Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Høgtidsmat ved familiefestar
NEG_39_8324_He_Tynset
Transkripsjon av filen #NEG_39_8324_He_Tynset
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: \[\_A Fødselen.\] Sp 1. Ja, det er ennå alminnelig skikk. 2: Man har aldri avtalt tid, Det er bare når det passer vedkommende. 3: Nei, men det har jo vært en smule obligatorisk. 4: Det har ikke vært noen bestemt dag, men man forsøkte gjerne å lure ut om andre hadde vært der fordi man av en eller annen grunn ikke ville være den første. 5: Ingen avtale om det. 6: Den var i eldre tid altså obligatorisk og besto enten i graut eller suppe med diverse kaker og gjerne en skvett fløte eller ett melkespann. 7: Nei, det var – og er – ingen sådan regel. 8: Helt ned til våre dager skulle grauten sendes (overbringes) i \[\_grautdall\]. Det var en forsig- gjort affære - en liten ca 25 cm bid dall med tre føtter og en total hlyde på omkring 30 – 40 cm. Det var utskårne fine saker og forarberidet i utsøkt materiale – gjerne forsynt med eierens navn og årstall. Grautdall var fast "hemmaferd" for alle jenter, høy som lav. Suppe ble transportert i spann - små nette treringer eller det kunne gå over til blikkspann. 9. Ja, det hette \[\_graut\] selv om det nå altså var suppe eller bare tørrmat. \[s. 2\] Sp 10. Det var alltid kona selv, såsant hun bare var i form til det. Av og til kunne vel en voksen datter sendes, men det var aldri regelen. 11: Mannen var aldri med på slike besøk, Om det var reknet for usømmelig skal ikke kunne sies, men han skulle være usynlig altså. 12: Ja, det var selvsakt. Det skulle være både dram og mat, kaffe eller øl. Det var ingen forskjel om den nye borgeren kunne være en framtoning stikk i mot foreldrenes ønske i øyeblikket. 13: Det kaldtes \[\_barsenggraut\] eller \[\_barsengmat\]. og ma- damene titulertes \[\_grautkjerring\]. 14: Nei, det er ikke kjendt. Barsøl kaldtes det laget som gjerne ble holdt dåpsdagen. 15: Det ble nokk gått også til de "uheldige" men som regel ble ikke det omtalt eler kunngjort i heletatt. Det ble betraktet som enslags "god gjer- ning" som man gjorde i stillhet. 16: Ved å spørre, opplyses at det ennå er i bruk en graut eller suppe, selv om det nå kan ha endret sig slik at grauten blir til en bløtkake eller blomst (i potte) eller kanhende ett telegram. Det avgjørs mye av tilfeldighetene. Men \[\_dallen\] er kommet på museet. Det er i grunnen ikke noe markant tidsskille. 17: Man hadde ikke egentlig noen gave da, det kom senere og helst da av faddere. 18: Det er omtrent likedan som i eldre tid. Det er bare blitt andre sendinger, men av og til brukes rømmegraut nå og. 19: Det holdes for faddere og innbudte av familien. 20: Det heter \[\_barsøl\] den dag i dag. 21: Nei, det har ikke vært skikken. Ikke nå heller. 22: Hun som bar ga gjerne barnet en liten gave. De kunne ofte være en søvsak, men også klær eller penger. \[s. 3\] Emnenr. 39 Blad 2 Sp 23: Det er i realiteten omtrent det samme, unntatt grauten som nå er gått ut. Det sendes gjerne nå blomster , men det er fortsatt sikk at fadderne og de om er innbudt til barsøl gir sine gaver, enten i penger eller gjenstander. B. \[\_Fødselsdag.\] Sp 24: a) Meget sjelden. Det kunne helst bli bare for de voksne. b) For voksne dreiet det sig helst om jevne åre- målsdager - helst 50 eller 70 og eldre. Sp 25. Det var i eldre tid ikke tale om å feire fød- selsdag hvert år. De runde tall - og da helst op i årene - var de alminnelige. Sp 26. Helst bare nære slektninger og spesielle venner omtrent aldri ubedte gjester. Der slik nå og- så. Sp 27. Før i tiden ble det meget sjelden gitt fødsels- dagsgaver. Det er aldri andre enn innbudte gjesters rett og plikt, men nå har det utartet sig derhen at det ofte legges ut lister, hvor hvemsomhelst kan delta - ofte til stor gene for mottakeren. Det ansees som enslags bakvei for å tvinge sig til en innbydelse - etterpå. Sp 28. Nei, ikke såvidt vites, men det kunne jo være at man i familien hadde f eks en litt mer enn alminnelig middag, eller man hadde kaffe, sjokolade og kaker. Det pleier gjerne å være slik nå også. Sp 29. Aldri lys på kaker, men på bordet, og fødsels- dager feires ikke spsielt i alminnelighet. C \[\_Konfirmasjon.\] Sp 30. Det var ingen feiring i heletatt. Omkring århundre- skiftet var det snaut nokk man hadde særlig til- laget middag konfirmasjonsdagen og det var in- gen feiring i heletatt. " 31. Litt etter litt utover, helst fra 1910 – 12 er \[s. 4\] 31 forts. blitt større eller mindre lag med overhånd- tagende gavemengde. Sp 32. Det blir mest de samme som f eks til en fødsels- dag, men omtrent aldri lærer eller prest. Sp 33. Det er meget lenge siden sendinger eller beninger er brukt i slike lag – om det overhode har vært brukt. Sp 34. Inntrykket er helst at man ber inn folk for å få mest mulig og størst mulige gaver. Det er al- minnelig klage over at dette er utartet i farlig grad og mange er de som ønsker en forandring. Sp 35. Å ja da. Det reklameres veldig med spesielle kon- firmasjonskaker, og likeså med ett utvalg gaver – fra fyllepenner til ur og sykler. D \[\_Bryllup\]. Sp. 36. Ikke forlovelsesgilde, men ett flyttings eller hjemkomstlag. Sp 37. Disse fløttelag holdt sig heldt nedover til for 30 – 40 år siden, men nå er det intet sådant len- ger. Sp 38. Til ett to dager bryllup i eldre tid, var det a) så å si gast spiseseddel. Det var mat ved ankomst, middag med kaffe, ettermiddagskaffe og nattmat. b) Det første man fikk var såkaldt tørrmat, d v s. det var lefser, vafler, alm. ovnsbrød med pålegg av mysost, gubb og spekepølser og det var gjerne melk til. Så var det dram og biteti (goro og skri- varbrød) )det har intet med regnskapsfører eller sorenskriver å gjøre, det var \[\_skrevet\] på det) Etter kirkeferd med mange drammer, var det så mid- dag som alltid besto av varm kjøttmat ( meget vari- ert, fra stek til bettasuppe) Så var det kaffe i gjen, og noe senere eftasverd, akkurat som første serverte frokost. Så ble det pons og dans og helst på mårrasia kom det påsmurt og pådelt mat med øl til. c) Nei, ikke noen spesiell, men det var jo sikkert som dagen at første dag sto i kjøttmatens tegn. \[s. 5\] 3 blad. Fortsatt d) 2 dag var grauten og fiskens dag, men med det sam- me program ellers. Istedet for kirkefrd tok man sig da gjerne en bedre middagslur, overalt der det gikk an å strekke sig. Tredje dag var det ingen gjester og da holdtes gjerne lag for hjelperne. Programmet kun- ne være noe forskjellig, både med maten og annet. Sp 39. En ordentlig bening til bryllups skulle innehol- de mindt like så mye mat som deltakerne fra huset behøvde for to dager – helst noe mere. Det ble sendt med kjøtt, vafler lefser og småkaker, ett bra spann med fløte, gubb, mysost og en forsvarlig spillkum med smør. Det var ikke uvanlig at brudefolkene kun ne selge store butter med smør etterpå.De kunne også få kjøtt til beste, men man regnet ikke i de dager svært mye på slike saker og tok gjerne i i meste la- get. (Det var berømmelse for kjerringene i det) Sp 40. Smørkoppen ble ofte pyntet oppå med en trespade med riller i, eller allerhelst sendte man smørret i de kjendte treformer. De pyntet flott opp på bordet. Kongens initialer sto på alle, og likeså årstallet da formen var laget. Sp 41. Nei, det forekom ikke, men det var alminnelig at beningen overbraktes kvelden førut og det vanket da drammer og traktemang. Sp 42. Som ovenfor anført hette den \[\_bening\]. Sp 43. Det kunne gjerne være døtre og sønner fra huset som var innbedt, men sjelden «dom sjølve» Beningen var som oftest så svær at det måtte to stykker til. Sp 44. Som nevnt var det litt traktering, men ikke akku- rat fest og navnet var helst \[\_beningsbau\]. Sp 45. Nei, det forekom ikke. Sp 46. De hadde ikke . noe særskildt navn og det som ble lagt i beningskorga i gjen var som oftest bare ka- ker, ost eller påsmurt lefse( som jo ikke kunne op- bevares svært lenge uten å bli tørr og trå. Sp 47. Over til sagaen for ca 30 – 40 år siden. Sp 48. Ikke det engang. Har man hjem så holder en af- ten for de nærmeste slektninger, eller man luffer til sakristiet eller sorenskriveren en aftenstund og lar være å holde lag i heletatt. \[s. 6\] Sp 49. Å ja, det vanker det også, men er det nå folk som eier og driver gard, så blir det da holdt ett lite lag. Sp 50. Ja, der kommer man atter inn på dette med lister. Disse lister betinger altså en gjeld som må ordnes og så blir det da pengeoffer enten man er med eller ikke. (til stor forargelse) Sp 51. Ikke unntagen familien. Sølvbryllup og gullbr. feires, men ikke rett ofte. E \[\_Gravøl.\] Sp 52. Ett belag var selvskreven. Ellers slekt og på- rørende hvor de bodde. Sp 53. Inntil for 20 30 år siden gjerne litt på 2 dag Nøyaktig mat som i bryllup, unntatt drammene. Sp 54. Det var, som nevnt, akkurat samme spiseseddel som ved bryllup, men det kunne være at man bare var inn- budt for dagen, og at det da var graut med fisk i stedetfor kjøtt til middag. Det servertes alltid på langbord. Sp 55. Nei, det var det ikke. Man gikk altså fram som ved bryllup og andre lag, men det bruktes ikke an- net drikke enn øl og kaffe. Sp 56. Ikke annet enn frokost, middag og aftens eller kveldsmat. Sp 57. Det har ikke hendt før at man har tydd til andre, selv om plassen kunne være knapp. Naturligvis hvis det var en tjener som var død ute i tjenesten, så var det alminnelig regel at gravøl holdtes der han eller hun var ved dødsfallet. Sp 58. Både og – Hvis man bodde like i nærheten kunne beningen bli overbrakt dagen før. Ellers hadde man den med sig. Sp 59. Ikke annerledes enn til bryllup. Smør i form eller i vanlig spilkum. Sp 60. Nei, ikke her i bygdene. Kaffe og kaker kunne væ- re høyden. (På Rørøs drakk og danset man natten til endes) \[s. 7\] Emne 39 Blad 4 Sp 61. Nei det er ikke spurt noe sådant, men det hendte at man pyntet liket, f eks av en ugift yngre kvinne med nyrt i håret. Sp 62. Allerede omkring 1890 åra var det her ett brigde i den gamle 2 dagers skikken. Årsaken var kanhende at prestene begyndte å refse det de kaldte \[\_matkallas\] og dels kanskje fordi ett 2 dagers gilde begyndte å bli litt av en økonomisk tyngsel. Det kom den i alle deler bra skikken at man averterte og bad sig unna sendinger eller beninger og dermed var storka- lasenes tid slutt forgodt. Denne formen er tildels i bruk ennå, men litt om litt vil også den forsvinne, idet man nå pleier å møte bare i kirken og så delta i en enkel middag med kaffe. Dermed er det hele slutt. Sp 63. Det ble slutt med all slags alkohol i og med at den gamle skikken døde bort. Det bruktes – og brukes – bare hjemmebrygget sirupsøl, eller hvis begravelsen holdes fra ett lokale eller menighetshus, da ett glass øl fra bryggeri. Sp 64. Nei, det ble brudd omtrent samtidig – altså her om- kring, eller litt før århundreskiftet 18 – 19 hundre. Sp 65. Som nevnt ovenfor. Det blir sjelden annet enn en en- kel middag. Sp 66. Ikke annerledes enn til middagsmaten, hvis det da passer så. Sp 67. Nei, det forekommer ikke. Har man ikke meninghets- hus og likkjelller, så brukes kirken som gravkapell og middag her man så i menighetshus eller forsam- lingslokale. Sp 68. Det var en kort tid etter at man hadde brutt med skikken om to dagers matkallas at man sendte skrift- lig innbydelse, men så kom det til gravøl gjennom en annnonse. Ellers ber man til lag skriftlig. Sp 69. Omkring 1890 årene, eller kanskje litt sener F \[\_Nye fester\]. Sp 70. Dagen har aldri vært feiret som festdag i hjemmene. \[s. 8\] Sp 70 fortsatt. dertil er som regel vårdagene for travle på landsbyg- da. Det kan i høyden bli en kirkegang med folketog og en tale etterpå. Unfdommen fester om kvelden. Sp 71. Som regel ikke mange og det festlige består nermest i en ekstra kake, sjokolade o l. Og så hender det man holder en liten festlig tilstelning på lokalet. Sp 72. Nei, den er nermest oppfattet som en spøk. Sp 73. Bakerne pleier gjerne å lage en innskripsjon «Til mor» o l. ellers ikke. Sp 74. Ja, det forekommer i annonser. Sp 75. Det var vel nermest gjennom propaganda i aviser og ukeblader, men det kom i alfall noe før radioen så å si ble allemannseie.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste