Transkripsjon av filen #NEG_39_8328_Tr_Skjervøy

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
A. Fødselen.  
1: Ja, var og er, av nabokoner og slektninger,  
venninner sjeldnare.  
2: Enkeltvis. Men inntraff, at to kom  
samme dag, føre eller ettermiddag.  
3: Nei  
4: Uvisst. Var – er – det flust med  
god høveleg mat tok det til frå  
tredjedagen.  
5: Nei, bare en gang.  
6: Rue-retten var – er – rømmegrøt,  
hvis ikke så risengrynsgrøt med  
smørøye i, flust med strøsukker  
og kanel, og fersk melk, en liter  
og vel det. Dette høvde best på  
gardene, der dei hadde ku i fjøs.  
Men i tettare grannelag der det var  
lite melk, kom maten helst til å bli  
pannekaker og sjokolade. No fær sjokolade  
bløtkake og andre slags kaker, wienerbrød  
m.m. være istedenfor graut.  
Når der ikke var kalva ku ble der alldri  
graut.  
7: Fell bort  
8: Maten ble båret til barselkonen av kvinner.

\[s. 2\]

39: Høytidskost  
Steintøyterrin, porselensskål, stor skål (rømmekolle-  
fat. Hadde de ikke stort nokk lokk, bandt de  
tynt, fint lintøy over og rundt, jamt i hanke-  
kurv. Var det fint vær og stutt vei etter slett  
mark, bar kona eller voksen datter maten  
(grauten) i hænderne og lita datter melk-  
spanna, sukret m.m.  
9: Jamnast: Barsengmat for maten ble gitt  
før barseng-kona stod opp.  
10: Svart under 8. Der kunne være sjukdom av så-  
dan art, at husmora ikke vilde våge seg ut,  
sendte derfor vaksen datter eller tausa.  
Helst gikk husmora.  
11: Nei, neppe. Men skikken var at mannfolk  
hadde ikke noe å gjøre i barselstua.  
12: Var det ikke vårknipe, måtte der settes  
fram noe – kaffe, pannekaker, vafler  
eller annet, hvis barselkona hadde såpas hjelp,  
og fremmedkona hadde tid til å bie.  
Nei  
13: Kjenner ikke til noe namn herom.  
14: Har ikke hørt om det, tror det ikke.  
15: Ja. Dog unntatt om den trolovede nedkom  
før vielsen fandt sted og både han og henne  
betraktedes som gifte.  
16: Omtrent fra 1925 og – som ovenfor – i de tettere  
støk, hvor lite melk, og adkomsten til  
handel, bakeri, konditori var snar og lett.  
Ja, ikke å forglemme blomster.  
17: Før intett. De mere fornemme i en  
tid over 1900 tallet, f.eks. halsklut, av fin  
sort, eller og høvelige barneklær (kluter).  
Nittet ikke allminneligt.  
18: Svart – 17.  
19: Ja, efter som god rå eller liten rå.  
Faddrene, hvis de kunne komme, og naboene.

\[s. 3\]

39 Høgtidskost  
Her har i lang tid vært religiøse folk, som hittil  
har fordømt all slags festlighet og derfor hos  
disse ble der ingen fest, ordets rette tydning.  
Men hos de kondisjonerte handelsmendene,  
lensmann embedsfolk ble selskap – barn-  
dåps. Faddrene øverst.  
20: Nei – intett bestemt!  
21: Nei - « -!  
22: Nei - « -!  
23: Likedan.  
B. Hos fattige \[\_meget sjelden\], for unge og gamle  
nesten ikke.  
24: Nu har det liksom tatt til så smått.  
Hos de opplyste var det før 1900 og utover me-  
get almindelig, at der var fødselsdags fest,  
men synes å ha tatt av, sandsynligvis opphørte  
helt under 4-årskrigen, og nu den dyre tid.  
25: Tror svaret er gitt under 24. Men som  
selskap kom bare budne (til kvells), til visitt  
12-tiden hvem som helst, her ute på landet.  
26: Enkelte få, men naboer frivillig.  
27: Ja, men sjelden, yderst sjelden av  
menn. Kvinnerne er jo en stand for seg.  
28: Nei, ikke det, dog i fint selskap, kjøttrett  
fast.  
29: Ja, dette nevnte modsies, med kaffe til,  
lys ikke konstant.  
C. Konfirmasjon.  
30: Nei, vet intett herom.  
31: Ja og nei. Som annført forann er der  
lite av feiring ved konfirmasjonen hos de reli-  
giøse, enkel tilstellning, kaffe helst, sjokolade, kaker  
iblandt middag av kokmat.  
Som ovenfor hos opplyste folk har konfirma-  
sjonsfest-måltid vært fra langt tilbake.  
32: Ja, presten klokkeren, læreren.  
33: Ja, telegrammer er blitt allmindelig – blomster og gaver av ymse  
slag.

\[s. 4\]

C39. Konfirmasjon.  
34: Telegrammer, \[enkeltvis\] gaver om ikke buden  
og ikke fadder.  
35: Intett bud herom eller ikke noen skikk.  
D. Bryllup  
36: Nei, ukjendt!  
38: Nei, har ikke hørt noe herom, hverken  
rettenes anntall og rekkefølgen. Men  
vi kan trygt slå fast at kjøttretten  
var viss og den bastanteste, enten  
steik eller kjøttsuppe (kjøttsodd).  
Sommertid vanket der selvfølgelig avkokt  
laks som den gang var meget billig.  
Tredjedags lag høres rent sandt ut for tjenerne  
eller \[?oppdarne\], idet der utenfor dette sogn  
hos største gårdbrukere just, når høya var  
ferdig, at slåttefolkene fikk sin egen fest  
i bedre oppvartning.  
39: Nei, ukjendt.  
40: Smørdallen ofte rosemalet og krining for  
lokkets innerside så kriningen vistes på  
smøret.  
41: Kjenner ikke til dette.  
42: Ukjendt.  
43: Faller bort.  
44: Ukjendte sed.  
45: ------- « ------  
46: ------- « ------  
47: Minst 75 år siden. Opphørt.  
48: Ja, på kirkestedet, sjelden for brudefølget, som  
kommer sjøverts, oftere kirkekaffe og så til brude-  
hjemmet.  
49: Ja, to med til vitner.  
50: Da, omtrent ingen gave.  
51: Somtid jo, men slett ikke allmindelig, og omtr. for «huset».

\[s. 5\]

Emne 39. Gravøl.  
52: Var det stort gravøl med full kost ble en-  
kelte fremstående og slektninger bedt mundt-  
lig eller pr. brev, eller bud-bedt, om de vil  
komme og følge til graven, hvær bedes over  
en «bank». Hvor fremkomsten er sjøverts  
til kirken og begravelsen, holdes bevertningen  
på hotell.  
53: Neppe mere enn en dag før, nu bruges ½ dag.  
54: Helst ved langbord.  
55: Nei, ikke mat, men drikke (alkohol).  
56: Nei.  
57: Hvis jordfestelsen sker ved kirken ute ved  
havet, da på hotell, nu, før vel ingen stad.  
58: Nu kommer giverne med gaven til bevertnings-  
huset.  
59: Nei.  
60: Nei.  
61: Nei, nei.  
62: Nei «.  
63: Der forekom nok en dram, helst utendørs for  
karerne, ikke mere. \[\_Nu helt slutt!\]  
64: Nei.  
65-66. Bortfaller.  
67: Nei.  
68: 30-40 år siden.  
69: Omtrent 1900.  
F. Nye fester. 17. mai.  
70: Nei. - - Somme bruker rømmegraut, nasjonal?kost,  
lefse og nykokt gomme, nylagte egg av stormåsen (Larus  
maritimus og l. argentalus) som tar til å legge egg i 1. halvdel av mai  
og første laks i året.  
71: Ånei. Men vel om lag 30 år siden sammenkomst i ungdoms-  
huset, sang, tale, drik, bevertning, kaker, frukt, sjokolade osv. Omtrent  
opphørt.  
72: Nei.  
73: Svart under 71.  
74: Damerne som ordner med morsdagene, og disse bestem-  
mer hver for seg, tar imot og serverer. Mannfolkene  
tar til pengepungen. Ja, der lyses vel: «Til morsdagen»,  
men madammerne og jenterne baker gode saker,  
lite blir kjøpt.  
75: Vel av aviser.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste