Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Høgtidsmat ved familiefestar
NEG_39_8366_MR_Surnadal
Transkripsjon av filen #NEG_39_8366_MR_Surnadal
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: S.1 A Fødselen. 1:Det var, og er skikk endnu, at nabokoner og slektninger (til dels også noe fjerntboende) bragte barselmat «sengjamat» som det kalles her. 2: Gjerne enkeltvis, men 2 og 3 koner kunde jo bli enige om å slå følge. 3: Det tror jeg ikke. Det var jo, i allefald før, fast skik med en eller annen slags melk-grøt til sengjamat: Mølsgrøt, smørgrøt, risengrynsgrøt, rømmegrøt (Mølsgrøt er sterkt innkokt med \[?\] med noe surt og innkokt så det trenges lite mel for å få den riktige konsistens. Mølsgrøt er visst nærmest det samme som på andre steder heter «gomme», har vist hørt \[?mølske\] også). 4: Helst så snart som barsel- konen kunde ta imot besøkende. \[s. 2\] 5: Her brukes bare en gang, siden gikk man i huset med eller \[?\] uten uten å ha noe med sig. 6 Se under 3. Det var graut og så stekte man bakels (vafler og la oppå grauten i kommen eller fatet. 7 Alt går her. 8 Her brukes de sidste 50-60 år krusfat eller kummer (litt stor). 9 «Sengjamat». 10 Det var mest kona som gikk, men kunde også sende en vaksen datter eller svigerdatter. 11: Det var ikke brukelig at mannen var med. «Det måta se ikkje». Et barn tok man gjerne med. 12 Ja traktering måtte de ha helst både kaffe og sjokolade med smak av mottaken sengjamat gjerne fra tidligere indkomne forsyninger av graut bakels (vaflu) etc. I senere tid er det blit skik med blautkaker og andet kjøpt bakverk. «Graut og bakels» er nu til dels blitt erstatet med produkter fra bakeren som sengjamat. \[s. 3\] 13: Noe serskilt namn på slikt gjestebud har jeg ikke hørt. «Den ha vårre da med sengjamat». «Dem (ho) ha sengjamatkjerringa». 14 Kjennes ikke her. 15 Jo, det var nok egentlig bare til gifte mødre. Til ugifte mødre gik nok bare de nærmeste naboer. Saken fordred en viss takt. 16 Skikkene skifter jo litt efter lidt, kanske serlig i mellemkrigstiden, slik at grøt og bakels er blit erstattet med andre spiselige ting, og blomster. 17 Ja sengjamatkjerringene har ofte med en liten gjenstand til den nyfødte f.eks. som strømper, kjoletøy ell. lign Men det er ikke almindelig. 18: Før var det mindre brukelig å ta med andet end sengjamaten. 19 Ja, Faderne og kanske barnets besteforeldte f.eks. 20 Ja (Barsøl) 21 Ved hjemkomsten fra kirken var du til middag kjøttmat og senere kaffe, sjokolade m.m. til langt på kveld. Faddergaver var før \[standardisert\] til 2 Kroner (helst en \[…\] sølv), kvinnfolkfaddrene \[s. 4\] truleg opprindelig mindre Gav f.eks. mændene ½ daler så gav nok kvinnene f.eks. 1 ort og truleg var vel faddergavene mindre i skillingtiden f.eks. henholdsvis 1 ort for mand og 12 skilling for kvinner. 22 Vet ikke. 23 Man gir nu mer efter evne, eller rettere nu under pengeflommen så kappes man kanske til dels om «å være størst». B Fødselsdagen 24 Fødselsdagen blev vist lite feiret, i allefald ikke av vaksne. 25 De vaksne feired vist sjelden selv de større milepeler på livsvegen. 26 Du blir nu bedt nære slektninger. Naboer eller gode venner ved feiringen av de «store» fødselsdage, men det kommer også ikke indbedte. 27 Jo, det er skikk med gaver, og \[?\] fra gjester, som ikke er bedt. Jeg har selv erfaring i saken. 28 Jeg tror ikke det i tilfelde var noen spesiell rett. 29 \[?\] bakverk, men mest uten lys. \[s. 5\] C. Konfirmasjon 30 Jeg tror i det heletaget ikke kon- firmasjonsdagen blev vesentlig feiret. Kanske bad man med hjem fra kirken noen av konfirmasjons faderen; serleg hvis konfirmanten var betænkt med en gave på dagen. 31 Ja, nu holdes gjerne stort gilde på konfirmasjonsdagen. Det kom vist i bruk så litt efter litt i dette århundrede. 32 Nei, blant det gjevne folk ikke presten i allefald, men først og fremst fadderne og nære skyldfolk og nære naboer. 33 Tildels. 34 Jo gaver er det massevis både fra indbudne og andre. 35 Nei ikke noe bestemt, men ganske overdådigt er det likevel. D. Bryllup. 36: Jo det var brukelig at bruden og hennes foreldre blev budt til brud- gommens hjem til gjestebud og så den vordende brudgom \[?\] med foreldre til brudens hjem. Noe sers namn på dette gjestebud, vet jeg ikke. 37 Slik var det i eldre tid, og slik også oftest nu. \[s. 6\] 38: Til litt over århundreskiftet var det mest brukelig 3 dagers bryllupp, fredagsbryllup. Bryllupsfolket møtte opp i bryllupsgården i \[ved\] ti elleve tiden fredag formiddag. Gjestene blev da først budt en dram i \[et glas\] drammeglas cognak, så var det kaffe og småbrød, \[-så blev det\]. Før folket kjørte til kirken var det fisk og melkegryn (mjøkgryn) med byggryn i litt senere tid risengryn og efter maten gikk ølbollene rundt. Så bar det til kirken. Brudevielsen var omkring kl 2 \[?\]. Hjem kommen fra kirken, var det atter kaffe og brød. Så ble det kjøtt, gjerne fersktkjøt og flesk med kokte poteter, og kålrabi, flatbrød, så atter kaffe og brød. Nå blev bordene brakt ut, og dansen tok til. \[?\] Brudgommen danset ut først med bruden (\[?\] dansen) Var brudgommen ingen danser måtte han, lei for seg. D.v.s han fikk en god kammerat til å «\[?lægre\] opp dansen» med bruren. Litt seint på kvelden, måtte bordene inn igjen, da var det kveldsmat (nattvor). Det var kaffe og smørbrød. Det var oftest lagt fram hele kaker og så skar gjestene selv av skiver, og det var store talerkener med bakels (vafler), og som pålegg var det grøt mest mølsgrøt. Se om mølsgrøt under svar 3. Så måtte atter bordene ut, \[s. 7\] og dansen fortsatte. Av brudgom- m betrodde mand, gikk omkring og skjenkte brendevin. Dansen gikk nesten hele natten ut, og det var oftest i et værelse satt etdekket bord med smørbrød og øl eller melk, så de dansende kunde forsyne sig. Andre dagen lørdag var det frokost (åbit) efter som de første gjestene kom tilstede. Det var kaffe og småbrød ellers som kveldsmaten. Denne andre dagen var det til middag rømmegrøt og kjøt. Første dagen blev det kokt så rikelig med kjøt, at det også blev nokk anden dagen attåt rømmegrøten. Bruragrauten. Brura skulle bære inn første grøtfatet (gå foran i gjengen av brupiker som bar grøt.) Det var dans også den dag og natten. Tredje dagen, søndag, var det til middag kokt fisk og melk- suppe (mjøkgryn). Denne suppe var vel opprindelig med byggryn (helgryn), men blev senere til risen- grynssuppe, kanske også med rosiner og krydderier. 3dje dagen var det dans bare eftermiddagen. I 7-10 tiden var det kveldsmat og slutt med stor avskjed og takking. Til kveldsmat f.eks. kunde det variere med kaffe og sjokolade. Øl var det gjevnlig budt. Ølet blev sendt rundt i ølboller eller \[s. 8\] eller ølskåler også kaldt «danskskåle». Disse var nermest skapt som et alminnelig dreiet (svarva) \[?\]. Ølboller hadde en innsnevring øverst og med forskjellige innskrifter. Man drakk altså av samme bolle til den var tom og kjellermannen fyldte på nytt av sin «\[?\]» (stor tutekanne på ca 20 liter). Munnskjenken –Kjellermannen var her kaldt: \[…\]mann. a Frokost middag og kveldsmat men dessuten kaffe (sjokolade) og «bakverk» efter. b Nevnt foran. c Bruragraut 39 «Bærenga» til bryllup var smør i former, møllsgrøt og bakels. (Bakels- vafler) Smøret blev altså sett på bordene i formet stand. Disse formene kunde være av forskjellig størrelse efter skyld- skapen til brudeparet; mødrene kunde f.eks. \[?\] (\[?\] en smørform på et bismerpund = 6 Kg og andre med til 8 merk = 2 Kg. Smørformene blev i sinn tid sat frem på bordene på talerkener (krustallikka). I første halvdel av 1800 årene var smørformene satt fram på «smør stetta». Disse var nærmest noen vaser eller oppsaltser av tre \[…\] ca 25 cm. Jeg tror neppe denne skikken med «smørskikka» var i bruk svært lenge i allefald var den helt borte i 1890 årene. Men det finnes endnu \[s. 9\] Mange mange smørstetta oppbevaret. 40 Ja, smøret skulde lægges i former (smørtre), noe andet vet jeg ikke. Jo, bakelsa (vaflene) hadde jo forskjellige \[?\] efter jernet som da ble stekt i forskjellige mønster. Henimot 1880 årene kom de runde bakelsjern H hvori man stekte 5 hjerteformede vafler ad gangen, og disse jern anbraktes på ringkulene på kokeovn eller komfyr. De eldre vaffeljern, de såkaldte \[?\]jern andvendtes helst på åpent ildsted, men man kunde også sette ovnsdøren åpen og stikke jernet inn i \[ommen\]ovnen. Som sagt disse jern kunde produsere f rektangu- lære vafler med høist forskjellige mønstre. Disse jern blev ofte \[?\] forarbeidet i gardens \[?smedjen\] kanskje mest av omreisende gjørtlere. Slike jern findes også støpt i messing, d.v.s. selve vaffelformen var messing men «lemmen», armene var av smedjern. (Jeg har flere slike jern). 41 Kjennes ikke her. 42 Beining eller nærmest «Bæneng». 43 Det var ofte en tjenestejente eller en datter på gården som gikk med bærenga «Bærengstaus». Det var alltid en kvinne som ikke skulle i selve bryllupet. \[s. 10\] 44 «Bærengskvelden» var kvelden før selve brylluppet. Det var stor traktering til bærengstausene og ofte også dans til kloken 11 eller så. 45 Nei 46 Det var brura eller en av mødrene som ved bryllupets slutt la i kurvene smakebita: «Kak» bakels og grøt. Til å varte opp i brylluppet var det ikke leidte oppvartningspiker, men det var noen av brurkjerringene som blev uttat til å varte opp. Det var ikke betalte verv; men blev tvert i mot reknet som en ære å bli tatt ut til «klavakjerring.» 47 Det går mer og mer av bruk; men det er \[?\] mange som holder bryllup i 2 dage. Gifter sig på lørdag og fortsetter med festen søndag. Når man gik over fra å holde bryllup i 3-4 dage og til 1-2 dage kan vel vanskelig påvises, slikt utvikler seg litt efter litt. 48 Somme, men det er sjelden. 49 Det hender, men sjelden. 50 Vet ikke. 51 Ikke hvert år. \[s. 11\] E. Gravøl 52 Nærmeste grend og noen slektninger. Noen av den dødes husstand gik ut og bad noen dage før gravølet. I senere brukes også telefon for litt længere avstander. 53 En dag, men andre dagen blir det bedt somme, som ikke var der første dag. 54 Omtrent som en første bryllupsdag. Først kaffe og kaker, litt senere Kaffe og smørbrød. Gjestene bragte med sig bringinger som ved bryllup smør grøt vafler og kaker; men mindre porsjoner end til bryllup. Efter gravferden middag. Kjøtt eller kjøttkaker og nu desert. Det servertes på dekede langbord. 55 Nei, har ikke hørt det. 56 Nei 57 Hos en nabo med bedre husrom 58 Gjestene hadde \[med\] beringerne med sig. 59 Har ikke hørt det. 60 Nei, tror ikke det. 61 Nei. \[s. 12\] 62 Gravøl holdes i allefald \[so\] omtrent som for 50-60 år siden. De flere \[?\] dagers Gravøl med øl og brendevin husker folk intet om. 63 Noen slags alkohol har ikke vært skjenket i Gravølene i de sisdste 50-60 år. 64 Nu se under 63. 65 Se foran. 66 Se foran. Nei. 67 Det kan vel hende, men sjelden. 68 Skriftlig indbydelse til begravelse er visst lite brukt her. 69 For 50-60 år siden, men nu er det helt almindelig. F Nye fester 70 Ingen tradisjon herom 71 Morsdagen feires nu almindelig med en liten tilstelling 72 Farsdag \[huskes\] erindres bare av de enkelte. 73 Ikke noe bestemt 74 Vet ikke? 75 Det kom litt efter litt, ved aviserne kanske. Olaf Sogge Surnadal
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste