Transkripsjon av filen #NEG_39_8480_Fi_Kvalsund

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
1: Skikken er meget godt kjent blant norske xxxxxxx  
Barselmat er en tradisjon heroppe.  
2: Som oftest kom de enkeltvis.  
3: Såvitt en vet er der sjelden at der er noen konferanse  
om dette.  
4: Såvitt en kan huske pleide en å gå med barselmat fra  
3:dag og utover.  
5: Det ble båret barselmat kun engang.  
6: Som barselmat var rømme eller risgraut det alminde-  
lige som var brakt barselkvinden.  
7: Skikken her er å gå kun engang.  
8: Det var mest brukt krus: Tallerken, fat av og til  
krusskål.  
9: All mat kaldes barselmat.  
10: Det var som oftest husmoren som gikk med med maten.  
11: Mannen gikk som oftest aldri med i slike tilfelder,  
men tror ikke at det syntes usømmeligt om mannen fulg-  
te med.  
12: Hvis husmoren selv gikk med grauten eller barselmaten  
ble der selvsakt servering. Der var ingen forskjell  
på gutt eller pike.  
13: Der er ingen benevnelse på denne servering.  
14: Barsøl er aldri brukt heroppe  
15: Det er sjelden det brakt mat til ugifte mødre.  
16: Fra 1920 åra ble der også brakt kaker, blomster m.v.  
men barselgraut er fremdeles i bruk.  
17: Har aldri vært gitt gave til nyføtte, og er ingen skikk  
hos oss. Enkelte tilfelder ga man til en som var dårlig xxxxx  
stillet litt barneklær.  
18: Dette gjelder fremdeles.

\[s. 2\]

19: Da barnet var hjemmedøpt ble der ikke foretatt noe  
servering eller gjestebud. Ved kirkedåpen har det  
altid vært skikk å holde et lite selskap for fadderne og den nærmeste familie.  
20: Dåpsselskap har aldri vært kalt barsel.  
21: Dåpsgave er almindeligt heroppe. Der var ingen fast  
spiseseddel.  
22: Alle som buden til selskap burde ha en gave med  
til barnet, og der er ikke forlangt noe særskilt av den  
som holt barnet til dåpen.  
23: Dåpsgave er brukt fremdeles.  
B. Fødselsdag  
24: Fødselsdag er feiret fra de elste tider, særlig av norske  
og er fremdeles gjeldende.  
25: Fødselsdag holdes av en del hvert år. Ved runde tall  
er der større tilstelning.  
26: I eldre tider var almindelig skikk at en blir innbutt.  
I senere tid sees dette bortfalt og enhver som har  
lyst å komme for å ønske tillykke er velkommen.  
27: Fødselsdagsgave er meget almindeligt og gies av alle  
som kommer.  
28: Noen spesiel rett til fødselsdagen var ikke gjeldende.  
Som oftest kom de fleste etter middagen og var utover  
natten.  
29: Det almindelige var kaffe med bløtkake og kaker, senere  
på kvelden sjokolade med smørbrød. Lys på kaken er lite  
brukt, i få tillfelder på barns fødselsdag.  
Konfirmasjon  
30: Såvitt en vet har fødselsdagsselskap konfirmasjonsselskap vært holt fra  
de elste tider.  
31: Der holdes fremdeles konfirmasjonsselskap.  
32: Prest og lærer er faste inbudne. Famile og gode venner  
blir inbudne.  
33: Alle som var inbudne hadde gaver med og dette er fem-  
deles gjeldende.  
34: Det er almindelig og gi gaver også av ikke inbudne.  
35: Der var ingen bestemte retter eller kaker. På landet  
hvor der ingen baker var må en selv bake.  
D. Bryllupp  
36: Forlovelsesgjestebud er kalt forlovelsesgilde, og er  
delvis holt fra de elste tider. Lite brukt av samer,  
37: Der er lite forandring i dette gilde fra de elste  
tider.

\[s. 3\]

38: Såvitt vites var det almindelig å holde bryllup kun  
den dagen de var viet. Det heter å holde bryllup.  
a. Der ble servert middag og ettermiddagskaffe for de  
som fulgte brudefølget og den nærmeste familie.  
Utpå ettermiddagen kom flere inbudne og der blir  
servert kaffe og kaker. senere sjokolade med smørbrød,  
og for de siste nattkaffe. Nu er det skik at en går  
uten inbydelse for å gratulere, og disse blir behandlet xx  
som ikke inbudne.  
b. Ingen fasteretter eller rekkefølge.  
c. Var aldri på tale å servere noe ekstra ved hvert bryllup,  
d. Bortfaller da bryllup kun holdes en dag.  
39: Bryllupsgave var almindelig, og man ga etter evne. Senere  
har flere slått seg sammen for å gi en større gave.  
40: Har aldri vært på tale å pynte smøret særskilt.  
41: Bemannen er ikke brukt heroppe, og noen insamling av kjøtt  
er ikke brukt kjent. Derimot hadde man en roper xxx  
i gamle dage som stod ved et bord og ropte hvormeget  
enhver gav. Det var kun brukt av samer.  
42: Der var ingen benevnelse på sending, der ble sakt  
bryllupsgave.  
43: En hadde som oftest gaven med seg når en gikk til  
selskap.  
44: Var man ikke tilsyede på bryllupsdagen var det ingen  
ting i veien for at en gikk dagen etter med gaven og xxxxxxxx  
da var det servering. men noen navn på dette vra det ikke.  
45: Heimadsending er ikke brukt heroppe.  
46: Som oftest husmora.  
47: Fler dagers bryllup har aldri vært holt heroppe.  
48: Bryllup på hotell er sågodtsom ikke brukt.  
49: På landsbygden hvor der ikke var prest og han bor i  
by, pleier forlovede titt og ofte reise til byen for å  
bli viet.  
50: Etter vielsen i byen reiser de hjem og holder bryllup  
på vanlig måte som forannemnt.  
51: Holde fest på årsdagen er sjelden brukt. Kan muligens  
hende av og til for sine egne og nærmeste familie en  
kveldstunn. Sølv og gullbryllup blir som oftest holt.  
Gravøl.  
52: Geavøl er ikke holt heroppe, dog i svært få tilfelder.  
53: Flere dagers gravøl er aldri brukt heroppe.

\[s. 4\]

54: Måltider for gravøl er lite bruit heroppe.  
55: Der var ingen forskjell på mat ved gravøl.  
Heroppe heter det begravelse.  
56: Var intet hovedmål.  
57: Det heter her begravelse, og disse holdes som oftest  
hjemme for de som har lyst og komme. Der blir somoftest  
servert sjokolade og senere kaffe, med smørbrød og  
kaker.  
58: Sendinger ved begravelse brukes ikke.  
Derimot er kranse meget almindeligt.  
59: Har såvitt xxxx en vet ikke vært brukt.  
60: Har aldri vært brukt.  
61: Det var ingen forskjell på gift eller ogift og graut  
har aldri vært brukt heroppe.  
62: Flere dags gravøl har aldir vært brukt.  
63: Alkohol i gravøl er ikke brukt.  
64: En har ikke lakt merke til at der er noe forskjell  
på tradisjonen ved begravelse med hensyn til  
hjemmebrygning.  
65: Som nemnt under spørsmål 57.  
66: Alkohol ved begravelse er fremdeles ikke brukt.  
67: Har aldri vært holt begravelsesmiddag på hotell.  
68: Skriftlig inbydelse er lite brukt.  
69: Det var av og til avertert dødsfall i aviserne fra  
1870 åra. Etter år 1900 ble det brukt i større grad.  
Fra 1920 åra er det almindelige å avertere dødsfall  
i avisene.  
Nye fester  
70: Det har aldri vært noen tradisjon med mat 17. mai.  
71: Morsdagen blir i ordets rette betydning ikke feiret,  
men de fleste barn husker henne med en liten hilsen  
eller gave. Er der voksne døtre hjemme kan de alve en  
kake til ære for hende. Er brukt noe fra første dag.  
72: Farsdagen er ikke feiret, det er med denne som med morsdagen.  
73: Noen bestemt retter eller kake er ikke brukt.  
74: Da der kjøpes mange ukeblade er disse i de fleste  
tilfelder der taes opskrifter fra. Likeså kakebøker  
som er å få i handelen. Baker blir aldri benyttet.  
75: Begge dagene er kjent gjennem avisene.

Lærer Anders Larsen har vært mangeårig lærer hos oss.

Forøvrig har lærer Anders larsen skrevet en  
liten bok om sjøsamerne, som en anmodes å lese.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste