Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Død og begravelse
NEG_64_13752_Øs_Rødenes
Transkripsjon av filen #NEG_64_13752_Øs_Rødenes
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
\[\_Dødsvarsler.\] En kjenner ikke andre varsler enn at katt- ugla skreik når noen skulle dø. \[\_Dødsleiet.\] Det som er nevnt i sp. 7, 8 og 9 er ukjent. 10: De sendte bud etter presten. 12: Det kunne også sendes bud etter gamle troende. 13: Det var ikke den døende som bestemte hvordan gravferden skulle være. Det var tradisjonen som bestemte det. \[\_Tiden mellom dødsfallet og begravelsen.\] 14: I stedenfor "å dø" nytta folk ofte uttrykk som somne, å flytte, å slokne og å fare. 15: En kjenner ingen spesielle metoder her. \[s. 2\] 16: En kjenner ingen beretninger om skinndøde. 17: Når folk døde med åpne øyne, trykket de dem igjen, men det er ukjent at de la en mynt på øyelokket. 18: De la en salmebok under haken for å holde munnen igjen. 19: En kjenner ikke til at noen skulle varsles om dødsfallet med en gang. 21: Husdyra ble ikke varslet om dødsfallet. 22: En kjenner ikke til at noe spesielt skulle foretas i dødsrommet. 23: Liket ble som regel flyttet ut av sengen dagen etter. 24: Liket ble lagt på en lem. 25: Det ble ikke lagt på halm. 26: Med å "ligge på likstrå" mener en tia før begravelsen. Hva sjølve uttrykket egentlig kommer av er ukjent. 27: Sengehalmen ble brent. 28: Andre ting ble ikke brent. Klærne ble overtatt av arvingene eller gitt bort til fattigfolk. \[s. 3\] 30: Liket ble stelt enten samme dag eller dagen etter. 31: Det var koner som gjorde det med assistanse av husets folk. 32: De kjøpe sveip og hadde på liket. 33: Håret ble ikke stelt. 34: Menn ble barbert. 35: Neglene ble klippet dersom de var lange. 36: Liket ble vasket. 37: Likvannet ble ikke brukt til noe. \[\_Likklær.\] 38: Å kle lik kalte de å sveipe det. 39: Likklærne heter sveip. 40-44. Ukjent. 45: Føttene skulle ikke være synlige. 46: De hadde ikke strømper og sko på liket. 47: Kvinnene skulle ha et hodeplagg på seg. 48- 50. Ukjent. \[s. 4\] 51: Se sp. 32. 52: Det ble kjøpt ferdige likklær. De er av papir. 53: Kjøpte likklær blir kalt sveip. 54-60. Ukjent. 61: En snekker laget kisten. 62: Kisten var sort. 63: Man tok til å nytte hvitmalte kister omkring år 1900. 64: Ukjent. 65: Det var ikke noe underlag i kisten. 66: De laget ikke noen spesiell pute. 67: Kisten blir kjøpt ferdig. Den er hvit. 68: Den døde hadde med seg salmebok. 69-77. Ukjent. 78: Kisten ble satt på låven. Der ble strødd med bar. 79: Det ble ikke laget barhytte. 81: Det ble strødd bar mellom husdøra og stedet der kisten sto. \[s. 5\] 82: Liket skulle ligge med benene mot døren. 83: Lokket ble lagt på. 84-86. Ukjent. 87: De har fått gravkapell i Rødenes nå. 88: Avdøde blir bisatt i gravkapellet så fort som mulig. Ellers foregår begravelsen omtrent som før. \[\_Sorg.\] 89-92. - Ukjent. 93: Både menn og kvinner var kledd mest mulig i sort. De nærmeste parørende blant kvinnene bar slør. 94-97. Ukjent. \[\_Synge ut liket.\] 98: Likferden var på en ukedag. 99: Her kaller de ofte begravelse for likferd. 100: Det foregikk enten i huset eller på låven. 101: Lokket ble tatt av kisten. 103: Det ble brukt lys. \[s. 6\] 104: Man brukte 6 lys. 105: Når kisten ble båret ut, bar man lysene etter den. 107: Lysene ble båret ut på tunet. 108: Lysene ble igjen på gården. 109- 113. Ukjent. 114: Presten er ofte tilstede i hjemmet og holder tale. Men det kan også være legfolk. 115- 118. Ukjent. 119: De nærmeste bar liket ut av huset. 121: Det er slik nå også. 122: Liket skulle bæres ut med fotenden først. 123- 124. Ukjent. 125: Det ble strødd med bar på tunet. 126- 127. Ukjent. 128: Kvinnene fulgte også med til kirkegården. 129: Alle fulgte med til kirkegarden. 131: Det er ingen ny oppfatning at dess fler som er med, dess ærefullere er det. \[s. 7\] 132: Veien var pyntet med bar. Grantrær var satt opp ved husdør, tungrind og veikryss. 133: Gårder som lå ved kirkeveien, pyntet der hvor gårdsveien møter hovedveien med granbar og grantrær. 134: Det er vanlig å heise flagg på halv stang. Det kom i bruk da det ble vanlig med flagg i tida omkring 1914. 135: De som er i begravelsen og de som bor langs kirkeveien heiser flagg. 136: Flaggene gikk til tops når jordfestelsen var over. 137: Det kunne være begge deler. 138: Nå flagger man på halv stang hele dagen. 139- 147. Ukjent. 148 Det skulle kjøres langsomt. 149: De kjørte fortere på hjemveien. En kjenner imidlertid ikke til at det skulle være kappkjøring. 150: Det behøvde ikke å være noen bestemt til å kjøre likvognen. 151: Kjøreren gikk ved siden av vognen. \[s. 8\] 152- 155. Ukjent. \[\_På kirkegården\] 156: De som bar, løftet kisten av vogna. 157 - 158. Vet ikke. 159: Det pleide å være de samme som bar hele tida. 160: Det skulle ikke gjøres noe spesielt med likhesten. 161: Presten pleide å møte opp ved inngangen til kirkegården. 162: Kisten ble ikke båret rundt kirken. 163: Kisten ble ikke båret inn i kirken. 164: Det ble sunget mens kisten ble båret til graven. 165: Kisten ble ikke båret rundt graven. 166: Det ble ikke ringt når det var jevnet over graven. \[s. 9\] Graven. 167: Bygda har hatt fast graver så lenge en kan minnes. 168: Graveren har ikke noe navn hos oss. 173: En satte en staur i graven til jord- festingen kom. 175: Enkelte pynter gravene med nek til jul. Særlige tilfelle. 177: Kisten ble løftet over gjerdet eller muren. 179: Etter sagnet ble mindre vel anskrevne mennesker her i bygda lagt nordafor kirken. 181: Små barnelik ble lagt ved sia av voksne. Gravøl. 182: Her bruker en ordet likferd. 183: Når det skulle sendes bud for å be til begravelse, var det en mann som gikk med brev. 184: Bealaget var det samme som ved \[s. 10\] andre fester. 188: Beamannen skulle bevertes. 189: Det var skikk å sende bedebrev. 190: Gravølet varte 2 dager. 191: Det var kaffe 2 ganger før de reiste til kirken. Siden var det middag, kaffe og nattmat. 196: Sendingene ble sendt dagen i forveien. 198: De ble holdt en liten tilstelning når de kom med sendingene. 202: Det ble kjøpt inn brennevin og sterkt øl. Det hendte ofte at folk drakk seg fra sans og samling. 206: Kransen ble laget hjemme av bar og lyng. 207: Nå bruker de silkebånd på kranser med påskrift. 208: Kransene ble ikke gravet ned. 209: Kransene blir liggende på gravstedet. 210: Det har vært vanlig med middag og deretter 2 ganger kaffe. Men i den senere tid har det blitt mer vanlig å sløyfe middagen. \[s. 11\] En pleier ikke å nyte alkohol annet enn i form av litt øl til maten. 211: Begravelsesmiddag blir ofte holdt på hotell eller andre spisesteder. 212: Folk tok til å avertere dødsfall i avisen straks etter århundreskiftet.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste