Folkeforsk.no
Heim
Vel emne
Statistikk
Om
Registrer deg
Logg inn
Heim
Vel emnet ditt
Død og begravelse
NEG_64_13296_Ak_Kråkstad
Transkripsjon av filen #NEG_64_13296_Ak_Kråkstad
Kort rettleiar
metadata
sjå spørsmål
|
sjå fil
Nettleseren din støtter ikke visning av pdf
Dødsvarsler: Det mest omtalte dødsvarsel her er nok skrik av kattuglen. "Klu-itt" ble utlagt som "kle hvitt" = likdrakt. Nå er det vel ingen som for alvor tror på dette varsel, men jeg tror nok mange synes det er uhyggelig å høre kattuglen skrike. Langtrukne \[\_hyl av en hund\] på går- den skulle også varsle død og videre at kniver, pinner el.l. lå \[\_i kors\]. Likså at \[\_to samtidig tok\] i dørhåndtaket. At folk begynte å se på og tale om \[\_sine hender\], skulle også varsle død. Om "\[\_helligmaur\]" kan jeg fortelle: Fru Anette Hansen, død 1946 ca 85 gl. fortalte en gang til min kone om en avdød stesønn, at der på ham før døden viste seg en mengde små hvite dyr som var umulig å få bort, men som plutselig forsvant, antagelig ved døden. Anette Hansen var vår nabokone \[s. 2\] og et helt pålitelig menneske. \[\_Dødsleiet\] 7 - 9 ukjent 10: De sendte bud etter presten (sognebud). Dette er fremdeles helt alminnelig. 11: Når presten kommer, ifører han seg ornat. Der blir gjerne ved syke- sengen satt frem et lite bord, dekket med hvit duk, og der tennes 2 lys. Presten taler med den syke om det som forestår, og skulle den syke ønske \[-det\] å være alene med presten blir dette selvfølgelig etterkommet. Så synges der en nadverssalme, hvoretter presten "meddeler" sakramentet til den syke og eventuelt også andre. 12: Var man klar over at døden var nær forestående, ble (blir) der sendt bud etter nærmeste slekt (barn, søsken e.l.) 13: Det fortelles om døende som har gitt detaljerte forskrifter om hvordan gravferden skulle være, og også truffet andre bestemmelser med sikte på for- holdene etter deres død. 14: Å dø: slukne, vandre bort, gå fra dere (oss), flytte, sovne inn. \[s. 3\] 15: Som tegn på at døden var inntrådt, tok man: brustne øyne, pust og puls- slag opphørt, og senere: gulblek farge, stivhet, kold å ta på. Prøve med fjær, brennende lys eller speil ukjent. \[\_Nå\] blir så vidt jeg kan skjønne, den døde alltid \[\_synt\] av lege. 16 Nei. 17: Man lukket øynene, men bruk av mynt ukjent. 18: Begge deler er kjent 19 Nei - ukjent 20 Kan ikke besvares. 21: Ukjent. 22: Åpne vinduet kjent, men ikke mere. 23 Vet ikke. 24 Har sett at det ble lagt på et bord. 25 Ukjent 26: "Ligge på likstrå" er et uttrykk som er gått ut av bruk. Tør ikke si mere om det. 27 Ja. \[s. 4\] 28: Ukjent. 29-30 Kan ikke besv. 31: Gjerne noen eldre koner fra grenden. \[\_Nå\] som regel en sykepleierske. 32 Ukjent 33-36 Ja. 37 Har aldri hørt om det. Likklær 38 Sveipa. 39 Likklær, annet ukj. - 40-41 ukj. 42 Bare i underklær. Har hørt om en ung kone som ble lagt bort i \[\_kjole\]. 43 Ukj. 44: Nei. 45 Nei 46 Strømper, men ikke sko. 47: Har \[\_ikke\] sett sett eller hørt det. 48 - 50 ukj. 51: Likene legges bort i \[\_egne klær\], undertøy av det beste man har. Liklaken og pute kjøpes. \[s. 5\] 52 Av undertøy brukes eget. \[?-dett\] Det øvrige kjøpes ferdig. Under siste krig ble nok endel lagt bort i papir. 53: Ja. 54 Nei 55 - 57 Ukj. 58 Nei 59: Ukj. 60 Ja. 61: En snekker i grenden. 62 Kisten var sort inntil omkr. 1905 63 Etter mitt minne omkr. 1905. 64 Ukj. 65 Høvelspon 66 Treull og høvelspon. 67 Den kjøpes ferdig og er alltid hvit. 68 I enkelte tilfelle gifteringen, men ellers intet. 69: Ukj. 70 Med girlandere av bar eller lyng. Annet ukj. \[s. 6\] 71: Nei 72 Nei. 73 Nei 74 - 75 Nei 76: På et kjølig sted, stabbur eller låve. 77 - 78 Dersom \[\_låven\] ble brukt til uttagnings- rom på begravelsesdagen, ble den kledd på veggene med \[\_granbar\]. Ble en stue brukt til det samme, ble speil overdekket , girlander lagt rundt kisten. På stabbur ble kisten bare satt mid- lertidig, og derfor ikke pyntet der. 79: Et reisverk kledd med bar inn- vendig og utvendig. 80: 81 Nei 82 Ja 83 Før i tiden ble der talt ved åpen båre kiste, nå nesten alltid lukket. 84 En liten firkantet hvit duk. 85 86 Nei, men på begravelsesdagen var (er) det alm. at de som ville fikk se liket. \[s. 7\] 87: Ja, i 1908. 88: Nå blir liket etter en 3-4 dager i hjemmet ført til likhuset i kapellet. Når liket skal "tas ut" samles i hjemmet den nærmeste slekt og noen naboer eller venner. De bevertes med skårne smørbrød og kaker (kringler, bløtkaker brukes). Før var det kirkesangeren som talte i huset, nå nesten alltid en prest. Har presten forfall, taler, kirkesangeren. Ved slik uttagningshøytidlighet er der strødd hakket bar uten-for dører og satt opp granbusker med brukket topp. Ved veiskillene hos naboer og kjente blir der også satt busker, og der flagges på halv stang. Som kirkesanger er jeg ofte med ved slike anledninger, og når kisten bæres gjennom kapellet og inn i lik- huset, spiller jeg gjerne et stykke på orglet, og før vi skilles, synger vi, "Fred til \[?bot\]". Tilføyelse: Ved døren til sørgehuset er der ofte satt en navneplate med avdødes forbokstaver, flettet av tyttebærlyng. Inne i huset er speil dekket, og et bord med 2 lys satt ved hodegjerdet. \[\_Sorg\] 89: Ja 90 Vet ikke noe å nevne. 91: Sørgetid - ca 1 år. \[s. 8\] 92: Holde seg stille - ikke delta i selskaper, fester eller andre fornøyelser. 93 Ja, både ved begravelsen og senere i sørgetiden skulle ektefelle, barn og andre nære slektninger være kledd i sort, ved begr. også gjestene. Nå \[?overholdes\] dette ikke så nøye, hverken for slekt eller gjester. De kvinnelige slektninger er dog alltid i sort. 94: Nei, men hun bar (bærer) \[\_slør\]. 95 "Enkemannssorg og albustøt går fort over". 96 Nei 97 Nei. \[\_Synge ut liket\]. 98 Ikke på søndag, men ellers ubestemt. 99: Begravelse, likferd 100 Liket ble sunget ut i huset eller i barsal. Det siste vites ikke brukt her i de siste 40 år. (Min tjenestetid her). 101: Før brukte man "åpen \[-kiste\] båre", nå nesten alltid lukket. Jeg har selv talt ved mange bårer, men kun 2 har vært åpne for voksne og 1 for barn. 102 Ukjent. \[s. 9\] 103: - 104 Ved bårens hode et lite bord med 2 lys, uten forskjell for gifte og ugifte. 105 - 108 Oppe i kirketårnet henger der en rekke \[\_lysestaker\] med \[\_navneplater\] hvor- på sees avdødes forbokstaver. Disse ble ført foran kisten til kirken. 109 - 113 Ukjent 114: \[\_Nå\] er det alm at presten taler i sørgehuset, før var det kirkesangeren. 115 Fra 1920 av er det blitt mer og mer alm. at presten utfører dette. 116: På samme vis som nå, bare en annen taler. 117 - 118 Ukjent. 119 - 120 Sønner, nære slektninger, husfolk, naboer, alt etter forholdene. 121: Som før. 122 Fotenden først 123 Nei 124 Nei 125 Ja 126 - Nei 127 - Kjennes ikke. \[s. 10\] 128: Kvinnene helt fram. 129 - 130 Kan ikke besvarres. 131 Ja. 132 - Ja, æresport helt sjelden. 133 Ja 134\[-Ja\] \[- -\] Nei, flagging bare i hjemmet. 135 \[\_Alle\] langs kirkeveien og andre. 136 Inntil ca 1900 heiste man flagget på hel stang når jordfestelsen var over. 137 Når folk hørte kirkeklokkene 138 De fleste flagger på halv stang \[-hele dagen\] fra en tid før begr. og dagen ut; noen har dog tatt opp igjen den gamle skikk å heise flagget til topps etter begr. 139 Nei 140 Ukjent (141) 142: Nei 143 - 145 Kan ikke besv. 146 - Helst en mørk eller en \[\_kjær\] hest. 147 - Nei 148 - Langsomt i skritt hele veien. 149 - Kjørte fortere, \[\_ikke\] kappkj. 150 - En betrodd gårdskar eller husm. 151 Ja. 152 -155 ? \[\_På kirkegården\]. 156: Bærerne 157 - 158 ? 159 Bærerne 160 ? 161 Ja \[s. 11\] 162 Kjennes ikke. 163 ? 164 Ja 165 ? 166 ? Dette med at likfølget kastet igjen graven, liger så langt tilbake at ingen husker noe om det. Graven. 167 Lenger tilbake enn folk minnes. 168 - Nei 169 - 172. ? 173 Kjennes ikke \[\_her), hvor presten alltid har bodd like ved kirkegården. 174: Når det hadde gått så lenge at graven hadde sunket fra seg, ble den "torvsatt", et hvitt kors (malm) med innskripsjon i sort ble satt på. Senere pyntet med blomster. Av malmkors står et par igjen. 175: Så godt som alle steller sine graver gjennom hele sommerhalvåret, men møter ellers opp med blomster på de dødes fødsels- dager, morsdag og ofte til høytidsdagene. Julaften settes kornband, ofte i en liten granbuske. Istedenfor eller sammen med kornbånd kranser av mose med pynt. Har sett lys (brennede), men ikke juletre. \[\_Særlige tilfelle\] 176 - 179? 180 - 181 Udøpte barn blir \[\_nå\] begr. som vanlig med voksne. Forekommer meget sjelden. For tidlig fødte døde settes gjerne ned i en annen grav i all stillhet. \[s. 12\] \[\_Gravøl\] 182 - Begravelse, likferd. 183 - 188. Ligger for langt tilbake. 189 - Ja 190 - Kjennes ikke mere enn \[\_en\]. 192 - 2 varme måltider, ett før man reiste til kirken og ved hjemkomsten full middag. 192 - 195. ? 196 - Om sendinger vites ikke mer enn at slike ble brukt og at man dertil hadde spesielle \[\_kurver\], "føn"kurver. Sending dagen i forv. ved tjenestefolk som fikk bevertning. 197 - 200 ? 201: Flere dagers begr. erindres ikke, men mens der før alltid var varm spise etter begr. har dette i senere tid gått mere over til fine (flotte) smørbrød med kringler, \[-og\] bløtkaker og andre kaker, og rikelig med kaffe. Man innbyr ikke lenger til begr. men skyldte og kjente mø- ter opp i stor antall, så begr. med fra 80 - 150 gjester er ikke sjeldne. De innbydes da gjerne ved graven til å følge med som oftest til et større lokale, når der ikke i sørgehuset er rikelig med plass. I den seneste tid blir ikke sjelden en eller annen restaurant eller hotell overdratt hele serveringen. Under samværet blir der holdt minnetaler, sunget eller presten holder en andakt til slutt. 202: Ved begr. middager som jo ennå fore- kommer, ser man i bruk rødvin og øl av forskj. slag (vørter - pils). Dram til maten kan så vidt erindres. 203: Hjemmebrygging av øl til begr. er slutt \[s. 13\] for lange tider siden, men sendinger av kaker (sukkerbrød e. l.) har holdt seg lenger, og ennå pleier nære skyldte å sende bløtkaker og lign. 204 - Ja, men se svar til 203. 205 - Vanskelig å tidfeste, men tiden ligger nok omkr. 1890. 206: Før ble kransen laget hjemme av bar, lyng, potteblomster. Blad av den store eiken hjemme på Kålstad ble brukt til kranser. 207: Silkebånd med påskrifter brukes nesten alltid på kranser fra ektefelle, barn, barnebarn, søsken, naboer og foreninger. Slike kranser blir ofte lagt på med \[\_tale\]. Som kirkesanger har jeg lagt på utallige kranser, særlig fra ekte- felle og barn. Det ser heldigvis ut til at kransepålegning nå er på \[\_litt\] retur. 208-09 Så mange kranser som får plass på kisten, ligger på denne når den senkes. Kisten senkes ikke dypere enn at kransene kan sees av hele følget. Når så følget forlater kirkegården, tar så graveren alle kranser av, senker kisten helt ned, kaster over og legger alle kransene på gravhaugen. Det ligger de så lenge de tar seg noen lunde godt ut (forskj. sommer og vinter) og fjernes så av graveren. 210: Se svar til 201 og 202. 211 - - " - - " - 212: Etterat vi i 1909 fikk lokal- avis "Øieren", (nå "Østlandets Blad".). Kråkstad 11. mai 1957 Osc. Nordby.
Lagre
Lagre og merk som ferdig
Vennligst logg inn for å starte transkripsjon
00:00:00
Gje opp transkripsjon
Transkriber ein tilfeldig
Førre
Neste