Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Folkemedisin
NEG_80_15815_Ak_Ski
Transkripsjon av filen #NEG_80_15815_Ak_Ski
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
Jeg har mitt arbeide i apotek og har jo en viss peiling på det som kan kalles folkemedisinen \[\_idag\]. Det jeg kan si om \[\_gammel\] folke- medisin her fra bygda, blir imidlertid temmelig spredt. Det har vel forresten vært lite av slikt. Bygda er jo svært åpen og har utviklet lite særpreg. 1: Innstillingen til sykdom synes jeg å merke en temmelig stor forandring på. For meg står det som tiden efter siste krig har bragt den største for- andringen. Den forandrede innstilling er vel først og fremst diktert av en større kunnskap om sykdommene og deres natur. Opplysning har bragt med seg en mer saklig innstilling. Det høres ut som en selvfølgelighet å si det slik, men fra samtaler med folk \[-gjer\] har jeg merket at det ligger en ofte forbausende stor viten hos den menige mann på dette område. \[s. 2\] Hvor stammer så denne økede viten fra? Mitt inntrykk er at populær- medisinske artikler i ukepressen blir meget lest. Videre kringkasting, helseforedrag i lokale foreninger med helse-tilsnitt. Det er stor interesse for emnet blandt folk. Men parallelt med denne økede viten har jeg merket det litt uventede at salget i apotek av såkalte "kjerringråder" faktisk har øket i de senere år. Urter er "i skuddet". Mens urteforrådene i apotek før krigen og like efter nærmest var en obsolet samling rariteter, må vi nå i stor grad ta hjem nye sorter for å tilfredsstille folk. I det store og hele mener jeg imidler- tid at innstillingen til sydom er mer saklig enn før. Folk går mer til lege, og de bruker og vil gjerne bruke mye medisin. Hvis det å "snakke sykdom" ved enhver anledning skal tas som et kriterium på mindre hardførhet, så er folk mindre hardføre i så måte. Men det å "snakke sykdom" kan vel også \[-ha\] sees som et ut- slag av større viten, emnet er mer interessant, det er mer å snakke om. Folk er meget sterkt opptatt av syk- dom og omstendighetene omkring syk- dom. \[s. 3\] Er så "synet på det å være hårdfør" blitt forandret? Jeg tror jeg tør si \[\_ja\]. Det er ikke lenger så om å gjøre å skjule sine skrøpligheter for på den måten å gi sine omgivelser et inntrykk av hårdførhet og god helse. 2: Folk hadde liten forståelse av hva det lå bak smitte. Jeg har f.eks hørt uttrykket "Han fikk smitte" "Det er smitte i det huset" Jeg tror det lå liten viten om bakterier bak dette. Jeg tror videre at det som i første rekke bragte omstendighetene omkring "smitte" til folks bevissthet var tuberku- losen og den drastiske måten leger og sykepleiersker i eldre tid behan- dlet ting \[-og\] (sykerom etc) på. Med avbrenning av formalinlamper, vasking med kreolin et. Men fremdeles nokså tåkede begreper om hva saken egentlig gjalt. I dag vet folk mye mer også på dette område. For å forhindre smitte kjenner jeg til at folk tygde tobakk (skrå) Eller bek. Ennå den dag i dag brukes kamfer i en pose på brystet for å hindre forkjølelese. Kanskje mer i kurativ hensikt enn som et middel mot forkjølelses virus. \[s. 4\] 3: Jeg kjenner ikke til at folk hadde slik medisin på lager. (Jeg går ut fra at det er ikke siktes til apoteksfremstilt medisin, men til hjemmelagede saker) Urter derimot ble det nok holdt et lager av. F.eks kamilleté, hyllete og lakris. Når De spør om "ymse slag emne lagt på salt", kan jeg tenke meg at De vil høre om f.eks. gulspurvkjøtt saltet ned for i påkommende til- felle å brukes ved gulsott. Jeg kan dessverre ikke fortelle om noe slikt fra disse kanter. Det ville i tilfelle bare være en lesefrukt fra Reichborn- Kjenneruds arbeide over folke- medisin. Derimot kan jeg be- krefte at safran og gul silke også her i bygda har vært og er fremdeles i bruk mot gul- sot. Simila-similibus prinsippet er altså ennå i hevd. Det er ikke så sjelden (senest for ca 3/4 år siden) at det kom en mann på apoteket for å kjøpe safran og gul silke. Han trodde gul silke til dette bruk kunne fås i apotek. Det å samle urter, tørre dem og bruke dem som medisin har vært og er også nå lite påaktet på disse kanter. Når folk f.eks kjøper kjerringrokk (Equisetum arvense) eller nestlete (urtica) \[s. 5\] på apoteket, har jeg av og til for moro skyld påpekt at disse urtene kan man jo samle selv ute i marka. Svaret er da enten at "det er for mye bryderi" eller at "plantene er vel sterkere (bedre behandlet) når de selges gjennem apotek". 3: En forkjølelses medisin som jeg vet folk har laget selv gjennem lengre tid (også idag), er lakris kokt med vann og honning. Dette medikamentet vet jeg har vært laget og opp- bevart i påkommende tilfelle. Jeg vet også om eldre karer som har brukt ren tjære (tretjære) på sår. Videre vet jeg om en eldre kvinne med leddgikt som hadde stående og brukte genver til- satt svovel. 4: Noen slik fordeling av medisin- forråd efter gårdens størrelse har ikke vært praktisert her. 5: Heller ikke kjenner jeg til at prest eller jordmor hadde noe slikt lager. Veien til apotek og lege i Oslo var kort og grei. 6: Kvae har liten anvendelse her. Å tygge kvae er nærmest en ukjent "nytelse". Meg bekjent har det heller ikke vært solgt kvae (Colophonium) til annet \[s. 6\] enn rent teknisk bruk. En annen sak er at kvae inngår i en eksemsalve som går under navnet "Finnekonens eksemsalve" Denne salven selges en del også her i bygda. Videre inngår kvae i en kongesalve (trekkende salve ved byller) Men disse lages jo på apotek. Tjære kjenner jeg som sår- middel. Både på dyr og men- nesker. Til innvortes bruk har tjære vært brukt mot hoste og åndedrettslidelser. Folk kjøper ennå såkalt tjærevann. (Vann ristet med tjære og filtrert) Dette tjærevannet drikkes. Jeg vet også at tjæreband (iso- lasjonsband) har vært brukt som et slags plaster på verke- fingre. Det hender ennå at folk kommer på apoteket og forlanger "tjæreband". De mener da som regel almindelig heft- plaster. 7: Treak eller brisketreak ble laget av enebær. Brukt mot forkjølelse og halsirritasjon. 8: Jeg tror folk har kjent dyvels- drekk gjennem alle tider. Også her på stedet. Den er også kjent og brukt idag. Dyvelsdrekk har vært brukt som markmiddel (innvoldsorm, oxyuris) En anvendelse jeg kjenner herfra Ski er som \[s. 7\] skrekkmiddel for å hindre at barn biter negler og/eller suger på fingrene. Dyvelsdrekk smurt på fingrene skulle på grunn av sin vonde lukt og smak vende barna av med uvanen. Dyvelsdrekk til dette formål selger vi den dag idag. Dyvelsdrekk er også kalt "løk- dråper". Dyvelsdrekk har såvidt jeg vet alltid vært solgt fra apotek. Jeg kan vanskelig tenke meg at folk har kunnet lage den selv. Det er jo et spirituøst uttrekk av en gummiharpiks (Gummi - resina Asa foetida) av stamplanten Ferula asa foetida fra Asia. 9-10) dette har jeg ikke noe å si om. 11: Dette er et svært felt. Det vil føre for langt å gå inn på folke- lige navn på legemidler. Jeg må her henvise til "Folkenavne paa lægemidler" samlet av cand. pharm Einar Jansen. Utgitt av Norges Farma- ceutiske Forening 1923 Kristiania 12: Dette kan jeg ikke svare noe på. Jeg har aldri hørt noen her på stedet snakke om at kramkarer solgte medisin. 13: Det var nok mest mundtlig overlevering. Men nå for tiden verserer \[s. 8\] det lapper blandt folk med oppskrifter. Vi får dem ofte her på apoteket. Det gjeller især giktsmørelser. Med små variasjoner er det de samme ingrediensene som går gien. 15: Jeg er ikke helt klar over hvad De her er ute efter. Jeg kunne selvsagt skrive temmelig mye om kjerringråder som brukes idag og der emene er kjøpt i apotek. Men det vel av større interesse for Dem å få greie på hjemmelagede saker i gammel tid. Her er det lite jeg kan fortelle. Faktisk ingen ting fra bygda her. 16-28) Jeg kjenner ingen ting om dette fra denne bygda. Det eneste er noe fra nabobygda Kråkstad som Deres hjemmelsmann i Kråkstad har svart på. 29-31) Ukjent. 32: Siden jeg ikke kjenner noen bygdedoktor herfra, kan jeg jo ikke si at urter eller annet er kjøpt i apotek til dette bruk. Men idag selges det en del Finnekonesalve fra dette apotek til en bygd i Telemark. Salven selges i så store porsjoner at jeg har inntryk av at den der \[s. 9\] brukes til en viss bygdelege- virksomhet. 33-43) Ukjent 44: Jeg har to ganger solgt igler (Hiruda medicinalis) fra apotek, men ikke til noen bygde- lege. Det har vært private personer som har brukt dem på seg selv. Første gang i ca 1938 annen gang \[-ca 1946\]. 1939 45-48) ukjent. 49-53 Dessverre, jeg kjenner ikke noe fra denne bygda.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste