Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Høgtidsmat ved familiefestar
NEG_39_17145_Tr_Kvænangen
Transkripsjon av filen #NEG_39_17145_Tr_Kvænangen
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: 1: Her som andre steder i Nord Troms var det ikke bare slekt, men også fremmede som kom med barselmat. – Som en ære ble det regnet å få sendt barselmat fra handels- mennene. 2: Man kom vanligvis enkeltvis, men det hendte at man kom roende flere i samme båt, for å være trygge på sjøen om det skulde blåse opp. 3: I fald som under 2 avtalte man å dra avsted. 4: Det vanlige var å komme med barsel- grøt 2-3 dager efter fødselen. 5: Det vanlige var at man bare tok engang på vei. 6: Det vanlige var å ha risgrøt kokt på «fersk» melk I enkelte tilfelder rømmegrøt. Noen kokte også en god kjøttsuppe. Svedskegrøt brukte man også. Man brukte kanel i den. Om dette fortalte den 75årige Ole E Isaksen \[Notat: ofte med rosiner i\] \[s. 2\] at han fra sin ungdom kunde huske at barselkona først spiste flatbrød med sirup og pepper som underlag og drakk god sterk kaf «fløtekaffe». – På spørsmål til ham og andre om pepper og andet krydder kjendte man ikke til at den kunde verke på morsmelken. I Nordreisa måtte mora barselkonen ikke bruke sterkt krydder før barnet skulde avvennes. Samme Ole Isaksen fortalte at i eldre tid var der mange som ikke hadde ris. De kokte da hvetemelsgrøt, hvis man hadde mel. Noen lånte det hos andre. – Dette ble fortalt også andre steder. Til fattige var det fast skikk at man gikk med noe ekstra (Ole Isaksen m.fl.) I mange tilfelder hadde man så meget mat med at det ble til den øvrige familie. Noen brukte å ha kringle, stjerner eller sirupskake med til barna. Der var de som smurte godt med smør på sirupskake og hadde ost på – til barselmat. Flere steder fortaltes der om mølje – \[daske\] - mølje til barselmat. Det var flatbrød som ble heldt over med kjøttkraft. Man blandet den med mysen og ost. Denne mølje ble regnet for særs fin mat. \[s. 3\] 7: Man gikk bare en gang med barselmat. 8: I gammel tid brukte man trækjørler som små daller, stav eller ask. Senere var det vanlig å bruke «perlefat» med en tallerken som låk. Ellers var spann meget brukt. 9: Det var bare grøten som het barselgrøt. Ellers var det barselmat. 10: Den tok ivei som det bedst passet for. Det hendte at guttunger ble sendt avsted, eller man sendte maten med andre, når man ikke selv kunde komme av sted. 11: At en mann fulgte med hadde ingenting å si. Som oftest måtte man bruke båt og da kunde det være bra å ha en god roer. Var det kort vei, var det vanlig bare kvinner som dro avgårde. 12: Sendingsfolk fikk traktering. Kaffe og vanlig kake (hjembakt flatt brød stekt på ovn eller helle) med smør og ost – helst hvit ost. 13: Hørte ikke noe særnavn på disse gjestebud. 14: Ukjendt. 15: Å gå med barselmat til ugifte mødre ble tatt for å «spite» dem. – En mor eller en søster eller en tante kunde gjøre det, men andre gjør det ikke. Dog har der vært tilfælder hvor man i stilhet har sendt noe til piken hvor der var små forhold. Men dette ble der ikke snakket om. \[s. 4\] 16: Man sender ennu grøt, men skikken taper sig nu. Noen steder var det helt slutt. 17: Før brukte man å ha en liten gave til den nyfødte – «nu vanlig og ganske mye», sa Ole E. Isaksen. Jeg hørte nevne beløp på 100,- kr. og mere i enkelte tilfelder. 18: Kfr. 17. 19: I barnedåpen var fadderne med. Enkelte steder dessuten folk på gården, men ikke alltid. 20: Det heter barnedåp – bandåp. – Hos noen kunde det være stort selskap i ny tid. 21/23. Man «sendte» ikke til barnedåp. – Der nevntes tilfelder hvor man til fattige i stilhet sendte litt mat så de kunde holde barnedåp. Men det var ting som der ikke ble snakket om. --- 24: Først i nyere tid har man holdt fødselsdager og helst for barn. Men nu blir det mere vanlig at særlig ældre folk feirer runde år. 25: Kfr. 24. 26/29. Det var helst innbudne som kom. Ole E. Isaksen og noen andre fortalte at også gode venner og slektninger kom og gratulerte. Man har enten kaffe eller sjokolade og i helt ny tid er bløtkake kommet i bruk. Apropos bløtkaker så er denne kommet meget i bruk i hele Nord-Troms ved festlige anledninger og når der kom fremmede. En norsk-amerikaner beklaget sig over \[s. 5\] at han ikke greiet all bløtkaken bortover i gårdene. Og selv har jeg høstet samme erfaring. – Før i tiden var det rømmegrøt man måtte spise. Husker selv å ha fått rømmegrøt 3-4 steder på samme dag. Og nu når folk hørte jeg var i farvannet disket de opp med bløtkake og det ble snart formeget. --- 30: I gammel tid har det vært i Kvænangen ved konfirmasjon som i de øvrige bygder i Nord Troms. – Man kjøpte litt sirupskake, kringler og stjerner og hadde et lite lag på kirkestedet, vanligvis der hvor konfirmanten bodde under forberedelsen («da han gikk skolen») som det het. 31: Noen få holder et lag hjemme, men skikken har ennu ikke slått igjennem. 32/33. Ukjendt. 34: Fadderne ga som oftest en konfirmasjons- gave. Nu kunde den ofte være på 100,- kr og mere. – I gammel tid var det flott med en tokroning. Jeg traff folk som ennu hadde disse mynter i behold. 35: Her som ellers i Nord Troms brukte man sirupskake. De som hadde bedre råd kjøpte kringler og stjerner.. Også boller og sukker kavring ble brukt. Finere bakverk var sjelden. \[s. 6\] 36/37. I ny tid har man begyndt å ha forlovelses- gilder. Men overalt var det før skikk å holde slikt hemmelig. Ofte skjedde der giftermål hvor man ingen anelse hadde om at noe slikt var forestående. Dette var før offentlig lysning. Også efter at denne kom, holdt man alt hemmelig til lysning fandt sted, og selv da vilde man ikke ha prat om dette. 38: Ved litt større brylluper var \[stående\] rett kjøttsuppe. Først i nyere tid er stek kommet i bruk. 39: Sendinger til bryllup har ikke vært skikk og bruk. I enkelte tilfelder kan slektninger ha hjulpet litt til med mat, men det vanlige var at enhver måtte greie sig selv. 47: Flere dagers bryllup var ikke for «den almindelige mann». Bare blant handels- mennene har man hatt flere dags brylluper. 49: Nu reiser man bort og holder bryllup på hotell. – Før reiste man til Skorpa og holdt bryllup og holdt da vanligvis til i en kirkestue. Det er Skjervøy man nu helst reiser til og man holder «lag» når man kommer hjem. 52: Om gravøl svarte alle at småfolk ikke bad til dette. Hvem som vilde kom, og fra når begravelsen hadde funnet sted ble alle bedt under ett. 53: Gravøl varte bare en dag. Maten var kaffe og i ældre tid sirupskake, og smørbrød, lefser og vafler. En sjelden gang kunde man ha \[s. 7\] sjokolade. – I nyere tid er det vanligere med sjokolade, og kaker og påsmurt mat. Maten servertes vanligvis ved langbord for å utnytte plassen bedst, for husene var vanligvis små. 57: Noen kunde holde gravøl på begravelses- stedet. Men det var ikke vanlig skikk. 63: Det var usømmelig med alkohol i gravøl. 65: Kfr. 56. 66: – 63. 67: Ennu var skikken med å holde gravøl på hotell, ikke kommet til Indre Kvænangen. Man visste om at «de store» kunde gjøre det andre steder. 68: Ukjendt. 69: Velstående folk begyndte å avertere (aventere) dødsfall under første verdens- krig. Nu var det vanlig skikk. 70: 17 mai har ikke vært noe spesielt med før i helt ny tid. – Gamle folk fortalte at før «sosialistan» begyndte å \[ture\], så man med litt mistro på 17de mai feiringen. Man hørte om den fra byene, og syntes alt var en rar skikk. Da så arbeiderbevægelsen begyndte omkring 1905 (litt før) med Alfred Eriksen og O. M. Gausdal (i Nord Troms) ble 17de mai regnet som en dag for «kapitalistan». Nu er man begyndt med litt feiring ved \[s. 8\] skolene. 71: Skikken med morsdag er så vidt kommet inn. 72: Ingen feiret ennu farsdag. 73: Til fa morsdag bakte noen en kringle, og noen bløtkake. 75: Morsdag er blitt kjendt gjennem avisene og av folk som har vært ute en tid.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre