Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Folkemedisin
NEG_80_15999_Øs_Spydeberg
Transkripsjon av filen #NEG_80_15999_Øs_Spydeberg
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
\[\_Husråd og kjerringråd.\] 1: For 60-70 år siden het det seg at det var folk som ikke "sjuken beit på"; - senere er nokk oppfatningen endret. - 2: Smitte var nokk kjennt lenge før den tid - Tygge tobak trodde somme var råd mot smitte andre gikk stadig med moskus på seg, eller de hadde kamferbrennevin som de drakk mot smitte. 3: \[\_Somme trodde det:\] Mot brannsår: - Aloeblade - saften ble brukt - - " - frostskade: - la de på isterhinne. (\[\_den\] måtte være fersk - ) - " - forkjølelse: - Salvie eller hyllebærthe - eller dråper kokt sammen, av \[\_anis\] - \[\_lakris\] - og \[brunt sukker\] - Betennelse - (verkefinger) holde fingeren i røiken av brente linfiller. - Feber - drikke brennevin eller ta naftadråper. - (Disse midler bruktes også mot forkjølelse.) - Sår - ha i nybrent aske - somme gamle "pisset" i såret. - Kvae helst - lønkvae - ble også brukt. 4: De var begge dele med del. - 5 Ja - men at de fikk medisiner av presten er ukjennt, Somme gamle drak tjærevann mot forkjølelse. - De hadde en flaske med noe tjære på bunnen og så fyllte de på vann. - Denne flasken hadde de stående ferdig til bruk - om så trengtes. - En mann som levde til han var langt over 90 år brukte det råd. ( Han døde i 1958.) 6: Kvae bruktes i sår - \[s. 2\] 7: Ukjennt her. - 8: Dyvelsdrik er kjennt - men hvad en var lagd av vites ikke, - vistnokk dyremedisin - 9: Det var mest husmora. - 10 Dråper og den slags i flasker - planter i pose - kvae i esker - alt oppbevart i skap eller kiste. 11 Ja - noe som den tid kaltes "morerot" - ble kjøpt på apothek og fylt på flasker med brennevin. - \[?"Morerobrennevin"\] - Det var helst medisin for husmora - mot hva er meg ukjennt. - \[-Ja - slikt som\] En annen medisin mot gikt ble kjøpt på apothek - men resepten forekommer meg noe mystisk - men den ble ekspederet, - Det var en viss mengde: Kamferspiritus \[?jektspiritus\] Beinspiritus Salmiakspiritus Spikerolje - Alt blannes sammen på en trepelflaske - og vistnok en kraftig vask som skulle smøres på der gikten sat. 12 Besvart før - 13 Det var nokk tildels begge dele. 14: Ukjennt - 15 Bukkebladthe bruktes som middel mot svinnsot = Tæring Svinebær- "- - " - " mot halsbyld - som gurglevann. (Firblad) Avkok av tepperot og skreppe brukt mot blodgang. Lekeblekker - blade av kjempe - ble brukt på sår. - \[-Bygdele\] \[\_A. Lækjarane\] 16: Mest kvinner - 17: Det var begge dele med det, 18 Ukjennt 19 - " - 20 - " - 21 - " - 22 - " - 23 Nei - ikke her. 24 Ukjennt 25 - " - \[s. 3\] 26: Ja somme gjorde det, - 27: Nei - 28: Ukjennt - \[\_B. Lekjeråd og lekjekurer -\] 29: Ja det kan nokk ingen si - for det var i den tid en hemmelighet som fulgte med i grava. 30 Ja som regel - 31-34. Ukjennt. - 35 Som drikk - og også brukt til vask. 36 Ukjennt - 37 - " - 38 Mot gamle leggsår - åpne sår - bruktes vann som var \[\_kokt på havrehalm.\] De vasker seg med dette helst så varmt som bare mulig. - 39: - "En bygdedoktor" - Andreas Høgås - hadde tandstenger (trakk tenner) latabil - koppemaskin og blodigler. - Mange - især tykke mennesker brukte i den tid å la seg årelate, koppe eller fikk påsatt blodigler for å "bli kvitt vonnt blo". - Dette skulle helst gjøres to gange om året. - 40 Tingene han hadde var kjøpte saker. - 41 Nei - 42 Ja - den ovenfor nevnte - Høgåsen. - 43 Koppemaskin og koppeglass - eller han brukte latabil 44 Høgåsens igler var kjøpt på apothek - (Han døde omkring 1890) 45 Unkjennt. - 46 Nei. - 47 Ukjennt - 48 - " - \[\_C. Lekjebøker\] 49 Ukjennt - 50 - 53 - " -
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste