Transkripsjon av filen #NEG_80_15999_Øs_Spydeberg

metadata sjå spørsmål | sjå fil

\[\_Husråd og kjerringråd.\]  
1: For 60-70 år siden het det seg at det var  
folk som ikke "sjuken beit på"; - senere er  
nokk oppfatningen endret. -  
2: Smitte var nokk kjennt lenge før den tid -  
Tygge tobak trodde somme var råd mot smitte  
andre gikk stadig med moskus på seg, eller de  
hadde kamferbrennevin som de drakk mot smitte.  
3: \[\_Somme trodde det:\]  
Mot brannsår: - Aloeblade - saften ble brukt -

- " - frostskade: - la de på isterhinne. (\[\_den\] måtte være fersk - )
- " - forkjølelse: - Salvie eller hyllebærthe - eller  
    dråper kokt sammen, av \[\_anis\] - \[\_lakris\] - og \[brunt sukker\] -  
    Betennelse - (verkefinger) holde fingeren i røiken  
    av brente linfiller. -  
    Feber - drikke brennevin eller ta naftadråper. -  
    (Disse midler bruktes også mot forkjølelse.) -  
    Sår - ha i nybrent aske - somme gamle  
    "pisset" i såret. - Kvae helst - lønkvae - ble også brukt.  
    4: De var begge dele med del. -  
    5 Ja - men at de fikk medisiner av presten er ukjennt,  
    Somme gamle drak tjærevann mot forkjølelse. -  
    De hadde en flaske med noe tjære på bunnen og så fyllte  
    de på vann. - Denne flasken hadde de stående ferdig  
    til bruk - om så trengtes. - En mann som levde til  
    han var langt over 90 år brukte det råd. ( Han døde i 1958.)  
    6: Kvae bruktes i sår -  
    \[s. 2\]  
    7: Ukjennt her. -  
    8: Dyvelsdrik er kjennt - men hvad en var  
    lagd av vites ikke, - vistnokk dyremedisin -  
    9: Det var mest husmora. -  
    10 Dråper og den slags i flasker - planter i pose -  
    kvae i esker - alt oppbevart i skap eller kiste.  
    11 Ja - noe som den tid kaltes "morerot" - ble kjøpt  
    på apothek og fylt på flasker med brennevin. - \[?"Morerobrennevin"\] -  
    Det var helst medisin for husmora - mot hva er  
    meg ukjennt. -  
    \[-Ja - slikt som\] En annen medisin mot gikt  
    ble kjøpt på apothek - men resepten forekommer  
    meg noe mystisk - men den ble ekspederet, - Det var  
    en viss mengde: Kamferspiritus  
    \[?jektspiritus\]  
    Beinspiritus  
    Salmiakspiritus  
    Spikerolje -

Alt blannes  
sammen på en trepelflaske - og  
vistnok en kraftig vask  
som skulle smøres på  
der gikten sat.

12 Besvart før -  
13 Det var nokk tildels begge dele.  
14: Ukjennt -  
15 Bukkebladthe bruktes som middel mot svinnsot = Tæring  
Svinebær- "- - " - " mot halsbyld - som gurglevann. (Firblad)  
Avkok av tepperot og skreppe brukt mot blodgang.  
Lekeblekker - blade av kjempe - ble brukt på sår. -

\[-Bygdele\]  
\[\_A. Lækjarane\]  
16: Mest kvinner -  
17: Det var begge dele med det,  
18 Ukjennt  
19 - " -  
20 - " -  
21 - " -  
22 - " -  
23 Nei - ikke her.  
24 Ukjennt  
25 - " -  
\[s. 3\]  
26: Ja somme gjorde det, -  
27: Nei -  
28: Ukjennt -

\[\_B. Lekjeråd og lekjekurer -\]  
29: Ja det kan nokk ingen si - for det var  
i den tid en hemmelighet som fulgte med i grava.  
30 Ja som regel -  
31-34. Ukjennt. -  
35 Som drikk - og også brukt til vask.  
36 Ukjennt -  
37 - " -  
38 Mot gamle leggsår - åpne sår - bruktes vann  
som var \[\_kokt på havrehalm.\] De vasker seg med dette helst  
så varmt som bare mulig. -  
39: - "En bygdedoktor" - Andreas Høgås - hadde tandstenger (trakk tenner)  
latabil - koppemaskin og blodigler. -  
Mange - især tykke mennesker brukte i den  
tid å la seg årelate, koppe eller fikk påsatt  
blodigler for å "bli kvitt vonnt blo". -  
Dette skulle helst gjøres to gange om året. -  
40 Tingene han hadde var kjøpte saker. -  
41 Nei -  
42 Ja - den ovenfor nevnte - Høgåsen. -  
43 Koppemaskin og koppeglass - eller han brukte latabil  
44 Høgåsens igler var kjøpt på apothek - (Han døde omkring 1890)  
45 Unkjennt. -  
46 Nei. -  
47 Ukjennt -  
48 - " -  
\[\_C. Lekjebøker\]  
49 Ukjennt -  
50 - 53 - " -

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste