Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Høgtidsmat ved familiefestar
NEG_39_8467_Ak_Vestby
Transkripsjon av filen #NEG_39_8467_Ak_Vestby
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: 1 Ja. 2: De kom enkeltvis. 3: Nei, det har jeg aldri hørt-. 4: De som kom med graut skulle gjerne komme mens barselkonen ennå lå tilsengs. 5: Bare en gang. 6: I gammel tid fløtegraut. 7 Se svar 5. 8: Grauten skulle gjerne sendes i en \[s. 2\] fin steinpaiform. 9: I gammel tid kom de ikke med annet enn graut. 10: Det var bestandig kona sjøl som kom med sendingen. Hvis datter eller tjenestejente hadde kommet ville det blitt ansett som en stor fornær- melse. 11: Det ville blitt ansett i høyeste grad for usømmelig dersom mannen hadde fulgt med. Det har jeg heller aldri hørt har hent. 12: Ja sendingsfolket ble rikelig be- vertet med kaffe og kaker som var bakt for denne anledning. Der van- ket også gode smørbrød og der ble og- så smakt på sendingen. Det var ingen forskjell enten den nyfødte var gutt eller pike. 13: Konene kom enkeltvis så det var in- gen gjestebud. 14: Der holdtes ikke noe konemåltid. \[s. 3\] 15: Ja bare til gifte. 16: Det er nok mere enn 70 år siden skikken begynte å skifte. Jeg kan huske da min yngste bror kom til verden for 69 år siden kom de fleste kone- ne med graut men en som var kjent for å ville være litt moderne kom med et kakefat. Senere ble det hjem- bakte kaker og konditorkaker. 17: Nei gave til den nyfødte hadde de ikke. 18: Nå er det slutt på graut og kakesen- ding, men der gåes ennu på visitt. Det ville være en uoppmerksomhet – å ikke avlegge et lykkeønskningsbe- søk. En eller annen gave f. eks et plagg til den nyfødte, men også blom- ster 19: Ja der ble holdt barsel. Slektninger o g noen av de nærmeste naboer ble budne. 20: Ja selskapet het barsel. Ordet dåbskalas har jeg aldri hørt vart brukt her. Kalas er et ord som leder tanken hen på drikk og løssluppenhet og slikt måtte ikke forekomme i et barsel. \[s. 4\] 21: Nei det var ikke skikk med sendinger til et barsel. 22: Alle som var budne måtte da ha med sig en presang av et eller annet slag. Det var ikke almindelig at hun som bar barnet skulle ha større pre- sang enn de andre. 23: Slektninger og nære naboer blir budne og alle har gaver med sig. B. Fødselsdag. 24: Nei fødselsdag for barn ble aldri holdt og det var ikke alminnelig for voksne heller. Jeg kan således ikke huske at der ble feiret noen fødsels- dag hverken for min far eller mor, men skikken var nok i \[anmarsj\]. Jeg husker min far var i geburslag hos læreren i begynnelsen av 1890 årene. 25: Nå holdes fødselsdag for voksne alltid ved runde tall, men noen holder også et mindre lag hvert år. Barna har fortvekk geburslag hvert år såsnart de blir 4 – 5 år gml. Da kommer jevnaldrende og litt større barn og alle har små gaver med sig. \[s. 5\] 26: Ved runde år blir nok gjestene som regel budne. Det er da i alminne- lig varme retter til aftens og en vil jo gjerne ha oversikt over antall på forhånd. Men det hender nok og- så at det kommer ubudne gjester for å gratulere. På de alminnelige geburs- dage kommer ofte de fleste ubedt. En vet at dagen blir feiret og går for å gra- tulere. 27: Det er da skikk å gi gaver. Ved de runde år går ofte noen av gjestene sammen og kjøper en større gjenstand Andre gir gaver enkeltvis. Ved de årlige gebursdage har gjestene med seg blomster eller en kake. Dette er likt for budne og ubudne. 28: Hvordan det var med feiringen i eldre tider kjenner jeg som sagt mindre til. Det er her en forholdsvis ny skikk. 29: Ved de runde år skal det være som nevnt varm aften med en eller to retter og dessert øl og rødvin og der blir holdt taler. Ut på natten blir der servert kaffe med et glass \[?\] ofte også en pjolter. Ved de årlige geburs- dage blir det servert sjokolade eller kaffe etter hver gjests smak. Senere på \[s. 6\] kvellen kaffe og 1 glass \[?\]. Bløtkake med lys på og særskilte kringler brukes ikke. C. Konfirmasjon. 30: Jeg tror ikke at det her på disse kan- ter av landet har vært henlagt sær- lige festtiltak i anledning konfirma- sjon. Ved min konfirmasjon i 1891 var der \[?\] \[bedt\] nærmeste \[skyldfolk\] - ingen naboer – da noen av dem hadde lang vei kom de kvellen før og ble med til kirken om formiddagen. Så var det en enkel middag og senere kaffe og kveldsmat. Der skulle idetheletatt være litet eller intet spirituosa. Jeg hørte ikke noe om at det hadde vært annerledes hos mine skolekamerater heller. 31: I de senere år er det nok efterhånden blitt større selskapelighet forbundet med konfirmasjon. 32: Til konfirmasjonsselskapet pleier en nå å innby slekt, naboer og venner. Prest og lærer vil nok mange gjerne ha hos sig den dagen, men disse kan jo ikke nå så langt. De ordner sig da ofte slik at de kommer til middag på et sted og så til kaffe på et annet. \[s. 7\] 33: Jeg har aldrig hørt at gjestene har skikket sendinger til konfirmasjon og de gjør det fremdeles heller ikke. 34: Ja det er skikk å gi gaver til kon- firmasjon. Ganske bra gaver. Verdi 40 – 50 – 60 kroner. Der kommer ingen ubudne gjester til konfirmasjonsselskap. Nei der er \[?\] 35: Nei der er ingen bestemte retter eller kaker til konfirmasjonslag. Gjestene blir budne til middag og der serveres som regel stek og fisk med etterfølgende dessert. Der er øl og vin til maten. Konfirmantens far holder en tale for konfirmanten og så er det gjerne flere lykkeønskningstaler. Der er kaffe og aftensmat. D. Bryllupp. 36: 37. Nei, forlovelsesgjestebud kjenner jeg ikke særlig til. Det var visstnok ikke ofte det ble \[?\] og er \[?\] nå falt vekk. 38 Der er nok sikkert meget lenge siden det har vært flere dagers bryllup her i Follo. Jeg har ikke hørt fortelle om det \[s. 8\] og har heller ikke sett noen opleg \[?\] så jeg kan ikke fortelle noe om disse ting 39 – 40 – 41. Folk jeg har konferert med kan ikke huske at det var sendinger til bryllup, det var bare til likferd at dette var alminnelig. At maten (smøret) skulle pyn- tes på en bestemt måte og at bemannen skulle samle inn kjøtt er hell ukjent. 42 – 43 – 44 – 45. 46 Ukjent 47: Se 38. 48: Ja det er ofte tilfeldet at det blir holdt bryllup på et hotell. 49: Det hender nok en gang imellom at forlovede reiser til en by og lar sig vie der uten bryllupslag. 50 I overnevnte tilfelle blir det nok ingen bryllupsgaver uten kanskje av søsken. 51 Fest på årsdagen til brylluppet holdes \[s. 9\] kun ved runde tall. Første gang 10 års dagen. E. Gravøl. 52 Ved likferd skulle først og fremst slekten bes. Så skulle alle naboer også hvor det gjalt småbrukere som ikke hørte til av- dødes omgangskrets bes. Til slekten lengst borte ble der sendt brev. Men innenbygds var det en «beamann» som gikk fra gård til gård med beskjed eller brev. Denne bea- mann skulle bevertes og et par tre dram- mer måtte ikke mangle i trakteringen så det hente vel at beamannen kom i en løftet stemning. Straks etter dødsfallet skulle også naboene varsles. Det ble kalt å gå å melde dødsfall. Dette bud skulle gå som snarest fra hus til hus uten bevert- ning. 53: Jeg har fra gammelt aldri hørt at et gravøl har vart mere enn en dag. 54: Frokost ved frammøtet i hjemmet. Middag ved gjenkomsten fra kirken og aftensmat om kvellen. Gjestene ble plasert ved langbord. 55: Jeg har ikke hørt at det var noen sær- skilt mat som ikke skulle benyttes ved begravelsesmiddagen \[s. 10\] 56 Noe særskilt navn hadde hovedmål- tidet ikke. 57 Var det for liten plass i hjemmet ble gravølet holdt på en gård i nabo- laget. 58 Sendingen ble sendt kvellen ifor- veien. 59 Jeg har aldri hørt at sendingene skulle være pyntet eller pakket på en spesiell måte. 60 Ja der ble holdt en liten tilstelning for dem som kom med sendingene \[?\] kvellen. Det var de unge døtre eller tjenestejenten som var fønne- jenter og hadde traktementet \[?\] av kaffe, skårne smørbrød og kaker. 61 Nei. 62: At det har vært flere dagers likferd er sikkert meget lenge siden her på disse kanter. Ingen nålevende kan huske det. Heller ikke lever det på folkeminde fortel- linger derom. \[s. 11\] 63: Der var nok adskillig alkoholforbruk ved likferd helt til den senere tid. Likferdsgjestebudet varte gjerne helt ute på morgenkvisten den påfølgende natt og der ble servert \[punsch\] (konjak blandet med varmt vand og sukker) og flere av gjestene kunne bli adskillig bedugget. 64: Sendingene \[holt\] sig lenger ved likferd enn ved andre gjestebud, de opphørte først for ca 25 år siden. Servering av hjemme- brygget har ikke funnet sted her i manns minne. 65: Såfremt der serveres middag er der gjerne 2 retter 1 kjøttrett 1fiskerett. Dessuten Kaffe enten ved bordet eller umiddelbart etter at gjestene har reist seg fra bordet. Senere blir der servert kaffe og skårne smørbrød og kaker. Det begynner for- resten å bli mer og mer alminnelig å sløyfe middagen og isteden servere kaffe, smørbrød og kaker 1 eller 2 gange. Serveres der kaffe bare 1 gang blir der da ofte istedenfor 2 gangs kaffe servert frukt. Der sendes her ikke lenger innbydelser. Jeg \[?\]- \[?\] blir bekjentgjort i avisene og alle som følger til graven blir invitert til hjemmet. Dette gjør at det blir vanskelig med middag en vet jo ikke hvor mange det blir. \[s. 12\] 66: Kun 1 glas rødvin og 1 glass øl hvis det serveres middag. \[Har en budt\] på kaffe forekommer ikke spirituosa i det hele tatt. 67: Ja av og til på hotell. 68: Det er sikkert henimot 90 år siden at gjestene begynte å få skriftlig innbydelse. 69: Det er ca 50 år siden en begynte å avertere dødsfall i avisene. F Nye fester. Nei der er ingen tradisjon om hva en skal ha til mat 17. mai. 71: Å nei det er ikke særlig festing. Det innskrenker sig til at husmoren får kaffe på sengen om morgenen. Skikken er ca 25 år gml. 72: Nei det er nok helt minimalt. Bestemte retter eller kaker har en ikke til denne dagen, som ble kjent nærmest gjennom pressen.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste