Transkripsjon av filen #NEG_39_8461_MR_Kvernes

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
A. Fødselen.

1: Ja, og det er det enno.  
2: Enkeltvis, dog kunne det hende at flere kom samtidig  
men det var tilfeldig, ikke etter avtale.  
3: Nei.  
4: Det var ingen bestemt dag, men de kom ikke de første  
2-3 dager.  
5: En gang hver.  
6: Det var før uten unntakelse graut, senere blir det  
variert noe slik at noen xxx gir en kjøttrett, andre  
en kake o.s.v.  
7: Se under 5.  
8: Barselgrauten eller segegrauten ble bragt i porse-  
lensskaal eller i steintøyterrin uten lokk. Andre  
kar vet jeg ikke om har vært brukt.  
9: Betegnelsen var barselgraut eller sengegraut, og  
disse betegnelser gjelder fremdeles ogsaa etter at  
annen mat enn graut blir gitt.  
10: Det var alltid kona som gikk.  
11: Kona gikk alltid al\[l\]ene men det kunne unntaksvis hende  
at hun hadde ett av sine egne barn var med, helst en  
smaajente. Mannen var alldi med.  
12: Ja, det var helst kaffe og smaabrød. Det var ingen  
forskjell om den nyfødte var gutt eller jente.  
13: Jeg har ikke hørt noe navn paa dem.  
14: Ukjent her.  
15: Det var bare gifte mødre som fikk slike besøk av  
nabokoner. Derimot kunne ugifte kvinner faa besøk  
av være slektninger.  
16: Det er vanskelig aa angi noe bestemt tidspunkt for  
naar det ble vanlig aa gi noe annet enn graut, men  
en kan vel regne med at det begynte med litt varia-  
sjon for 20-30 aar siden. Graut er dog enno det  
vanlige.  
17: Det har jeg alldri hørt.  
18: Gaar fram av foranstaaende.  
19: Ja, det var først og fremst fadderne og saa en del  
av nærmeste slekt.  
20: Det het barsel.  
21: Nei.  
22: Se foran.  
23: Det er ingen nevneverdig endring skedd i senere tid.

\[s. 2\]

B. Fødselsdag  
24: Fødselsdagen for baade barn og voksne ble før ikke  
feiret med noen særlig festlighet. No blir dagen  
feiret med en ekstra kopp kaffe eller sjokolade med  
kaker eller smaabrød, men bare av husets folk.  
I senere tid blir eldre folks fødselsdager, naar det  
gjelder runde tall, feiret mer ekstra. Dette gjelder  
først og fremst folk som har et mer kjent navn enn  
vanlig, og som regel paa 50 aarsdagen.  
25: Se foran.  
26: Det er bare nære slektninger, i unntakelsestilfeller  
venner, som blir bedt. Ubudne kommer ikke almindelig,  
men er det en kjent «størrelse», som har gjort en inn-  
sats paa ett eller annet omraade, hender det at han  
blir bragt gratulasjoner ogsaa av ikke innbudne.  
27: Det er ikke almindelig aa gi gaver.  
28: Det har jeg ikke hørt.  
29: Jeg kjenner ikke til at der er skjedd noen forandring  
i senere tid.  
I denne forbindelse kan jeg nevne at den van-  
lige betegnelse for fødselsdagen er gebursdag. Dette  
er gammelt og gjelder fremdeles.

C. Konfirmasjon

30: I eldre tid ble konfirmasjonen ikke feiret med noen  
festlighet, dette ble først almindelig for en 10-20  
aar siden.  
31: Besvart foran.  
32: Nærmeste slektninger og delvis naboer. Det er ikke  
vanlig at lærer og prest blir budt.  
33: Nei.  
34: I senere tid er det blitt vanlig med gaver. Dette  
gjelder først og fremst nære slektninger og andre  
innbudte, og saa de som har staatt faddere til kon-  
firmanten. De skal huske konfirmanten med en gave.  
35: Ukjent her.

D. Bryllup

36: Det har jeg ikke hørt om her.  
37: Ingen forandring.  
38:  
a) Minst 4, tidligere 5.  
b) Første dag: frokost: kaffe med smørrebrød, middag:

- etter hjemkomst fra kirken – kjøttrett, oftest  
    kjøttsuppe (sodd), no\[e\]n: kaffe med smørrebrød og  
    kveldsmat: rømmegraut (bruregrauten).  
    Andre dagen: middagsmaten var en fiskerett helst  
    nysaltet fisk, de andre maaltider som første dag  
    meddi at rester av rømmegrauten ble spist sammen  
    med smørrebrød til frokost og no\[e\]n, kveldsmaten  
    var dog som regel smørrebrød. Tredje dagen: som  
    andre dagen. I gammel tid ble det den dag servert  
    saakalt heimfarsuppe.  
    c) Ja, bruragrauten.  
    d) Besvart under b, tredje dagen var det lag for  
    hjelperne, (fjerde dagen hvis det var 3-dagers  
    bryllupp.)

\[s. 3\]

39: Sendinger, eller beininger som det kaltes her, var det  
slektninger og nærmeste naboer som sendte eller tok  
med seg nar de kom til bryllupet. Det var mat: smør,  
brød og smaabrød, lefse og rømmegraut i kommer. Kjøtt  
har jeg ikke hørt om ble brukt her.  
40: Smørret ble bragt i smørformer, brødet ble i eldre  
tid, for 50-60 aar siden, ofte bestilt hos en baker  
i byen og da i form av svære runde kaker, og disse  
var ofte pyntet med innskifsjoner som var paalagt  
kakene med hvit skrift. Dette minnet noe om teksten  
paa gamle ølboller. Det var ingen regel for hvad  
og hvormeget hver skulle levere, enhver ga etter sin  
evne.  
41: Nei. Her var imidlertid en annen form for beding:  
Det var vanlig at en ba om melk og rømme til bryl-  
luppet, og dette bare i det nærmeste nabolag. De  
som bragte melken og rømmen, gikk med denne kvelden  
før brylluppet. Det var som regel unge jenter som  
gikk med melk og rømme, døttre eller tjenestejenter.  
Disse skulle saa være i brylluppsgaarden en tid  
utover kvelden og natten – og delta i dansen.  
42: Beininger.  
43: xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx  
xxxxxxxx Besvart under 41.  
44: Besvart under 41. Noe navn paa festen her jeg ikke  
hørt.  
45: Det var unge jenter som bar melk og rømme til bryl-  
luppsgarden kvelden før brylluppet, enten døttre  
eller tjenestejenter. Se under 41. En smakebit skulle  
være med tilbake.  
46: Det var hun som hadde ansvaret for matstellet, noen  
tittel har jeg ikke hørt hun hadde annet enn matmor.  
47: Paa bondegaardene og ofte ellers er det enno vanlig  
med 2 dagers bryllupp, oftest er brylluppet lagt til  
en lørdag og en søndag.  
48: Det hender, men sjelden.  
49: Under krigen, da det ikke var høve til kirkelig viel-  
se, ble dette til dels almindelig, og det er en del som  
som gjør det ogsaa etterpaa.  
50: Da er det bare de nærmeste slektninger som gir gaver.  
51: Nei, bare sølvbryllupp og gullbryllupp.  
\[-52\]

E. Gravøl

52: Slektninger og en avgrenset nabokrets. De ble person-  
lig innbudt av den som sto den avdøde nær.  
53: Bare en dag.  
54: Maaltidenes antall og art var som ved 1. dags bryllupp  
Serveringen var alltid ved langbord.  
55: Det har jeg ikke hørt.  
56: Det har jeg ikke hørt noe om.  
57: Det ble alltid holdt i hjemmet, \[eller\] bare hvis det var  
særlig trangt om rom paa en nabogaard. I aller siste  
tid er rent unntak\[k\]elsesvis gravøllet holdt i bede-  
hus eller i forsamlingshus.  
58: Beininger og melk og rømme var som ved bryllupper.  
59: Det har jeg ikke hørt noe om.  
60: Nei.  
61: Ukjent her.  
62: Flere dagers gravøl har ikke vært vanlig\[h\] her, i hvert  
fall ikke i de siste 60-70 aar.  
63: Saavidt jeg vet har bruk av alkohol ikke vært vanlig

\[s. 4\]

ved gravøl her. For ca 60 aar siden husker jeg dog at jeg  
som smaagutt var i et grav\[l\]øl der det ble servert vin.  
Men slik servering er for lengst slutt.  
64: Nei.  
65: Gjestene faar en enkel frokost, kaffe og smørrebrød,  
naar de kommer, middag – en kjøttrett – etter hjem-  
komsten fra kirkegaarden og saa kaffe en tid etter.  
66: Nei.  
67: Nei.  
68: Her er det ikke brukt aa be gjester gjennom skriftlig innby-  
delse unntatt naar det gjelder noen som bor saa  
langt borte at de ikke praktisk kan naaes med munnt-  
lig innbydelse, men selv da blir det oftest brukt  
telefon.  
69: Det er vanskelig å si med sikkerhet, men jeg antar  
at det begynte for ca 50 aar siden.

F. Nye fester

70: 17. mai. Nei.  
71: Almindelig feiring av morsdagen har ikke slaat igjen-  
nom her. Det innskrenker seg til at barna fritar mor  
for hennes vanlig plikter den dag og baker en ekstra  
kake eller lignende. Fraværende barn kan unntakelses-  
sende et telegram eller hilsen paa annen maate.  
72: Farsdagen blir ofret enno mindre oppmerksomhet.  
73: Nei. Se dog under71.  
74: Forekommer ikke her.  
75: Saavidt jeg husker var det prestene som først begynte  
aa nevne dagen i sine prekener, og saa avisene da.