Transkripsjon av filen #NEG_39_8276_VA_Lista

metadata sjå spørsmål | sjå fil

## 1: I forrige årh. Var det almindelig skikk at nabokonene, venninene  
og nære slektninger besøkte barselskonen og medbragte mat som  
sveskergrøte, sveskersuppe, risgrøt, blandet rosiner og sveskersuppe.  
(Disse retter ble der lagt stor flid på å få finest mulig smak i så en  
kunne få ros for at den var bedre i smak enn de andres). For 40-50 år  
siden ble her en alm. opinion mot denne mat-flommen, sterkest hos  
barselkonens mann. De besøkende holdt midlertid ved med besøkende,  
men begynte i stedet for mat å gi gaver til barnet som klær, penger  
og sølvgjenstander. Dette har tatt til mer og mer, så nå kommer  
de dels med en god kake fra bakeriet og presanger til barnet eller  
kun med en gave til barnet. Besøkene nå er like tallrike som før.  
2: De kommer nesten alltid enkeltvis, aldri flere ad gangen  
3: Før ofte tilfelle å avtale med andre om hva de skulle ha med, men  
neppe nå.  
4: Besøkene begynner nå ca. 1 uke etter fødselen.  
5: Ingen pleier komme mer enn en gang.  
6:-7. er besvart under 1.  
8 Grøt ble bragt i fat, suppe i spann som ble tømt hos barselkona.  
9 All mat var sengemat, selv om kona var oppe og frisk.  
10 Ingen andre enn kona måtte gå, hun ville nyte gleden av besøket,  
praten og maten- og se og rose barnet, så fint barn og si hvem det liknet.  
11 Mannen fulgte aldri med, det holdt han seg for god til, ofte rømte  
mannen til barselskona huset når flere koner kom.  
\[s. 2\]  
12: De besøkende fikk alltid kaffe, kaker etc. Det var ingen forskjell  
om barnet var gutt eller pike. Men i ett tilfelle husker jeg en mann  
og kone, de hadde hatt 10 piker og fikk så en gutt, da var jubelen  
stor og mannen sa: «Nå fekk me gåva». Han var vår nabo.  
13 Disse besøk kaldtes barselbesøk, ikke gjestebud.  
14 Kun grannekonene fikk et lite gjestebud dagen etter at barnet  
var døpt, dette kaldtes «konegjestebud».  
15 Også ugifte mødre fikk besøk og får besøk, men ugifte mødre  
er meget sjeldne her.  
16 Skikken med å bringe mat begynte å skifte omkring 1905 og omkring  
1920 var grøt og suppe ophørt.  
17-18 Nå kommer enkelte med kake fra bakeriet, ellers er det gaver til  
barnet og blomster til kona.  
19 Dåpselskapene er ofte større nå enn tidligere. Først er det fadderne, så  
nærmeste slektninger og så kommer ubudne naboer og venner.  
20 Barnedåpselskap kaldtes disse selskaper.  
21 Der ble aldri før og aldri nå sendt sending til disse selskaper, men  
presanger til barnet så som penger, sølv og klær.  
22 Gavene var mest mulig forskjellige. Hun som skulle bære barnet gav  
gjerne en god gave, det var jo en vyrdnad å bære barnet.  
23 Det er nå som nevnt ovenfor.

## B. Fødselsdag  
24 I eldre tider ble der ikke feirer fødselsdager for barn,  
b) og for voksne ikke oftere enn hvert 5. eller 10. år. Festligheten var ikke  
store, kun nærmeste slektninger. Og mange feiret aldri sin fødselsdag.  
25 En del menn som liker selskapelighet feirer fødselsdagen hvert år nå,  
mens de fleste mennesker feirer dagen kun hvert 5. eller 10. år. Festlighetene  
nå er meget større og flottere enn tidligere.  
26 Hvis det er en aktet og avholdt mann som blir 70-80 år blir som regel  
ingen bedt, men der kommer likevel 30-40 menn og kvinner med blomster  
for å gratulere; de nærmeste slektninger kommer også med fint bakverk.  
Mange telegrammer kommer fra innland og utland. Yngre folk ber  
en del, men oftest kommer mange flere.  
\[s. 3\]  
27 Til eldre velholdne folk gis ikke gaver, bare blomster. Yngre folk får  
heller gaver. Gir noen gaver er det gjerne på grunn av godt vennskap  
28 Det er ikke kjent her at der i eldre tider holdtes store fødselsdgfester  
med spesiell rett mat, det måtte i tilfellet være rikfolk. Vi har intet sagn derom.  
29 Nå er det bløtkage til jubilanten med f.eks: «Gratulerer med 80 årsdagen»  
skrevet i dekorasjonen på kaken; det blir for mange lys når alderen blir høi.  
Ellers er det sukkerbrød, kringle, småkaker, kaffe, sjokolade. Yngre folk  
får lys på kaka.

## C. Konfirmasjonen.  
30 For 100 til for ca 60 år siden ble her ingen festlighet holdt ved  
konfirmasjonen  
31 I slutten av 1890 årene begynte skolebarn og gi simple gratulasjons-  
kort til konfirmanten og dette tiltok mer og mer med årene i dette  
årh. Til finere kort og telegrammer. Samtidig øket festlighetene.  
32 Lærerne blir bedt hver i sin krets, presten likeså, ellers er det de  
nærmeste slektninger og venner som blir bedt.  
33 Nei det har aldri vært brukt at gjestene kom med sending til disse  
selskapene.  
34 Konfirmanten får alltid mange gaver og mange penger. Både  
budne og andre gir gaver og penger, og telegramkort i mengde.  
35 De nærmeste slektninger pleier komme til middag, de andre gjestene  
kommer om ettermiddagen- Det brukes ingen bestemt rett mat eller  
kaker, bare almindelig selskapsmat som kaffe og sjokolade senere på kvellen.

## D. Bryllup  
36 Forlovelsesgjestebud har ikke vært og er ikke almindelig kjent her  
37 Det kan tenkes at det har vært brukt for 2-300 år siden da  
forlovelsen måtte foregå i kirken i det sokn bruden hørte hjemme  
og med 4 mann som vidner; men det kan neppe vært stort selskap  
da de forlovede ofte ble kopulert få dager etter forlovelsen.  
38 To dagers bryllup har neppe vært holdt her på Lista senere enn  
1890-95, etter den tid kun fra etterm. til på natten eller morgensiden.  
b) a) I forrige årh. Var det mat før man gikk til kirken og feit kjøttsuppe  
side 4  
kl. 5-6, kaffe kl. 10-11 og te kl. 3-4. neste morgen kaffe kl. 9-10 og  
risgrøt kl. 3-4 etterm. Risgrøt var alltid siste måltid.  
c) Av særlige retter var det kun kjøttsuppe og risgrøt  
d) Det var kun for annen dag som nevnt og lek ute for gjestene mellom  
kaffe kl. 10 og kl. 2.- Ektepar som var gjester i bryllup hadde  
alltid i disse 2 dagers bryllup med en sending; denne bestod av bakverk,  
sukkerbrøddeig stekt i former så de blev ringer med hull innvendig  
mens den utvendig var bølget. Minst 4 slike ringer ble satt på hverandre  
og ble et tårn over 50 cm. Høit og noe smalere i toppen enn nede. Av  
disse sendingen ble der sendt rundt og spist ved hvert måltid når det var  
kaffe eller te. Det var den som brakte sendingen som skar den i passe små  
stykker og sendte dem rundt bordet.  
39 De siste 100 år har her ikke vært brukt annen sending til bryllup  
av gjester enn det her nevnte bakverk.  
40 «I gammel tid» ble smøret pyntet, men ingen kan si nå hvorledes dette var.  
I de siste 30-40 år har der ikke vært smør på bordet da påsmørt brød  
med pålegg blir servert.  
41 Å samle inn kjøt når der ble bedt til bryllup kjennes ikke her.  
42 Den kaldtes sukkerbrød sending.  
43 Sendingen ble dels sendt kvelden før bryllupet og dels bragt med  
når de gikk til bryllupet. --- Se etter 51.  
44 For 75 år siden og før den tid ble der nok traktert med dram til dem som  
bragte sendingen, men siden da ingen dram, men kaffe.  
45 Det kan ikke med bestemthet sies noe om.  
46 «Heimatsending» gikk for seg etter at bryllupet var slutt og ble foretatt av  
brudens mor og bruden med hjelp av opvarterne.  
47 I dette årh. Har her ikke vært holdt 2 dagers bryllup. Man skulle i 1890  
årene. I mange år, visstnok hele dette årh., har bryllup vært holdt lørdag  
med vielse kl. 5 og festligheten i brudens hjem. Men siden fra 1946 til -52  
ble alle brylluper feiret i Lista herredshus hvor pedellen var en flink  
stuert og hans kone var, der var stort rum og man fikk god mat, men  
nå vil han ikke mer, angivelig fordi han ikke vil unnvære en hel natts s  
øvn. Så nå feires bryllupene i heimene igjen.  
48 Det hender når en henter sin brud fra en by, hvad der «vederfaredes»  
\[s. 5\]  
undertegnede for 8 år siden i Kristiansand og min sønnesønn  
sammesteds i sommer. Ellers er det sjelden.  
49 Å gå til by å bli viet og ikke holde bryllup tror jeg neppe har hendt,  
der måtte i så tilfelle forelige særlige forhold.  
50 Det kjenner vi heller ikke til, men gaver får sikkert alle brudefolk.  
51 Minnefest om bryllupet holdes kun etter 25 år. Det er meget  
sjelden at noen feirer før, f. eks. etter 10 og 20 år.  
43 I de siste 50 åre med 10-12 timers bryllup bringer gjestene  
ikke mat med, men gaver og presanger, penger og blomster;  
nå får brudeparet kostbare nyttige gaver og store beløp penger.

## E Gravøl  
52 Hvis garden hadde 15-20 opsittere ble alle i garden bedt, men  
hvis den hadde 20-30 eller flere opsittere ble garden delt i 2 eller 3 bedelag.  
Utenom disse ble nærmeste slektninger og venner bedt.- Et voksent menne-  
ske nær beslektet med avdøde gikk omkring til dem som skulle være med  
og ganske liketil bad dem komme til begravelsen og oppga tiden de måtte  
møte i heimen.  
53 Gravøl varte aldri lenger enn til senkvell samme dag. Like til for  
20-30 år siden fikk man kaffe og mat før man kjørte bort med avdøde,  
men etter den tid får man ikke mat før begravelsen.  
54 I forrige årh. Fikk man som regel middagsmat etter begravelsen og senere  
på kvelden kaffe og mat. Fra 1890 årene til ca. 1930 fikk man kun kaffe  
og mat når man kom tilbake fra kirken og mat en gang senere på kvelden.  
Det samme holdt også ved like til 1940. 4bbbbb Mendens man i denne tid kjørte  
hjem i bus fra kirken, men etter 1946 går alle gjestene inn i herredshuset som  
ligger nær kirken og kirkegårdene og der i herredshuset blir man bevertet  
med kaffe og mat. Ved enkelte begravelser bevertes først med middagsmat og  
senere kaffe; men som regel får man kun ett måltid. Etter maten holdes  
en del taler det hele er slutt på ½ -2 timer, og man kjører hjem i buss.  
55 Her kjenner man ikke til at noenslags mat ikke måtte spises begravelsesdagen.  
56 Noe særskilt navn på hovedmåltidet har ikke vært brukt her.  
57 Det har hendt man har benyttet bedehuset som lå nær ved ellers en  
av naboernes hus på stedet.  
\[s. 6\]  
58 -60 Her har det neppe noen tid vært brukt å ha sending med til begravelsen.  
59 Pynt på matvarer i begravelser har ikke vært brukt her.  
61 Maten har alltid vært samme slags enten avdøde hadde vært gift eller vært ugift.  
62 Flere dagers gravøl har ikke vært holdt her det noen kan minnes eller de  
siste 80-100 år.  
63 Alkohol ved begravelser har som regel ikke vært brukt her de siste 60-70 år.  
64 Det er så lenge siden hjemmebrygg av øl tok slutt, nemlig i 1870-80 årene så  
ingen husker noe om det. Sending til begravelser har ikke vært brukt her.  
65 -67 De siste 6-7 år går man etter begravelsen inn i herredshuset som ligger nær  
kirken og kirkegarden og der blir man bevertet av pedellen og fruen og hjelperne, bevertet med god mat. Man kan få middag og kaffe etterpå, men som regel er det kun kaffe og mat.  
66 Alkohol brukes ikke nå  
68 Å be gjester til begravelse brukes ikke her uten når man bor langt borte.  
69 Dødsfall har vært avertert i avisene de siste 60-70 år.

F Nye fester  
70 Her har ikke dannet seg eller tradisjon om mat til 17. mai.  
71 Morsdagen feires almindelig i hjem hvor der er barn, store og små.  
72 Farsdagen har man ikke i almindelighet begynt å feire her, kun untagelser.  
73 Til morsdagen er det de fineste kaker eller intet særskilt mat.  
74 Man bestiller kaker hos bakeren og bestemmer hvordan pynten skal være.  
75 Mors- og farsdagen ble kjendt gjennom avisene.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste