Transkripsjon av filen #NEG_39_10658_No_Bodin

metadata sjå spørsmål | sjå fil

:  
A. Fødselen  
1: Det var og er skikk.  
2: Det var så forskjellig.  
Slektninger kom ofte i lag.  
3: Ja. Ellers kunne det bli samme  
slags mat de forskjellige kom  
med.  
4: De kom gjerne fem dager etter  
fødselen.  
5: De kom bare en gang.  
6: Rømmegraut \[?\] middagsmat  
fiskeboller kjøttkaker fleskepanne-  
kaker. ( Nå er det mest kaker)  
8: Maten hadde de i store terriner  
eller fat. De kunne også sette maten  
i en løp eller bare enkelte ting  
i et knytte.  
9: De sa sengemat eller barseng-  
mat.  
10: Det var nok helst kona sjøl  
som gikk med sengematen.  
11: Mannen kunne være med  
kona si dersom det var til  
slekt hun gikk med mat.

\[s. 2\]  
12: Sendingsfolket fikk traktemang  
kaffe og vafler og kaker. Traktemanget  
var det samme enten det var gutt  
eller jente.  
13: Det var visst noen steder de  
sa sengematkomme.  
14: Nei.  
15: En gikk til alle.  
16: Til for ca 15-20 år siden.  
17: Ja en liten gave kunne bli  
gitt f.eks. et par strømper en hue  
eller et par sokker.  
18: Gaver brukes vel nå også.  
19: Ja. De som var med var fadre-  
ne og familien på begge sider.  
20: Nei.  
21: Nei.  
22: Nei.  
23: Det er ikke slik nå heller.

B. Fødselsdag.

24: Fødselsdagen ble feiret både for  
barn og voksne men i for-  
holdsvis beskjedne former.  
25: Det er så forskjellig.  
26: Slekt og venner ble og blir bedt.  
Det hender også at ubudne kommer  
for å gratulere med dagen særlig  
dersom det er folk i ledende stil-  
linger som fyller år.  
27: Der er skikk å gi gaver på  
fødselsdagen. Det er som regel  
budne gjester som gir gaver.  
Men også andre ikke budne

\[s. 3\]  
kunne slå seg sammen og gi en  
gave til en høgt agtet mann  
eller kvinne f.eks. en forening  
et lag el. l.  
28: Nei.  
29: Det er kringle bløtkaker med  
eller uten lys , andre kaker, kaffe  
og sjokolade.

e. Konfirmasjon.  
30: I våre bygder var det slik at  
konfirmasjonsforberedelsen ble holdt  
på kirkestedet fire eller fem veker  
i sammenheng om sommeren  
\[?\] høsten, slik at konfirmasjonen  
ble holdt først i juli eller sist i  
juni. Presten underviste da gjerne  
om formiddagen og klokkeren om  
ettermiddagen. De konfirmanter  
som ikke komme hjem og det  
var de fleste ble innlosjert på  
kirkestedet – og var bare hjemme  
i helgene. Det kunne ofte være  
mange konfirmanter innlosjert  
i samme hus. Konfirmasjonn-  
lørdagen reiste så foreldrene  
til kirkestedet og konfirmasjons-  
festen ble holdt i de hjem der de kon-  
firmantene bodde. Når så slekt og  
venner kom til kirken konfirma-  
sjonssøndagen ble de bedt på kaffe  
før de gikk i kirken. Dett i Skjerstad  
i Salten og sikkert mange andre  
steder i Nord Norge. Konfirmante-

\[s. 4\]  
ne gikk i prosesjon fra prestegarden  
til kirken med prest og klokker i  
spissen mens klokkene ringte.  
31: Ja, se nr. 30. Etter de kom  
heim konfirmasjonsmandagen  
hadde de ofte selskap om kvelden.  
32: Slekt og venner ble bedt også  
læreren dersom det høvde så.  
33: Nei.  
34: Ja. De som er budne gir. Også  
andre slektninger og venner  
som bor langt unna og som  
derfor ikke har høve å være til  
stede.  
35: Laks – og eller steik til middag.  
Dessert.

D. Bryllup.  
36: Ja. Forlovelseskalas.  
38: Bryllupsaften når gjestene kom,  
var det graut gjerne rømmegraut,  
kaffe med vafler lefser og gomme i  
midnattstida til køys i midnat-  
tstida i flatsenger over hele låvegolvet  
(om sommeren). Om høsten var det  
vel oppe på loftet de la seg i flatsenger.  
Bryllupsdagen : frokost i nitida,  
da var det lefse og gomme i masse-  
vis og annen mat. Det var å ro eller  
seile til kirkestedet, og veien var  
lang ofte. Derfor måtte en ha  
kirkemat med seg kaffe kokte  
de på Skjerstad.  
Til middag var det fiskeboller  
steik og sviskergraut til dessert.

\[s. 5\]  
Kaffe med kaker i sekstida om  
ettermiddagen. Til kvelds var vel  
tørrmat.  
2: bryllupsdagen hadde de gjerne  
rester etter første dagen. De kunne  
også ha fersk uer til middags.  
39: De hadde gjerne med seg et  
fat eller en tallerken gomme.  
Den skulle helst være lys med  
rosiner i og strødd med kanel.  
De kunne også ha fløyte med seg.  
40: Ja. De hadde heimsmør som  
var krina: krota med trespader.  
41: Det hendte nok dersom det var  
fattigslig for brudfolket.

47: Det må være ytterst sjelden. Nå  
har de bryllupene en lørdag en.  
helst.  
48: Det hender ofte en har bryllup  
på hotell.  
49: Det kan hende nå, men det hendte  
aldri før i tida.  
50: Var det ikke bryllupslag, var det  
ingen bryllupsgaver.  
51: Det var er litt forskjellig.

E. Gravøl.  
52: Slekt naboer og venner. En  
bad dem muntlig. Kona og mannen  
fra hver gård ble gjerne bedt.  
53: En dag. Måltidene var frokost,  
middag og kveld.  
54: Der ble servert ved langbord.  
55: Vites ikke.

\[s. 6\]  
56: Nei.  
57: På bedehuset.  
58: De hadde sendingene med seg.  
Det kunne være melk gomme en  
kjøttrull  
59: Nei.  
61: Det var ingen forskjell.  
62: Nei.  
65: En har frokost så gravferden,  
middag og kvelds etterpå.  
66: Der nytes ikke alkohol.  
67: Nei.  
69: En begynte å avertere dødsfall i  
avisene for ca 30-40 år siden

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste