Transkripsjon av filen #NEG_3_160_Øs_Idd

metadata sjå spørsmål | sjå fil

\[Første del, besvarelse etter Martin Andeasen Ertehaugen f. 1867 paa  
Gullund i Idd\]  
1: Det vanlige ord for bryne er her i bygden senne,  
baade bryne og senne brukes om hverandre.  
Hein er ikke kjendt.  
2: Nu mest av kunststen. Før av fjell. Begge  
deler blev kjøpt i butikene. Naturlig brynesten  
findes ikke i bygden og en kjender ikke til hvorfra  
brynene kom.  
3: Mest blev redskapen slipt bare paa rund  
slipesten, men ogsaa ofte hvesset med senne.  
Finere saker som høveltænder blev først hvesset  
paa slipesten saa med senne.  
4: Helt ukjendt her i mands minne.  
5: Ingen faste naturlige slipestener i gaardenes  
mark. Slipestenen stod ved husene.  
6: Ljaen ble slipt, naar det trængtes. En brukte  
både slipesten og senne.  
7: En brukte først senne saa ljastikke av  
haardt træ, hjemmelaget av ek tatt op av myrene,  
myrek. Det siste er kommet i handelen  
ljastikker av træ besmurt med tjære og sand.  
8: En tar ljakniven av orvet, naar en vil slipe  
ordentlig. Før i tiden var liaen fæstet til orvet  
med kløvet vire eller bjerk, som ble revet om  
\[s. 2\]  
kilen. I senere tid kjøpes jernring og skruer.  
Martin holdt kniven fra sig ved sliping.  
9: Ljaorvet holdes imot bakken eller bryne-  
bøtta og en holder ljaen i venstre haand og  
senne i høire, en sitter skrensle.  
10: Brynekoppen kaldtes her i bygda for  
bryneho. Det var laget av et stokkestykke,  
som var uthulet, og som bæres i haanden  
i en vidje fæstet til hver stokke ende. I senere  
tid brukes gamle spand og bøtter.  
11: Huskes aldrig at være brukt.  
12: utgaar.  
13: Ja en fukter begge deler hver stund i  
vand. Aldrig sett brukt andet end vand.  
14: ukjendt.  
15 - -  
16: - -  
17: Ja, de blev best ved at ligge i gaardsdammen,  
ogsaa i jorden.  
18 ukjendt  
19: - -  
20 - -

Martins far paa Gullund sagde, at han vilde  
ha av de svenske sennene. De fandtes baade  
av haardere og av løsere sten. \[?Lind\] eller bløt  
lja trængte haard sten, haard lja vilde  
ha løsere senne.

\[Andre del, besvares etter Købmand Johan Holmberg paa Aspedam-  
men st. f. 1904 paa Holmberg gaard i Idd.\]  
Sier at de i Idd brukte senner var Gotlands-  
senner. Paa Holmberg laa sennene i vand bare  
i slaatten, da bløte senner lidet taalte at ligge længe  
i vand.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste