Transkripsjon av filen #NEG_64_13183_Øs_Askim

metadata sjå spørsmål | sjå fil

1: Ukjent.  
2 - " -  
3 - " -  
4 Nei.  
5 Nei - ukjent.  
6 - " - - " -  
7 Det hendte at den syke bad om å bli  
flyttet til et bestemt sted. Det ble tatt  
som et merke på at han ikke hadde lang  
tid igjen.  
8 Nei.  
9 Nei - ukjent.  
10 Ja.  
11 Presten talte med den syke; leste innstiftelses-  
ordene - og delte ut brød og vin til den  
syke. Uttalte: På Gud og mitt embedes vegne  
tilsiger jeg deg sydernes forlatelse.  
12 Ja, det kunne være de nærmeste slektningene  
13 Det var enkelte som bestemte hvordan be-  
gravelsen og andre ting skulle ordnes.  
14 Her bruktes uttrykket "sovna inn" eller  
"slokna".  
15 Har ikke hørt noe bestemt  
\[s. 2\]  
16 Nei  
17 Ja, øynene ble lukket.  
18 Det ble lagt en salmebok under hagen,  
hvis munnen ikke lukket seg med det, ble  
den bundet opp.  
19 Ja, naboene ble straks varslet.  
20 Helt tilfeldig hvem som gikk med første budet.  
21 Nei.  
22 Man åpnet vinduet, og hvis det var speil,  
ble det dekket med et hvitt klede.  
23 Hvis døden inntrådte på formiddagen, ble  
den døde flyttet samme dagen, men var det  
senere på ettermiddagen, ventet en til  
dagen etter.  
24 På en lem som lå på stoler eller taburetter.  
\[På gården fantes en stor lem "liklemmen". Den oppbevartes  
på låven og ble tatt frem og vasket når det var bruk for den.\]  
25 Nei, ikke på halm.  
26 Ligge på likstrå, var tiden mellom døds-  
fallet og begravelsen.  
27 Ja, halmen ble straks brent.  
28 Nei  
29 Det var ikke noe likstrå utenom sengehalmen.  
30 Den døde ble vasket og stelt med det samme  
han ble flyttet ut av senga.  
31 Det var oftest en nabokone som hjalp til  
med det. Ofte en som hadde vært der og  
vokt og hjulpet til.  
32 Nei.  
33 Ja.  
34 Ja.  
35 Hørte ikke noe om det.  
36 Ja.  
37 Nei - helt ukjent  
38 Når liket lagdes i kisten, kaltes det å  
"sveipe".  
\[s. 3\]  
39 Svøp eller sveip.  
40 Liklaken var klede som lagdes under den  
døde, over det som kista var fylt med.  
41 Nei - ukjent, brukte et vanlig laken.  
42 Det ble kledd i underklær.  
43 Det hendte de brukte brudelinet, og enkelte  
var det også som hadde likskjorta liggende ferdig.  
44 Nei, en brukte det en hadde.  
45 Nei.  
46 De skulle ha strømper, men ikke sko.  
47 Nei, alle var barhodet. Kvinners hår ble  
gredd og lagt på begge sider av ansiktet.  
48 Nei, det var ingen forskjell.  
49 Nei.  
50 Nei.  
51 Så lenge en kan huske tilbake - ca 75 år -  
var det vanlig å reise til Kristiania og  
kjøpe lik-klær, og ellers det som trengtes til begravelsen.  
52 Ja, alle kjøper. Det er begge dele.  
53 Blir kalt svøp eler sveip.  
54 Nei - ukjent.  
55 Ja.  
56 Nei - ukjent.  
57 Nei.  
58 Å ha kisten ferdig, var sjeldent. Men å ha  
liggende emner til den, var mere vanlig.  
59 Nei.  
60 Ja, det var taustropper.  
61 En snekker.  
62 Kisten var sort. En tok trekull og knuste  
fint. Kista ble fuktet med limvann.  
Kullstøvet ble så drysset ut over kista  
med et dørslag og festet seg i lim-  
vannet. Kisten ble da sort.  
\[s. 4\]  
63 Antagelig omkr. 1910. Først for barn.

64 Nei - ukjent.  
65 Som underlag bruktes høvelspon.  
66 Puta ble også fylt med høvelspon.  
67 Ja, alle kjøper kisten ferdig nå. Som regel  
hvite.  
68 Ukjent at den døde skulle ha noe med seg  
i kisten.  
69 Nei.  
70 Kisten ble pyntet med myrtekranser o. l.  
71 Nei  
72 Nei  
73 Nei.  
74 Det var bare de som hjalp til med å svøpe  
og legge i kisten som møtte.  
75 Nei.  
76 Liket ble ikke lagt i kista før dagen før  
begravelsen, liket lå som oftest på  
låven, men hvis det var god plass,  
lå det inne.  
77 Vinduene og speilet ble dekket, men ellers  
ble ikke rommet pyntet.  
78 Når kisten stod på låven, ble det ikke  
pyntet der, unntatt hvis den skulle  
stå der under begravelsen. Da ble det  
pyntet med granbar.  
79 Det ble brukt barsaler hvor det ikke var  
låve, og liten plass inne.  
De ble laget på følgende måte: En tok  
slanke bjerkebusker, satte rotenden \[?fast/\]  
i jorda og bøyde toppene sammen og bant  
dem sammen slik at en fik en portal  
Utenpå bjerkene dekket en tett med gran-  
bar. Framsiden var helt åpen.  
\[s. 6\]  
80 Nei, barsal bruktes også om vinteren.  
81 Nei, det ble strødd fra låven, og ned på  
gårdsplassen hvor hesten stod.  
82 Ja.  
83 Hvis kista stod på låven, ble lokket lagt  
på om natta, men tatt av igjen under  
begravelsen. Stod det inne, ble en duk lagt  
over ansiktet.  
84 Bare et hvitt klede.  
85 Likduk.  
86 Grannene kom gjerne dagen før med kranser,  
og de så da på den døde.  
87 Ja - fra 1910.  
88 Ja, den døde blir nå ført fra hjemmet  
til kapellet samme dagen han døde. Slekt og  
naboer samles da i huset hvor det holdes en  
andagt. Men meget sjelden er det noen  
bevertning.  
89 Ja  
90 En gjorde minst mulig. Det skulle være stille.  
91 Ja, sørgetiden varte ett år.  
92 En skulle holde seg mest mulig i ro, ikke delta i  
fester med dans o. l.  
93 Sørgedrakten skulle være sort. Mennene  
hadde stive hatter (skalk) og enkelte hadde flos-  
hatter.  
94 Enken skulle være sortkledd og ha sort slør.  
95 Nei.  
96 Nei.  
97 Nei.  
98 Ikke noen på noen bestemt ukedag.  
99 Likferd bruktes før, nå begravelse.  
100 Det ble sunget der hvor liket stod.  
101 Loket var tatt av før.  
\[s. 6\]  
102 Nei, det ble ikke brukt noe åklede.  
103 Det ble brukt lys, de var plassert på et  
bord ved hode-enden.  
104 Det ble brukt to lys til alle.  
105 Hvis det bare bruktes små lys, ble de straks  
slukket. Var det store lys, ble de båret  
foran kisten.  
106 Det var to voksne menn som bar lysene.  
De ble båret (eller kjørt) foran likkisten. \[-helt\]  
107 De ble båret foran helt til kirken og til  
graven.  
\[Det bruktes to like store dreidde, sortlakerte lysestaker. Til dem hørte sort-  
lakerte blikkskjold med groteske figurer av "mannen med ljåen".  
På dette skjoldet var navn og årstall for den døde skrevet med gullbokstaver.\]  
108 De ble satt på alteret.  
109 Nei.  
110 Har ikke hørt noe om våkenatten eller lignende.  
111 Ukjent  
112 Nei -  
113 Liksalmene ble sunget langtrukket.  
114 Ved enkelte anledninger.  
115 Etter at den sist ansatte soknepresten kom hit  
116 Ofte læreren i kretsen som sang ut.  
117 Nei.  
118 Bortfaller.  
119 Det var naboer eller kjente.  
120 Ja.  
121 De nærmeste bærer nå.  
122 Med fotenden først.  
123 Nei.  
124 Nei - ukjent  
125 Ja.  
126 Nei, den ble båret til likhesten.  
127 Nei. ingen skjenk  
128 Nei, de ble med til kirken  
129 Alle som var i huset fulgte med til kirken.  
130 Kan ikke huske annet enn at kvindene fulgte  
med til kirken  
\[s. 7\]  
131 Det har alltid vært ærefullt å ha stort  
likfølge. Før var det spørsmål etter hvor mange  
hester det var.  
132 Det var satt granbusker ved utgangsdøren  
og utover tunet. Noen brukte å brekke toppen  
på buskene. Hakket bar var strødd så langt  
det var satt opp granbusker. Ved utgangen  
av tunet var reist en æresport.  
133 Der hvor veien gikk fra begravelsesgården  
inn på naboeiendommen, hadde naboen  
satt opp granbusker og strødd med bar,  
men sjelden ellers langs kirkeveien.  
134 Ja, vanskelig å si når det kom i bruk.  
135 Naboer, slekt og venner og ved hus langs kirkeveien.  
136 Nei, det er sjelden.  
137: I tilfelle var det når følget var reist tilbake.  
138 Ja. Det er det vanlige.  
139 Nei  
140 Nei, ingen vinket.  
141 Ukjent.  
142 Nei.  
143 Nei.  
144 Nei, den skulle ikke settes på bakken.  
145 Kisten ble satt like på vognen - uten underlag.  
146 Ja, svart hest hvis det var råd å få.  
147 Nei  
148 Ja.  
149 På hjemveien kjørtes i trav, men ingen kappkjøring.  
150 Snekkeren som hadde gjort kista, kjørte til kirken.  
151 Ja, kjøreren gikk.  
152 Nei.  
153 Her kjørtes over alt.  
154 Nei - ukjent  
155 Nei, ikke hørt snakk om det.  
156 De som bar kisten ut, løftet den av og satte den på krakker.  
\[s. 8\]  
157 Ikke i kirken, men ved kirken.  
158 Kommunen.  
159 De samme som bar den ut av huset hjemme  
160 Nei.  
161 Ja.  
162 Nei.  
163 Nei.  
164 Ja, klokkeren og læreren som hadde sunget ut.  
165 Nei  
166 Ja.  
167 Her har vært graver fra første halvdel av forrige århundre  
168 Han kaltes graver'n.  
169 De pårørende sørget for det i forveien.  
170 De som bar, kastet graven igjen. Graveren  
hadde ikke noe med det.

171 Nei.  
172 Det var nok for at den døde ikke skulle "gå igjen"  
173 Ja, det var vanlig. Jordfestelsen ble foretatt  
etter prekenen søndag.  
174 Gravene ble torvsatt og pyntet med blomster.  
175 Til jul, pinse, 17 mai og lignende fest-  
dager pynter folk gravene ekstra.  
176 Antagelig gjorde han det, i hvert fall i manns minne.  
177 Husker en som hadde druknet og som  
ble løftet over muren.  
178 Nei.  
179 De ble begravd der hvor de ble løftet over -  
like inntil muren.  
180 På vanlig måte.  
181 Ingen ble lagt i kirkegårdsmuren, men for  
tidlig fødte barn ble lagt i graven sammen  
med en voksen.  
182 Her bruktes likferd.  
\[s. 9\]  
183 Det en beamann i hver grend.  
184 Det var forskjell på bearlaget ved begravelser  
og bryllup.  
185 Nei  
187 Høytidelig og alvorlig. Han hadde en bestemt  
formel, men ordlyden er glemt.  
188 Nei, det var ikke skikken.  
189 Fra ca 1885 begynte en med bedebrev.  
190 En dag  
191 Det var vanlig med 5 måltider.  
192 Nei (ikke hverdagsmat)  
193 Nei, ingen forskjell på gift eller ugift  
194 Ja, på begravelsesdagen var de nærmeste  
slektninger fri.  
195 Ja, arbeidet stanset.  
196 Her ble sendingene (kranser og fønn)  
sendt til begravelsesgarden dagen i forveien  
197 Ingen bestemt gikk med sendingene.  
Som regel var de sortkledde.  
198 Ja, det var bevertning.  
199 Nei, bare smøret. Det skulle formes.  
Små smørkuler ble lagt rundt og oppe på toppen av smørstykket.  
200 Hel sending var: 6 brød (kakur) sukker-  
brød og smør (ca 1 kg)  
Har ikke hørt snakk om halv sending.  
201 Kan ikke huske flere dagers gravøl her.  
202 Til middagen servertes akkevitt, etter  
middagen pjolter så mye de ønsket.  
Det hendte at enkelte ble synlig beruset.  
203 Sendingen holdt seg lengst ved gravøl.  
204 I eldre tid var det både sending og  
krans. Siden ble det bare krans.  
\[s. 10\]  
205 Nei, det var før vår tid de begynte å sende kranser.  
206 Kransen ble laget hemme. Den ble laget  
av villapal og tyttebærris. Om vinteren  
av granbar. Små kranser ble laget av myrt  
helst med en kalarose eller lignende.  
207 Ja, antagelig omkr. 1915, da en fikk blomsterforretning.  
208 I eldre tid ble kransen fra de pårørende  
begravd med kisten. Nå ikke.  
209 De ligger på gravstedet til de tørker. Senere  
brent opp.  
210 Det serveres middag eller kaffe og smørbrød  
ikke alkohol.  
211 Ja, det er det vanlige.  
212 I lokalavisen "Øvre Smaalenene" averteres dødsfall  
første gang i 1907.  
Se forøvrig svar på spørreliste nr 49  
Kyrkjeleg folkelivsgransking.

Vennligst logg inn for å starte transkripsjon

Transkriber ein tilfeldig Førre Neste