Transkripsjon av filen #NEG_68_14172_Op_Vågå

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1:  
Bråtebrenning heter det, når folk brenner  
rask, så som kvist, tæger, og røtter etter  
nydyrking. Så er det sangthansbål,  
og 17de Mai bål. Når folk var, eller er,  
på bær plukking i fjellvigga, eller skogen  
om høsten, så gjør de ofte opp, varme  
som det heter, for og varme sig, mens de  
spiser opp nisten sin, \[kluss\] eller de koker  
sig kaffe. De kaller det da å gjøre opp  
kaffevarme, eller å gjøre opp varme  
for og varme sig.  
3: Jo når bålet er serlig stort, so heter  
det langvarme.  
\[\_Tida\]  
Har aldrig hørt noen gammel i  
Gudbrandsdalen, som har vist, eller hørt  
noe om disse spørgsmål. 4,5,6,7,8.  
9: Ukjent her. 10 Ukjent. 11,12,13. Ukjent, her.

\[side 2:\]  
Staden.  
14: Det er so mange bålstader i min  
bygd, at Jeg kan ikke rekne opp alle  
her. Nørst i bygden er det Trelvikhaugen,  
en stor fjellhaug med skog på der var det  
vst ofte feststad og bålbrenning i  
høgtidshelgene. Så er det lengere sør  
Høgberget bålbrenning. På baksiden  
har vi Bjørviksanden ved Vågå-  
vannet, lengere sør Ringnesbergene,  
inne på berget der er Vistekleivene der  
var det bålbrenning. Og \[-rudt\] rundt  
omkring Vågåmo, og i Skogbygden  
å oppi Øygardene opp for Vågåmo  
alle steder var det en stad de brukte  
og brenne bål på. Ellers so var det bål  
på de fleste Jordveier på gårdene,  
rundtom i bygden.

Dei som steller bålet og tenner der.

18: Det er som regel en del voksne  
og en del unger, både gifte og  
\[-V\] ugifte, men for det meste  
ugifte da,  
19: Ja! 20, de er i alle fall, de hisigste,  
men på grunn av brannfaren, so  
må ikke barn vere alene om bål  
brenning.  
21: Den 1.te Mai so er det bare arbeider-  
partifolk, og foreninger, som brenner  
bål, og heiser flagget. Den dagen  
er Jo politisk.  
22: Har aldrig hørt.

\[side 3:\]  
Korleis de bygde bålet.

Bålet ble bygt på ett berg eller  
på der det var jord eller grus  
foruten gras på, for da kunne ikke  
varmen spre sig utover. - Slik at  
det ble fare for lauseld.  
24: Når det var vanlig bål so brukte de  
ett underlag av enten bjørkenæver,  
eller tyri, (feitved) siden so la de  
oppå på kryss og tvers større ved older,  
furu og all slags kvist, ville de  
ha det til og ryke felt, so la de  
på rå ved, halm, eller torv.

25: Ja! De lagde ofte en mann av  
stridsekker og halm, eller andre  
filler, eller det kunne være en kjærring  
derav fillebusen kastet de da på  
bålet tilslutt, Da skulle de brenne  
heksen, eller trollkjærringen.  
De brukte ofte å brenne tjæretønne  
men denne ble da kostbarere.

Korleis fekk de bålvyrke.

26  
Bålvyrke tok de som regel der  
de fant det. Enten bar de bålvyrke  
eller so kjørte de sammen en hel  
del føråt.

Korleis bålet skulle vere.  
32: Ja som regel so kappest de om  
og få det største bålet, slik at  
det enten lyste mest opp, eller det  
skulle ryke mest av det.

\[side 4:\]  
Kva bålet skulle tena til.  
36:  
Ja, i dette tilhøvet skulle bålene  
tene som en fest tradiskjon, eller  
rett og slett ett festvarsel kretsene i  
mellem.  
\[\_40\]  
Festen med bål, hette enten -  
Jonsokfest, Sankthansfest, eller  
pinse fest - Ja! ogso 17de Mai fest.  
\[\_41\].  
I eldre tid var det både unge og  
gamle på fest og dans. Nu er det jo  
som regel bare unge folk som  
går på dansefester.  
42: Ja. 43. Ja de hadde både  
brennevin og bevertning ved slike  
anledninger. 44. Dansen fåregikk  
på en flat gras-slette i nærheten  
av bålet. \[\_Skikken i dag\].  
49: Samme skikken held seg den  
dag\[-g\] i dag, med bålbrenning, i fjell-  
bygdene. Alt sammen bare for det, at  
det er en gammel festtradiskjon.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste