Transkripsjon av filen #NEG_39_8388_Ak_Kråkstad

metadata sjå spørsmål | sjå fil

A.  
1:  
Ja.  
2:  
Enkeltvis.  
3:  
Bortfaller.  
4:  
Forskjellig  
5:  
Èn gang  
6:  
Fløtegrøt.  
7  
Bortf.  
8  
Stentøiterrin  
9  
Barselsgraut  
10  
Kona selv  
11  
Mannen var ikke med.  
\[s. 2\]  
12:  
De besøkende fikk traktering  
Ingen forskjell om det var gutt eller pike.

13:  
Ukjent.  
14  
Bortf.  
15:  
Bare til gifte.

16:  
Søtsuppe kjennes ikke, men vin og  
kaker ble brukt.  
Overgangen kan vel tidfestes til  
de første 10år etter 1900.

17:  
En liten gave til den nyfødte  
ble brukt. En mann i 60årene forteller  
at han hadde fått en liten kopp. Skjeer  
og smykker nevnes som slike gaver.

18:  
Man går i barselsvisitt – har med  
kaker, blomster, ofte også presanger til  
kona og den nyfødte.

19:  
Man holdt barselselskap og bad inn  
nære slektninger og venner.  
20  
Ja.  
21:  
Nei  
\[s. 3\]  
22:  
Ingen forskjell i presanggivning.

23:  
Som før.

B.  
24:  
a) Nei. b) Ja.

25:  
Helst ved runde tall, men også ellers.  
26:  
Før i tiden budne, nå sågodtsom  
bare ubudne ved runde tall. Ved andre  
tall kanskje mest budne.

27:  
Man gir gaver, mest blomster, om man  
er buden eller ikke.

28  
Ukjent.  
For voksne: bløtkake og kringle, sjelden  
med lys. For barn: sjokolade og kake gjerne med  
lys.

C. 30.  
Med et enkelt lite selskap for nærmeste  
slekt og venner  
31: Konf.selskap helt alminnelig i de siste ca 40 år.  
\[s. 4\]  
32:  
Slekt og venner til foreldrene.  
Ofte er læreren bedt og undertiden også  
presten.  
33:  
Sendinger til konf. Kjennes ikke.

34:  
Alle gjester gir gaver

35:  
Nei.

D.  
36:  
Nei  
37:  
Forlovelsesselskap kan ingen minnes.  
38  
Flere dagers bryllup kan ikke minnes.  
39: – 46 bortfaller.

47:  
Flere dagers bryllup ukjent og jeg kan ikke  
angi noen tid for når de sluttet hermed.

48:  
Bryllup på hotell ganske alm.  
49:  
Ja.  
50:  
De nygifte får presanger.  
51  
Ved runde tall.  
\[s. 5\]  
E.  
52:  
Først og fremst slekten og så dem  
som hørte til «beærlaget» d.v.s. grannene.  
Den eldste måten å be på som huskes  
nå, var at man gikk omkring med  
brev. Brevet hadde sorte kanter.

53:  
Gravølet varte 1 dag.  
Man nød ett måltid før man drog til  
kirkegården med avdøde. Etterpå hjemkomsten var  
der middagsmåltid og om aftenen  
et lettere måltid (kaffe og kaker).

54:  
Se svar til 53. Man spiste ved langbord.

55:  
Ukjent.

56:  
Middag

57:  
Før i tiden alltid i hjemmet.

58  
Gjestene sendte «fønn» dagen i for-  
veien.  
59:  
De fremsendte kaker var pyntet , og ble  
båret frem i en egen slags kurv, «fønnkurv».  
60:  
Bevertning til dem som kom med sendingen.  
\[s. 6\]  
61:  
Ingen forskjell på matsendingene om  
avdøde var gift eller ugift.

62:  
Flere dagers gravøl huskes ikke.  
Da der i 1908 ble bygget gravkapell med  
likhus ved kirkegården ble skikken en annen  
enn før. Før 1908 møtte gjestene i hjemmet  
om formiddagen og klokkeren møtte frem  
og «tok ut liket» med salmesang og tale.  
Nå fører man den døde fra hjemmet til  
kapellet 2-3 dager etter dødsfallet. De nærmeste  
i slekten og noe av naboene møter da etter  
innbydelse frem ved 2-5 tiden, og nå er det  
for det meste presten som «tar ut.» Når så  
kisten er ført inn i kapellet, drar som oftest  
hver til sitt, men det hender også at endel  
følger med til sørgehuset og får bevertning.  
Selve begravelsen foregår 5-7 dager etter  
dødsfallet. Særskilte innbydelser til denne  
sendes som regel ikke, men dagen blev  
bekjentgjort i avisene og slekt, venner og  
kjente møte gjerne frem i stort antall.  
Ved kunngjøringen i avisen står der da  
ofte noe slikt som: «Alle .... – er velkom  
ne til kaffe på Bedehuset»,. eller «.... til  
middag på i hjemmet», eller «... på Ski hotell.»  
Har der så vært middagsmåltid, følger  
der alltid om en 2-3 timer et kaffebord med  
stor oppdekning av kaker.  
63:  
Til begr.middag har vært brukt og brukes  
øl (vørterøl, pils, lager) og rødvin.  
\[s. 7\]  
64:  
Ja, gammeldags sending av mat  
har hold seg lengst ved gravøl.  
Hjemmebrygging av øl til gravøl ligger  
nok langt tilbake.

65:  
Se svar til 62.

66  
Som besv. i 63.

67:  
Ja, Særlig var dette alm fra  
1920årene til 1940. Da brukte man solide  
middagsmåltider. I de seneste år er dette  
gjerne avløst av et måltid med utsøkte  
smørbrød og kaker, og selvsagt kaffe (eller  
melk).  
68:  
Ukjent.

69:  
Omkring 1910.

F.  
70  
Nei.  
71  
Morsdagen blev nok alm. feiret. Begynte  
for ca 20 år siden.

72:  
\[-Ukjent\]. Slett ikke alm.  
73  
Nei.  
\[s. 8\]  
74:  
Bortf.

75:  
Dagene er blitt kjent gj. avisene.

Kråkstad 28 nov. 1953

Osc. Nordby

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste