Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Høgtidsmat ved familiefestar
NEG_39_8480_Fi_Kvalsund
Transkripsjon av filen #NEG_39_8480_Fi_Kvalsund
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: 1: Skikken er meget godt kjent blant norske xxxxxxx Barselmat er en tradisjon heroppe. 2: Som oftest kom de enkeltvis. 3: Såvitt en vet er der sjelden at der er noen konferanse om dette. 4: Såvitt en kan huske pleide en å gå med barselmat fra 3:dag og utover. 5: Det ble båret barselmat kun engang. 6: Som barselmat var rømme eller risgraut det alminde- lige som var brakt barselkvinden. 7: Skikken her er å gå kun engang. 8: Det var mest brukt krus: Tallerken, fat av og til krusskål. 9: All mat kaldes barselmat. 10: Det var som oftest husmoren som gikk med med maten. 11: Mannen gikk som oftest aldri med i slike tilfelder, men tror ikke at det syntes usømmeligt om mannen fulg- te med. 12: Hvis husmoren selv gikk med grauten eller barselmaten ble der selvsakt servering. Der var ingen forskjell på gutt eller pike. 13: Der er ingen benevnelse på denne servering. 14: Barsøl er aldri brukt heroppe 15: Det er sjelden det brakt mat til ugifte mødre. 16: Fra 1920 åra ble der også brakt kaker, blomster m.v. men barselgraut er fremdeles i bruk. 17: Har aldri vært gitt gave til nyføtte, og er ingen skikk hos oss. Enkelte tilfelder ga man til en som var dårlig xxxxx stillet litt barneklær. 18: Dette gjelder fremdeles. \[s. 2\] 19: Da barnet var hjemmedøpt ble der ikke foretatt noe servering eller gjestebud. Ved kirkedåpen har det altid vært skikk å holde et lite selskap for fadderne og den nærmeste familie. 20: Dåpsselskap har aldri vært kalt barsel. 21: Dåpsgave er almindeligt heroppe. Der var ingen fast spiseseddel. 22: Alle som buden til selskap burde ha en gave med til barnet, og der er ikke forlangt noe særskilt av den som holt barnet til dåpen. 23: Dåpsgave er brukt fremdeles. B. Fødselsdag 24: Fødselsdag er feiret fra de elste tider, særlig av norske og er fremdeles gjeldende. 25: Fødselsdag holdes av en del hvert år. Ved runde tall er der større tilstelning. 26: I eldre tider var almindelig skikk at en blir innbutt. I senere tid sees dette bortfalt og enhver som har lyst å komme for å ønske tillykke er velkommen. 27: Fødselsdagsgave er meget almindeligt og gies av alle som kommer. 28: Noen spesiel rett til fødselsdagen var ikke gjeldende. Som oftest kom de fleste etter middagen og var utover natten. 29: Det almindelige var kaffe med bløtkake og kaker, senere på kvelden sjokolade med smørbrød. Lys på kaken er lite brukt, i få tillfelder på barns fødselsdag. Konfirmasjon 30: Såvitt en vet har fødselsdagsselskap konfirmasjonsselskap vært holt fra de elste tider. 31: Der holdes fremdeles konfirmasjonsselskap. 32: Prest og lærer er faste inbudne. Famile og gode venner blir inbudne. 33: Alle som var inbudne hadde gaver med og dette er fem- deles gjeldende. 34: Det er almindelig og gi gaver også av ikke inbudne. 35: Der var ingen bestemte retter eller kaker. På landet hvor der ingen baker var må en selv bake. D. Bryllupp 36: Forlovelsesgjestebud er kalt forlovelsesgilde, og er delvis holt fra de elste tider. Lite brukt av samer, 37: Der er lite forandring i dette gilde fra de elste tider. \[s. 3\] 38: Såvitt vites var det almindelig å holde bryllup kun den dagen de var viet. Det heter å holde bryllup. a. Der ble servert middag og ettermiddagskaffe for de som fulgte brudefølget og den nærmeste familie. Utpå ettermiddagen kom flere inbudne og der blir servert kaffe og kaker. senere sjokolade med smørbrød, og for de siste nattkaffe. Nu er det skik at en går uten inbydelse for å gratulere, og disse blir behandlet xx som ikke inbudne. b. Ingen fasteretter eller rekkefølge. c. Var aldri på tale å servere noe ekstra ved hvert bryllup, d. Bortfaller da bryllup kun holdes en dag. 39: Bryllupsgave var almindelig, og man ga etter evne. Senere har flere slått seg sammen for å gi en større gave. 40: Har aldri vært på tale å pynte smøret særskilt. 41: Bemannen er ikke brukt heroppe, og noen insamling av kjøtt er ikke brukt kjent. Derimot hadde man en roper xxx i gamle dage som stod ved et bord og ropte hvormeget enhver gav. Det var kun brukt av samer. 42: Der var ingen benevnelse på sending, der ble sakt bryllupsgave. 43: En hadde som oftest gaven med seg når en gikk til selskap. 44: Var man ikke tilsyede på bryllupsdagen var det ingen ting i veien for at en gikk dagen etter med gaven og xxxxxxxx da var det servering. men noen navn på dette vra det ikke. 45: Heimadsending er ikke brukt heroppe. 46: Som oftest husmora. 47: Fler dagers bryllup har aldri vært holt heroppe. 48: Bryllup på hotell er sågodtsom ikke brukt. 49: På landsbygden hvor der ikke var prest og han bor i by, pleier forlovede titt og ofte reise til byen for å bli viet. 50: Etter vielsen i byen reiser de hjem og holder bryllup på vanlig måte som forannemnt. 51: Holde fest på årsdagen er sjelden brukt. Kan muligens hende av og til for sine egne og nærmeste familie en kveldstunn. Sølv og gullbryllup blir som oftest holt. Gravøl. 52: Geavøl er ikke holt heroppe, dog i svært få tilfelder. 53: Flere dagers gravøl er aldri brukt heroppe. \[s. 4\] 54: Måltider for gravøl er lite bruit heroppe. 55: Der var ingen forskjell på mat ved gravøl. Heroppe heter det begravelse. 56: Var intet hovedmål. 57: Det heter her begravelse, og disse holdes som oftest hjemme for de som har lyst og komme. Der blir somoftest servert sjokolade og senere kaffe, med smørbrød og kaker. 58: Sendinger ved begravelse brukes ikke. Derimot er kranse meget almindeligt. 59: Har såvitt xxxx en vet ikke vært brukt. 60: Har aldri vært brukt. 61: Det var ingen forskjell på gift eller ogift og graut har aldri vært brukt heroppe. 62: Flere dags gravøl har aldir vært brukt. 63: Alkohol i gravøl er ikke brukt. 64: En har ikke lakt merke til at der er noe forskjell på tradisjonen ved begravelse med hensyn til hjemmebrygning. 65: Som nemnt under spørsmål 57. 66: Alkohol ved begravelse er fremdeles ikke brukt. 67: Har aldri vært holt begravelsesmiddag på hotell. 68: Skriftlig inbydelse er lite brukt. 69: Det var av og til avertert dødsfall i aviserne fra 1870 åra. Etter år 1900 ble det brukt i større grad. Fra 1920 åra er det almindelige å avertere dødsfall i avisene. Nye fester 70: Det har aldri vært noen tradisjon med mat 17. mai. 71: Morsdagen blir i ordets rette betydning ikke feiret, men de fleste barn husker henne med en liten hilsen eller gave. Er der voksne døtre hjemme kan de alve en kake til ære for hende. Er brukt noe fra første dag. 72: Farsdagen er ikke feiret, det er med denne som med morsdagen. 73: Noen bestemt retter eller kake er ikke brukt. 74: Da der kjøpes mange ukeblade er disse i de fleste tilfelder der taes opskrifter fra. Likeså kakebøker som er å få i handelen. Baker blir aldri benyttet. 75: Begge dagene er kjent gjennem avisene. Lærer Anders Larsen har vært mangeårig lærer hos oss. Forøvrig har lærer Anders larsen skrevet en liten bok om sjøsamerne, som en anmodes å lese.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste