Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Høgtidsmat ved familiefestar
NEG_39_10260_Ak_Ski
Transkripsjon av filen #NEG_39_10260_Ak_Ski
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
: 1: Min hjemmelsmann forteller at både hennes mor og hun selv ofte var med på barsels- visitter (med mat). Dette er også skikk nu for tiden. De som kom var naboer og slektninger. At fjernt boende slektninger kom, var ikke van- lig. Idag er det slik at også fjerntboende slektninger kom- mer. Og fjerntboende venninner 2: Visittene kom både enkel- tvis og i følge 3: Noen avtale innbyrdes om hvad de skulle ha med seg kunne ikke min hjemmelsmann huske. Skikken var så innarbeid- et med hensyn til hvad de skulle ha med seg at det ga seg selv. \[s. 2\] 4: Hensynet til barselkona var avgjørende for dette. Men en uke etter fødslen eller kanskje helst litt før begynte barsel- visittene å innfinne seg. 5: Min hjemmelsmann kunne ikke huske at det var noen regel at det skulle komme mer enn én gang. 6: Maten var i hennes mors tid og i hvert fall i den første tid da hun selv satt som kone på gården (ca 1898) slik: Fløtegrøt og vafler bakt av hvetemel, melk og smør. Fettet fra bakingen av fløtegrøten bragte de med seg i en flaske. Hun kunne også huske at de hadde med seg risengryns- grøt. Efter århundreskiftet ble det mer vanlig med sukker- brød i stedet for grøt. 7: Det ble nok sendt mat bare én gang. 8: En terrin med lokk og en flaske til fettet. Terrinen av stentøy 9: Uttrykket «sengemat» kjennes også her fra bygda. Men brukte én \[s. 3\] uttykket «barselgraut» så måtte det også være grøt. 10: Det var kona selv som gikk med sengemat. 11: Når det gjadt nære slektninger og særlig nære naboer hendte det at mannen fulgte med. Dette ble ikke ansett som usømmelig 12: Sendingsfolket fikk traktering Brød og smør og ost. De fikk ikke av grøten. Noen forskjell på trakteringen om det var gutt eller jente kan ikke huskes. Ofte fikkd ekaker og kaffe før brødet. 13: Ikke noe spesielt navn. 14: Det var vanlig at de som hadde kommet med mat til barsel- kona ble bedt etterpå. Det gjaldt slike som av en eller annen grunn ikke hadde hatt med seg «sending». 15: Det var ikke vanlig å gå til ugifte mødre med barsel- grøt. 16: Ved årh. skiftet begynte en å sende kaker (sukkerbød) i stedet for grøt. Konditorkaker og blomster, og en flaske vin (kjøpevin fra byen) \[s. 4\] Ble det mer vanlig å sende på et langt senere tidspunkt. Kjøpekaker ca 1920 blomster ennå senere (ca 1925) 17 Ikke vanlig med gave her. 18: Nu er det nokså vanlig at de som kommer på visitt har med seg et lite baby- klesplagg. 19: Min hjemmelsmann mener at det var vanlig med dåpskalas slektninger og nærmeste naboer. 20: nei. 21: Nei, gjestene sendte ikke sendinger til barnedåp. Noen bestemt spise- seddel kan ikke huskes. 22: – 23: – 24: Fødselsdag ble ikke feiret i eldre tid hverken for barn eller voksne. 25: I dag holdes fødselsdag for voksne bare ved runde år. \[s. 5\] 26: Det var ikke vanlig med fødsels- dagsfeiring i eldre tid, men forekom det var det innbudne fra den nærmeste slekts- og nabokrets. Idag feires fødsels- dager med runde tall på forskjellig måte. Det vanlige er at folk som er kjent av offentligheten eller som er meget med i offentlig styre og stell holder åpent selskap hvor ingen er budne. Eller man kan (og det er vel det vanlige for de fleste) be gode venner. Da ber man ikke slektninger. 27: Det er skikk å gi gaver til fødselsdagene og det er bare de budne som gjør det. 28: Nei. 29: I dag er nok det vanligste i barneselskap å servere brus, bløt- kake og is. Men i min egen barndom (ca 1922 – 30) var det vanlig med chokolade og kringle Bløtkake med lys på vet jeg er brukt idag. 30: Min hjemmelsmann forteller at det ved hennes egen konfirm. ikke var noen feiring. Det var \[s. 6\] ikke vanlig med noen selskaplig- het i anledning av konfirm. For sine egne barn hadde hun dog holdt selskap slik som det er vanlig nu. 31: Nu holdes det konfirmasjons- selskaper og det må ihvertfall ha kommet i bruk ved årh. skiftet, sannsynlig- vis 5-10 år før. Her i bygda har en vært heller tidlig ute med nye skikker p. g. a. det nære naboskap med hoved- staden og de gode kommunika sjoner. 32: Det var slik før at både lærer og prest ble bedt. De gikk da dit de ble først bedt, dersom det ikke var nære venner eller slekt som feiret konfirm. Da gikk de selvfølgelig dit. Idag ber en først og fremst slektninger. Det er ikke vanlig idag å be lærer og prest. 33: nei. 34: Det gis gaver. Først og fremst av de budne. Men slektninger som ikek er budne gir også gaver. 35: Ingen bestemte retter eller kaker. \[s. 7\] 36: Nei. 37: Folovelsesgilde kan ikek huskes i eldre tid. Neppe heller nu for tiden. 38: Ukjent her. Huskes ikke 39: I eldre tid ble sendt «sending» til gravøl. En sending var 4-5 «kaker». (Med «kake» menes her brød), en «smørkanne» (glasskopp med lokk) samt sendingsost Dette ble plassert i en stor kurv «fønnekurven». Lefse og sukkerbrød \[figur: tegning av «fønnekurv»\] 40: Smøret skulle pyntes med en rosett. Til det hadde de et trestempel med utskåret mønster. 41: Skikken med bemann kan huskes, men ikke at han samlet inn kjøtt til bryllups 42: Fønn. 43: Fønn ble sendt av med en tjensestejente dagen før festen. 44: Ja, slike fønnkvelder kan huskes her hos oss. \[s. 8\] 45: Det kan ikke huskes at det ble sendt noen smakebit med dem som kom med sendingen allerede på fønnkvelden. Men efter festen (gravøl, bryllup) skulle fønnkurvene sendes til- bake og da skulle den inne- holde en liten smakebit. 46: Ukjent. 47: Flere dagers bryllup holdes ikke mer. En kan ikek huske når det ble slutt på det. 48: En holder ofte bryllup på hotell idag. 49: Ja, det brukes. 50: Bryllupsgaver blir gjerne gitt allikevel men da bare av nær slekt og særlig gode venner. 51: Bare med runde tall. Men også på vanlige årsdager for bryllupsdagen reiser ofte paret til byen (Oslo) for å feire dagen for seg selv eller med et par venner på en restaurant. 52: Slekt og naboer. Før ca 1870 80 \[s. 9\] Bruktes bemann. Senere ble sendt brev med sorte kanter. 53: Gravøl varte en dag så lenge en kan minnes. Varm frokost, middag efter kirken, så kaffe og kaker og til slutt kveldsmat. 54: ved langbord. 55: Ukjent 56: Ukjent 57: I gammel tid ble gravølet alltid holdt i hjemmet. 58: Sendingen kom dagen før. 59: Smør pyntet, alt pakket i fønnekurv. 60: Ja, Fønnekveld. (Se før) 61: Ukjent 62: Brennevin ble kjøpt i Kristiania bykjørerne (til byen med landbruks- varer) hadde det med seg tilbake. Men kjennelsmann brygget ikke maltøl, men hennes mor gjorde det. \[s. 10\] 64: En har bestemt inntrykk av at hjemmebrygging og sending holdt seg lenger ved gravøl enn ved andre gjestebud. 65: Middag med kaffe. Eller bare smørogbrød. 66: Nei, det nytes ikke alkohol. 67: Ja, en holder gjerne begrav- elsesmiddag på hotell. 68: Min hjemmelsmann mener ca 1880. 69: Min hjemmelsmann forteller at da hennes mor døde i 1912 ble dødsfallet ikek aver- tert i avisen. Det var Men skikken med å avertere døds- fall i avisen ble nok brukt før. 70: For barna er det nok blitt tradisjon med brus og kaker før barnetoget. Men for voksne kan jeg ikke påpeke noen slik tradisjon her. 71: Man feirer ikke morsdagen på annen måte enn at mor får en presang av barna og i noen tilfelle av sin mann. Litt ekstra \[s. 11\] opvartning fra henne hører også med. En slik markering av morsdagen begynte ca 1930. 72: Det er nok noen som feirer farsdagen på samme måten som morsdagen, men det er ikke så almindelig. 73: Ikke på annen måte eenn at stedets konditor lager «morsdagskake» som er et sukkerbrød med glasur og tekst med gratulasjon. 74: Det er stedets baker som anbefaler morsdagskaken, 75: Morsdagen ble kjent gjennom avisene. Farsdagen ble kjent gjennom aviser og radio.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste