Transkripsjon av filen #NEG_76_15501_Øs_Spydeberg

metadata sjå spørsmål | sjå fil

Det er nokk få opplysninger å få  
i dag om hvad rådgjerder - medika-  
menter - de gamle kloke koner brukte  
men ett er sikkert, at forskjellige  
planter ble nytta til det bruk - og  
om "Smaloppa" har jeg hørt fortelle  
at "ho hvart år ved St. Hans tur plakka  
inn sine urter. - Presten Wilse som  
har skrevet Spydeberg bygdebok (1779)  
forteller om - og navngir en hel rekke  
planter som i den tid ble brukt mot  
forskjellige syker. (Den tids folkeme-  
disin.)  
Den mest navngjetne av de kloke  
koner i 1850 årene var Anne Brandfjell, Oslo.

Noe tidligere bodde det en her i  
bygden - Helene Skråprud. Alm.  
ble hun kallt for "Heksa." Ho kurerte  
en gang Roll på Haugen. Han var  
oppgitt av alle leger - de hadde ingen  
råd for ham het det. - Han lå tilsengs  
og var nermest "skinflien" het det  
seg. - (Formodentlig var det vel en  
slag eksem.), Heksa vart henta  
\[s. 2\]  
Da ho kom spugte ho om ho  
kunne få lov til å setta sjuken på  
grisene hass? - Jo det hunne ho da  
sa Roll, er det fortalt. - Ho kurerte  
Roll - men tre av de overfødde  
purkene hass daua, er det meg foralt.  
(En av de gamle husmenn på Haugen  
fortalte meg dette.)

Johannes Spinner - eller alm.  
kallt "Spinnern" - hadde oppnav-  
net av at han hadde sittet på tukthus  
for sine "Trolldomskunster." - Han  
drev med singing og den slags. Somme  
trodde vist på ham men til de virkel-  
lig "kloke koner" hørte han neppe. -  
Derimot bodde det på Smalopp i  
Tomter (Aneks til Hobøl) en som  
må regnes til de kloke. - Ho levde  
for ca. 50 år siden. Johanne Smalopp -  
eller "Smaloppa" som ho vanlig  
kalltes, kurerte mange, men  
hvad hennes medisiner var laget  
av fikk aldrig noen vite. -  
Bare i ett tilfelle - middel  
mot eksem hos småbarn -  
vart kjennt. Ho brukte da hvetekli.  
Om Smaloppa er det fortalt at "ho var synsk".  
Det var noe i likhet med Marsello Haugen -  
En gang ble ho henta til en sjuk ku -  
Dyrlegen skjønte ingenting - han  
hadde vert der før. - "Slagt kua di" -  
sa Smaloppa - ho har en støvlehel  
i magan, - og det stemte. -  
Dette ble meg fortalt i 1905 av sønnen  
på gården, - skiftedommer T. Svennby.  
\[s. 3\]  
Ja som før nevnt lerte aldrig  
noen av de kloke bort sine kunster.  
Men jeg tror at de midler - planter -  
som ble brukt mot sjukdommer i  
gammel tid var noe som var sivet  
ut på forskjellig vis, og her er \[-vel\]  
presten Wilse vel den rette  
til å gi beskjed om dette. -

Anne Brandtfjell eller "Brandt-  
fjella som ho kaltes levde for omlag  
100 år siden og bodde på Brandfjella  
ved Oslo. Det er fortalt at ho var en som var  
blid godslig \[-også\] og aldrig skremte noen.  
Hennes datter fortsatte senere samme  
praksis som "klok kone" i Oslo.

Helen Skråprud - "Heksa" - var  
nokk av en helt annen type. Ho var  
datter på Hovind, - og født for omkring  
150 år siden. -  
Noe av samme kan sies om "Smaloppa"  
folk var redd for henne - ho "kunne  
trolle", - het det - setta sjuke på  
en." -

"Spinnern", var en forhutlet  
fyr som all sin dag "hadde gått  
for lut og kallt van". -  
Tjente han noen penger brukte  
han dem til brennevin og \[?mest\] gikk  
han og tigde all sin dag. -  
Han kurerte fok for tannverk og  
gulsott - og sa sjøl at han kunne  
"mane vekk rotter". Somme trodde  
på ham het det; men det var vist få,  
\[s. 4\]  
men faktum er, at han så sent  
som for omkring 100 år siden blev  
dømt til tukthus "for troldom".  
Han hadde satt mavesyke på  
Ola Aasli - en tømmermann  
som hadde ertet ham, og kallt  
ham for trollmann og signakall.  
Navnet Spinnern fikk han fordi  
han på tukthuset ble satt til  
å spinne. -  
Ja dette ble nokk som før  
nevnt magre saker men  
jeg tror Wilses: Spydebergs beskrivelse  
1779 vil gi svar på en hel del  
av de planter som bruktes til  
medisin av de "kloke koner" i  
gammel tid. -

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste