Transkripsjon av filen #NEG_39_8263_Øs_Askim

metadata sjå spørsmål | sjå fil

\[\_A. Fødslen.\]  
1: Det var skikk at nabokoner og slektninger kom  
til barselkonen.  
2: De kom enkeltvis.  
3 Nei ingen avtale.

4 En 4-5 dager etter fødselen.

5 De kom en gang.

6 Det var rømmegraut.  
7 Nei, de kom bare en gang.  
8 Det var i suppeterrin. Fløtefettet  
hadde de med på en flaske, og ellers hadde de  
med sukker og kanel til grøten.

9: Her huskes kun graut.

10 Det var kona sjøl som gikk.

11: Det var ikke vanlig at mannen  
fulgte med,  
\[s. 2\]  
men det hendte, og ingen syntes det var usømelig.  
12 De skulle ha traktering, men ingen forskjell om det  
var gutt eller jente.

13 De hadde ikke noe spesielt navn.  
14 Nei – ukjent.

15 Ja.

16 For en 40 – 50 år siden begynte enkelte å skifte  
over fra grøt til kaker og blomster.  
17 Nei.

18 Nå har de besøkende med blomster, kaker, konfekt  
til moren og eller en gave til den nyfødte, helst  
et kledesplagg.

19 Ja, en holdt selskap for fadderne, nære slekt-  
ninger og venner.

20 Det kaltes barsel.

21 Ved barsel bruktes ikke sending, og det var  
ingen bestemt spiseseddel.

22 Det var ingen regel at alle skulle sende likt,  
men det var en ære å bære barnet til dåpen,  
så hun som bar, måtte ha en fin gave.

23 Nå gir fadderene og alle gjestene presanger  
til dåpsbarnet – fortrinsvis av sølv.  
\[s. 3\]  
\[\_B Fødselsdag.\]

24: Den ble ikke feiret hverken av barn eller  
voksne i eldre tider.

25: For voksne bare ved runde tall.

26: De fleste var og er ubudne.

27: Blomster og gaver blir gitt av både  
budne og ubudne.

28: Nei.

29: Nå er det kringle og bløtkake m.m.

\[\_C. Konfirmasjon.\]

30: I eldre tider var det ingen festligheter  
i hjemmet ved konfirmasjon. Men husets  
folk feiret dagen med litt bedre mat og  
satt inne i stuen, ellers var det vanlig å  
spise i kjøkkenet både søndag og hverdag.

31: I 1915-20 åra ble det vanlig med  
konfirmasjonselskap her. Nå vanlig med  
store selskap over alt.

32: De som blir bedt er slekt, venner og  
naboer. Ikke så vnlig med presten eller  
læreren.

33: Nei, ikke sendinger.

34: Ja, alle som er bedt, gir gaver til konfirmanten.  
\[s. 4\]  
35: Nei, ingen bestemte kaker.

\[\_D. Bryllup\]

36: Her kaltes det «Himkommerøl». I 1880 åra var  
det bruk.  
37: Nå er det sjelden noe forlovelsesselskap.

38: I den tid en kan huske – de siste 70 år – har det  
ikke vært vanlig med flere dagers bryllup.  
Ved en dags bryllup i eldre tid, møtte gjestene  
ved kirken, og straks de kom til bryllupsgården  
servertes middag. Neny: Suppe, oksesteik, skinkesteik,  
karbonader, pølser og benløse fugler.  
Gjestene forsynte seg ved anretningen og spiste  
ved mindre bord. Brudeparet og de nærmeste  
satt ved et større bord.  
Siden kaffe og kaker og litt utpå var det  
dessertbord. Utpå natten kaffe og smørbrød.  
Da skulle bruden skjenke kaffe.

39: De skulle sende 6 kakuer (brød) en smørkanne og  
et sukkerbrød. Det kaltes «full fønn»

40: Ja, smøret skulle pyntes med en rose, tegnet  
med en våt skje, og med litt grønt (persille).

41: Nei, bearmann fikk ikke noe med seg.

42: Den kaltes «fønn»

43: Tjenestejenta og barna brakte fønna til bryllupsgården.

44: Ja, det var kaffe og smørbrød, og somme tider dans.  
Det kaltes «fønnekvelden».  
\[s. 5\]  
\[\_45\] Nei, ikke noe ble sendt med hjem på  
fønnekvelden.

46: Kokkekona stod for maten, og dagen  
etter bryllupet sendte hun med mat hjem  
når de hentet «fønnekørja».

47: Flere dagers bryllup har ikke vært brukt  
her de siste 70-80 år.

48: Ja, ofte holdes nå bryllup på hotell.

49: Det er sjelden noen reiser til byen og lar  
seg vie uten bryllup.

50 Da blir det lite med presanger, bare fra  
de nærmeste, med av og til også fra nære venner.

51: På bryllupsdagen blir det oftest holdt  
fest bare ved runde tall.

\[\_E Gravøl\]

52: De som ble bedt, var alle som hørte til  
«bearlaget» og så slektningene. De ble bedt med «bearmann».  
53: Gravølet var det i en dag. Måltidene  
var: Frokost, middag, kaffe, dessert  
og kveldsmat.  
54 Det var «stående» servering til alle mål.

55: Nei – ukjent.

56: Middagen var hovedmåltidet.

57: Gravølet ble holdt i hjemmet.  
\[s. 6\]  
58: De som hadde langvei, hadde sendingen med seg.  
Forresten ble den sendt dagen før.

59: Nei, ikke annet enn smøret.

60: Ja, det ble servert kaffe og smørbrød.

61: Nei – ingen forskjell.

62: Nei – det er for lenge siden.

63: Det var vanlig å servere akuavitt til middagen,  
senere toddy eller punsj, og det hendte at de ble  
overstadig beruset.

64: Ja, sending holdt seg lengst ved gravøl.

65 Nå er det oftest kaffe og smørbrød, bare en  
enkelt gang er det middag.

66 Nei, nå nytes ikke alkohol ved begravelser.

67 Ja, enkelte gjør det.

68: I 1890 åra begynte en å sende skriftlig innbydelse.

69: Da en for 50 år siden fikk lokalavis (Øvre Smaalenene) ble det vanlig  
å avertere dødsfall i avisen.

\[\_F. Nye fester.\]

70 Nei, ingen spesiell mat 17 mai.

71: Det er nå alminnelig å feire morsdagen her og en begynte  
nok med det på samme tid som i Oslo.  
72 Nei, ingen feirer «farsdagen».  
\[s. 7\]  
73: Nei, ingen bestemte retter. Bløte kaker er vanlig

74: Bakerne på stedet og lokalpersoner anbefaler  
morsdagskake, sukkerbrød.  
75 Gjennom avisene.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste