaffe og kaker. Etter siste verdenskrig er det  
vanlig overalt å samles kl. 13, dra til kirkegården  
og ved tilbakekomst til hjemmet å få kaffe og smør-  
brød og litt lefse og kaker, og senere på kvelden  
det samme om igjen, da av og til med bløtkake også. (A.)  
63: Slutt med alkohol i sterkere form fra 1885 etter  
den kristelige vekkelse. I 1920-40 iblant pils og (B.)  
bayerøl, nå er middagen og dermed ølet falt bort. (A.)  
64: Alkoholbruk lenger ved brylluper, men også der  
vesentlig borte nå.  
65: Se spørsmål 62, svaret.  
66: Se spørsmål 63, svaret.  
67: Har ikke hendt.  
68: Bare utenbygdsboende bes skriftlig. De andre enten  
ved en be’armann eller ved telefon. (A.)  
69: Antakelig i 1890 åra og utover.

F. Nye fester  
70: Ingen tradisjon om 17. mai mat.  
71: Det er mange som feirer morsdagen, serlig eldre  
utflytta barn husker på den, en liten gave. Det  
begynte i 1930 åra.  
72: – 73. – 74. Ingen feiring av farsdag, ingen serskilt  
rett, ennå liten reklame her i distriktet.  
75: Gjennom aviser og ukeblad og omtale på preke-  
stolen og i Menighetsblad. (A.)

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste