Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Bålbrenning på visse dager i året
NEG_68_14223_Ak_Ski
Transkripsjon av filen #NEG_68_14223_Ak_Ski
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
1: Vi nytter to ord: "bål" og "varme" Vi sier "tenne opp et bål" eller "en varme". 2: Her vil jeg si at bål på høy- tidsdager kalles "bål", mens andre vanlige bål kalles "varme". 3: Vi sier "kjempebål" for å karakteri- sere bålet som noe utenom det vanlige. Ellers kjennes ikke noe særskilt ord for stort eller for lite bål eller varme. 4-7 Jeg har ikke funnet noen som vet noe om dette. 8: Jonsokkvellen ble brent bål. ingen av de andre nevnte høytidsdager 9-13 Ukjent. 14: Noe slikt bestemt bålsted \[s. 2\] har jeg ikke kunnet oppspore her i bygda. 15: Ukjent 16: Nei, det ble ikke brent bål på hver gård. 17: Ukjent. 18: Siden vi her i bygda bare brenner bål \[-på\] ved St. Hans kommer vi jo her inn på bålskikken ved denne høytiden. Jeg kan da si for denne bygda Ski at vi ikke har den utbredelse av bål- skikken som f.eks nede- ved sjøen. det brennes bål, og da av ungdom ute på gårdene. I eller i nærheten av "stasjonsbyen" brennes ikke bål. Der hvor det brennes bål er alle med, ugifte, gifte gamle, unge. 19: Kan ikke huske at ugifte eller gifte kvinner skulle være utelukket fra bålbrenningen 20: Nei, alle voksne har glede av dette og deltar. 21: Ukjent. 22: - " - \[s. 3\] 23: Ingen bestemt måte å bygge bålet på. Dette med grue av stein er ukjent. 24: At tjære-tønner ble brent kan huskes (I 30-åra) men dette brukes ikke her nå. Derimot har jeg inntrykk av at folk nytter høvet til å få brent rusk og rask som plukkes frem fra husets gjemmer f.eks. istykkerslåtte møbler. 25: Ukjent her. 26: At noen her i bygda har kjøpt eller kjøper brenslet til et St. Hansbål er helt utelukket og ville nærmest virke komisk. 27: Her kan svares ja. Særlig gjeller dette bål nede ved sjøen som vel jevnt over er større og trenger mer ved enn bålene inni byda som er noe mindre (frykt for skog- brann.) Jeg vil i denne forbinnelse nevne at det nå er blitt svært almindelig for folk her i bygda å reise til sjøen (Oslofjordens østside) for å brenne bål. Dette er så almindelig at \[s. 4\] bålbrenning oppi bygda faktisk må sies å ha gått tilbake. En årsak til dette er nok som nevnt en viss redsel for å være skyll i skogbranner. Man skal også huske på at det er forbud mot å tenne opp bål i skog og mark. 28: Ukjent. 29 - " - 30 - " - 31: Jeg kan ikke fortelle om noe skille i størrelsen på bålene. 32: Når det gjeller bål ved St. Hans er det absolutt en viss konkurranse om å få det største bålet. Dette forhold tror jeg ikke var så utpreget i eldre tid. 33: Ja, absolutt når det gjeller våre bål ved sjøen. Inni bygda er det en viss begrens- ing av bålstørrelsen, som sagt. At man gjorde noe spesielt for å få bålet til å lyse kraftig, kjennes ikke. 34: Kan ikke huske å ha hørt noe om at man forlangte ekstra mye røyk av et bål. jeg tror bålet fikk utvikle seg "normalt". \[s. 5\] 35: Å få gnister til å sprute er vanlig underholdning, men det er bare for moro En banker da bålet med en frisk bjørkegrein eller kaster en litt tung stein inn i bålet 36-39. Noen tradisjoner her kan ikke spores. 40: Her vil jeg si at uttrykket "brenne St. Hans bål" faktisk også er blitt et uttrykk for selve festen. I hvertfall for familie-"festingen" i det små. Noen annen form for festing (f. eks. med dans) tror jeg ikke forekommer her i bygda i for- binnelse med bålet. 41: Det kan som sagt spores lite av slik St. Hans feiring her i bygda. I de tilfelle hvor det har vært dans i forbinnelse med bål, har det vært bare ungdom. De eldre har nok holdt seg hjemme. 42: Nei 43: nei 44: Dans rundt bålet er forholdsvis lite brukt. Dans på låvene var vanlig. 45: nei 46: - " - \[s. 6\] 47: Ukjent her 48: Jeg bor i ei bygd hvor så og si alt av gammel tradisjon er vasket vekk av gjennem- gangstrafikk og det nære nabo- skap med hovedstaden, så jeg kan nok ikke tilføre Dem noe nytt der. 49: Bålbrenning brukes også idag (som nevnt ovenfor), lite inne i bygda, mest ute ved fjorden Folk synes bål hører St. Hans til. Noen annen fast dag for brenning av bål kjennes ikke. Bålbrenningens oppgave er vel så forskjellig. St. Hans bålet har ingen annen oppgave enn å være til hygge og varme. Andre, mer praktisk \[?betante\] bål som kaffebål, bråtebranner, bål til å varme seg på skal vel her ikke nevnes noe mer inngående. 50: Noen forskjell i "manns minne" kan nok spores. Bålene er i stor grad flyttet til sjøen. Det er blitt noe mindre inni bygda av den grunn. 51: Grunnen til at skikken har tatt av er a) en viss frykt for \[s. 7\] skogbrann b) en reiser mer ut ved St. Hans. c) primuser o.a benyttes mer som varmekilde ved nytte-"bål" i skog og mark.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste