Transkripsjon av filen #NEG_39_8285_MR_Bremsnes

metadata sjå spørsmål | sjå fil

\[\_A. Fødselen.\]  
1: Så langt tilbake jeg har hørt om var skikken den at  
slektninger, venninner og naboer kom med mat og  
gaver.  
2: De nærmeste slektninger ofte enkeltvis, men  
venninner gjerne flere sammen.  
3: Disse siste passet da gjerne ikke å ha med det samme.  
4: Ikke noen bestemt dag, men oftest i tidligst lag.  
5: En gang, som regel.  
6: Rømmegrøt var det vanlige før, men nå blir  
det også – og mer og mer – brukt bløtkaker, desserter,  
frukt o.l.  
7: Bare en gang.  
8: Komme, (rømgrautskomme) stentøyterrin.  
9: Sengemat.  
10: Kona selv, - i nødsfall andre.  
11: Ikke høvelig at mannen var med.  
12: Skulle ha traktering. -Barselkona ordner seg gjerne  
en tid i forveien og baker opp småkaker som er  
til bruk når de kommer med sengemat.  
Kaffe, sjokolade og småkaker. – De skulle  
også smake på det de selv hadde med.  
13: Ikke noe særskilt navn her.  
14: Ikke noe etterpåselskap.  
15: Ikke bare til gifte, men helst  
\[s. 2\]  
16: Vet ikke sikkert, men tror helst i tida etter forrige  
verdenskrig.  
17: Gjerne en liten gave, et par labber, strikket hue,  
trøye e.l.  
18: Det samme nå også, men nå mere kjøpte ting.  
19: Dåpslag har vært holdt så lenge jeg minnes.  
Fadderne og besteforeldrene til barnet var med.  
20: Ikke barsel, med det mener en helst fødselen.  
Vært i barnedåp, sier en helst.  
21: De nærmeste og venner sender gjerne blomster.  
Fadderne gir gjerne faddergaver. Før brukelig  
med pengegave, gjerne noen kroner satt inn på  
«bok». Ikke noen forskjell på beløp for den som bær.  
23: Pengegaver også nå, men ofte en liten ting til  
barnet. Kopp, krus, skje (sølv) helst.

\[\_B. Fødselsdag\]  
24: Ofte for barn, sjelden for voksne.  
25: For voksne helst ved runde tall, fra 50 osv.  
26: En ber slektninger og venner, sjeldnere ubudne,  
men de er gjerne svært velkomne.  
27: Barna gir hverandre gaver, sjeldnere de voksne.  
28: Barna helst sjokolade, nå sjokolade, brus, kaker.  
29: Helst bløtkake + sjokolade.  
\[\_C.\]  
\[\_Konfirmasjon\]  
30: I eldre tider gjerne med en enkelt tilstelning  
for de aller nærmeste.  
31: Fra forrige verdenskrigs slutt husker jeg konfirmasjons-  
selskaper, og de har økt på, slik at de nå har svære  
dimensjoner. Selve konfirmasjonsdagen er det de  
nærmeste og ofte prest og eller lærer. – Andre dagen  
blir de andre som har sendt gaver og blomster bedt.\[s. 3\]  
II.  
32: Se 21.  
33: Venner og kjenninger av foreldrene gir gjerne gaver og  
eller blomster.  
34: En sender gjerne gaven før konfirmasjonsdagen,  
og disse giverne blir da bedt til selskap.  
35: Ikke bestemte regler, men såvidt vites her  
alltid kjøttrett (hvis det kan skaffes) til middagen.

\[\_D. Bryllup\]  
36: Ikke alminnelig med forlovelsesgjestebud  
før, men  
37: oftere nå.  
38: Nattholdskvelden, en fiskrett, gjerne lutefisk.  
Bryllupsdagen frokost, middag (fiskeboller + steik),  
kaffe + bløtkake, rømmegrøt om natta.  
C. Rømmegrøt, selvsagt.  
\[\_2dre\] dagen gjerne frokost, kjøttsuppe (sodd) til middag.  
Kaffe og kaker.  
\[\_3dje\] dagen, lite lag for hjelperne.

\[s. 4\]  
41: Har \[\_ikke\] hørt at bemannen samlet inn kjøtt,  
når han ba til bryllup.  
42: Bering.  
43: Tok med seg beringen når de gikk til bryllupet,  
eller sendte noen med den kvelden før; her har  
det helst vært kaker, bløtkaker.  
44: Nei.  
45: Har ikke hørt «Fønnkveld» nevnt her.  
Kvelden før bryllupet kalles her nattholdskveld.  
46: Kokke med hjelper stod for middagsmaten,  
gjerne en annen «matmor» ordnet med smør-  
brød og kaker, og hun ordnet med en smak  
i bommene til å ha med hjem.  
47: Ja, ofte 2-dagers bryllup.  
48: Ja, oftere nå enn før.  
49: Det hender av og til, men da har de gjerne  
et selskap for de som har «husket» dem når  
de kommer hjem.  
50: Se 49.  
51: Gjerne ikke fest på årsdagen, ikke før med sølvbryllup.

\[\_E. Gravøl\]  
52: Naboer, slekt og venner. En av de nærmeste  
slektninger bad.  
53: En dag vanlig her.  
54: Frokost før en drog til kirken; middag når  
en kom fra kirken; kaffe før en drog hjem.  
Ved langbord.  
55: Har ikke hørt om mat som ikke burde nyttes.  
56: Vet ikke å ha hørt noe særskilt navn på hovedmåltidet.  
57: I nærmeste større hus.  
58: Gjestene har sendingene med seg.  
59: Nei.  
60: Ikke kjent her.  
61: Nei.  
\[s. 5\]  
III.  
62: Jeg har ikke hørt om flere dagers gravøl her i øyene.  
63: En må visst langt tilbake når det gjelder alkohol-  
bruk i gravøl. – Jeg har ikke hørt om det her.  
64: Faller bort.  
65: Omtrent som før, kanskje enklere, i det en nå  
ofte sløyfer koktmat (middag).  
66: Alkohol nytes ikke i begravelser.  
67: Faller bort her.  
68: Svært sjelden med skriftlig innbydelse.  
69: Har vært brukt så lenge jeg kan minnes (50 år).

\[\_F. Nye fester\]  
70: Eggedosis og brus og kjeks.  
71: Morsdagen lite feiret. Begynte med morsfest  
ca. 1920, men er nå mindre.  
72: Farsdagen feires ikke.  
73: Husker gjerne mor med en blomst eller bløtkake.  
74: Der averteres kaker til morsdagen.  
75: Gjennom avisene.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste